«Jeg må rose Erna Solberg for hva vi har fått til i kampen mot arbeidskriminalitet», sa LO-leder Gerd Kristiansen da den første strategien mot arbeidslivskriminalitet ble lagt frem i 2015.
Mandag forrige uke la regjeringen frem nok en revidert strategi. Det er nødvendig. Ikke fordi norsk arbeidsliv er dårlig generelt, men fordi useriøse og kriminelle aktører er tilpasningsdyktige.
Det er påfallende at organisasjonen bare fremhever kritikk, og sjeldent snakker om alt som gjøres i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Spesielt merkelig er det når de ikke engang viser vilje til å anerkjenne egne gjennomslag.
La meg ta et eksempel. Jeg er enig i at flere arbeidslivskriminelle må straffes. Det er forståelig at LO er utålmodige her. Men da er det pussig å ikke nevne at strategien har to tiltak som dreier seg om nettopp straffesporet.
Det første er å heve straffenivået for brudd på arbeidsmiljøloven fra 3 til 5 år. Det andre er en levering på et innspill som kom direkte fra LO, nemlig å lage et skikkelig lovverk mot lønnstyveri.
Innspillet om å gjøre lønnstyveri straffbart mottok jeg for ett år siden. Høringen er nå ferdig og lovforslaget er på vei til Stortinget. Dette er kamp mot arbeidslivskriminalitet i praksis.
Det hadde nok også LO erkjent om de hadde vært mer opptatt av å fremme den faktiske saken og mindre opptatt av å sverte regjeringen.
Det er fortsatt problemer vi skal løse og det er stadig behov for nye virkemidler. Nå er jeg for eksempel opptatt av at de nødvendige hjemlene for deling av opplysninger mellom etatene som samarbeider i a-krimsamarbeidet kommer på plass.
Justisministeren har forsikret meg om at dette skal løses i løpet av våren.
Kriminelle må bli tatt og straffet på en rask og effektiv måte. Politiet og påtalemyndigheten skal prioritere lovbrudd som er av alvorlig karakter eller som ikke kan sanksjoneres tilstrekkelig gjennom forvaltningssporet.
La meg være tydelig; politiet skal selvsagt ha hjemlene de trenger for å delta i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet.
Politidirektoratet ser på om det faktisk er behov for nye hjemler, og i så fall vil regjeringen selvsagt følge opp.
Innsatsen mot useriøse aktører er styrket med over 100 millioner kroner siden 2015. Markedet for kriminelle aktører skal være så lite som mulig. Tallene tyder på at det går i riktig retning.
Andelen forbrukere som sier de har kjøpt svart arbeid er mer enn halvert siden 2009, og vi jobber med nye virkemidler for å hjelpe offentlige og private innkjøpere å velge seriøse leverandører.
Vi får på plass godkjenningsordninger i bransjer som bærer preg av useriøsitet og vi gir etatene nye verktøy for å slå hardt ned på skurkene.
Les kronikken:
