Hopp til innhold
Kommentar

Fornuft og følelser

Det er både politiske argumenter og sterke følelser i sving i dagens avstemning i Skottland. For noen er det som å bo i en kruttønne.

Ung jente med skotske farger

Forrige uke viste en meningsmåling for første gang at det var flertall for løsrivelse i Skottland. I dag faller avgjørelsen. Illustrasjonsfoto fra et arrangement i Glasgow.

Foto: DYLAN MARTINEZ / Reuters

Det kom som et sjokk da Det skotske nasjonalistpartiet SNP vant rent flertall i det skotske parlamentet i 2011. Sjokket var kanskje størst for SNP selv. Ikke siden Skottland fikk selvstyre i 1999 har det vært rent flertall i parlamentet i Holyrood. Og det ligger i navnet at Det skotske nasjonalistpartiet arbeider for en skotsk nasjon. Et sentralt valgløfte var å avholde en folkeavstemning om uavhengighet. Flertall forplikter.

Enkelte mente førsteminister Alex Salmond ble tatt på senga av oppslutningen. At han egentlig ikke var så opptatt av uavhengighet, men at han nærmest ble tvunget til å sette i gang det arbeidet som avsluttes i dag.

For i dag svarer skottene ja eller nei til spørsmålet: Bør Skottland bli en selvstendig nasjon?

FØLG AVSTEMNINGEN: NRKs samleside

Har gitt alt

Det skal han ha: Salmond har gitt alt. Og han har klart å snu stemningen. Da avtalen med den britiske regjeringen om en folkeavstemning ble undertegnet for to år siden, var omkvedet at det aldri i verden blir flertall for løsrivelse. Nå viser målingene så godt som dødt løp. Ingen tør spå utfallet.

Enkelte mente førsteminister Alex Salmond egentlig ikke var så opptatt av uavhengighet.

Gry Blekastad Almås

I en småby utenfor Glasgow sitter et pensjonert ektepar og frykter et ja. De har investert både pensjonen og sparepengene i fond i England. Hva skjer med dem hvis Skottland blir en selvstendig nasjon og landet får en egen valuta?

Valutaspørsmålet er bare ett av flere ubesvarte spørsmål for velgerne.

Engelskmenn ønsker ikke å dele pundet sitt med et selvstendig Skottland, viser undersøkelser. Det er heller ingen automatikk i at Skottland blir medlem av EU eller Eurosamarbeidet, så hva da? Ekteparet utenfor Glasgow frykter devaluering og at sparepengene deres skrumper inn hvis Skottland går ut av den britiske unionen.

LES OGSÅ: Kan Skottland bli det nye Norge?

Er den skotske oljen nok?

Dessuten lurer de på hvordan Skottland skal finansiere alle de godene de setter sånn pris på. Høyere utdanning er gratis i Skottland i motsetning til i England, det samme er reseptbelagte medisiner, synskontroller og parkering på sykehusene. For å nevne noe. Vil den skotske oljen kunne klare å finansiere alt dette? I så fall hvor lenge?

Førsteminister Alex Salmond avfeier disse usikkerhetsmomentene. «Jeg tror ikke noen seriøst mener at dette landet ikke klarer å styre sin egen økonomi», sa han tirsdag denne uka. «Skremselspropagandaen faller for døve ører. Dette er en enestående mulighet» fortsatte han. Once in a lifetime.

Gunstig tidspunkt for avstemning

Alex Salmond går for å være en av Storbritannias mest begavede politikere. Han er lett å like, med sin positive, åpne og humoristiske stil. Førsteministerens velgerappell er kanskje en av grunnene til at ja-siden har tatt innpå i meningsmålingene. Men kanskje er det også et utslag av hans strategi.

Å være uenig i skattepolitikken er en ting, å stemme ja til selvstendighet er noe som vil påvirke det skotske folk for alltid.

Gry Blekastad Almås

Tidspunktet for folkeavstemningen er langt fra tilfeldig. I år har skottene feiret 700-årsjubileet for slaget ved Bannockburn, en avgjørende skotsk seier i uavhengighetskrigen mot England. De OL-lignende Samveldelekene ble i sommer holdt i Glasgow. Begge disse begivenhetene var noe man regnet med ville øke den skotske identitetsfølelsen, og dermed kanskje føre til en tro på selvstendighet.

LES OGSÅ: Det er et skotsk eventyr

Mer og mer aggressive

Så er det fornuft eller følelser som får mange skotter til å stemme ja til uavhengighet?

Det pensjonerte ekteparets datter er, som sine foreldre, bekymret.

Selv bor hun i London og er derfor uten stemmerett ved folkeavstemningen i dag. Hun mener at mange nå lar følelsene ta overhånd. Skottland skiller seg fra England både sosialt, økonomisk og politisk. Mange stemmer ja som en protest mot mye av det den konservative britiske regjeringen står for. Men å være uenig i skattepolitikken er en ting, å stemme ja til selvstendighet er noe som vil påvirke det skotske folk for alltid. Det er det mange som ikke tenker på, mener hun.

De siste ukene har hun lagt bånd på seg. Det er bare så vidt hun klarer å la være å kommentere statusoppdateringene til sine skotske venner på Facebook. Hun beskriver det som en bølge av følelser som blir mer og mer aggressive, og med argumentasjon som ikke henger på greip.

Som å bo i en kruttønne

Et eksempel er foreldrenes naboer. Det pensjonerte parets naboer er arbeidsløse og bor i et hus regjeringen i Westminster i praksis betaler for. De mottar trygd fra den samme regjeringen og har gjort det hele sitt liv. De har aldri hatt betalt arbeid. I vinduet henger et stort ja-banner. De føler tydeligvis at det er resten av unionen sin skyld at de ikke har lyktes.

Det er liten tvil om at for mange skotter er avstanden til Westminster stor. Misnøyen med beslutninger som tas 650 km lenger sør, er reell.

Gry Blekastad Almås

For naboene som vil stemme nei, er det som å bo i en kruttønne som er klar til å eksplodere når resultatet blir klart.

Men det er liten tvil om at for mange skotter er avstanden til Westminster stor. Misnøyen med beslutninger som tas 650 km lenger sør, er reell. Mange tror på Salmonds forsikringer om at skottene er bedre i stand til å ta riktige avgjørelser for seg selv.

HØR OGSÅ: Urix-reportasje om avstemningen

Mye har endret seg i innspurten

Forrige uke viste en meningsmåling for første gang at det var flertall for løsrivelse. Den ble riktignok justert av de neste målingene, som ga et nei-flertall, men et veldig knapt sådant. Partilederne i London kastet seg rundt og fant veien til Skottland for å sikre flere nei-stemmer. Så sent som tirsdag denne uka sto de tre sammen og lovte Skottland mer makt hvis de stemte nei til løsrivelse.

Det er så mye som har endret bildet i sluttspurten, at noen av de 800 000 som har forhåndsstemt nå ønsker å endre sin stemme.

Man kan si at ja-siden allerede har vunnet. Blir det ikke et selvstendig Skottland, blir det økt selvstyre.

Gry Blekastad Almås

Det er et par spenningsfaktorer til ved denne folkeavstemningen. For første gang får 16- og 17-åringer stemmerett. Ungdom ønsker seg, naturlig nok, en best mulig fremtid. Ser de den for seg i et selvstendig Skottland eller i et forent kongerike?

Dessuten er det mange som fram til i dag ikke hadde bestemt seg. Kanskje fordi de føler seg skotske og er stolte av det. Kanskje er de heller ikke veldig begeistret for den britiske politikken. Men noe holder dem igjen. Jeg tror den usikkerheten vil få mange til å lande på at «man vet hva man har, men ikke hva man får». I så fall blir det nei til et selvstendig Skottland.

Ja-siden har allerede vunnet

På den annen side kan man si at ja-siden allerede har vunnet. Blir det ikke et selvstendig Skottland, blir det økt selvstyre.

Den skotske kvinnen i London føler seg uansett som en taper. Så lenge hun ikke bor i Skottland, får hun ikke stemme. En franskmann bosatt i Skottland, kan stemme, men ikke hun. Noe hun gjerne skulle ha gjort. Av hensyn til sine barn igjen. De er forvirret. Av identitet er de skotske, men bostedet er engelsk.

Nå trenger 9-åringen nytt pass, men må vente. For er hun britisk eller er hun skotsk?

I morgen tidlig vet hun svaret.