Hopp til innhold
Kronikk

Fordommene mot uvanlige navn

Det hjelper ikke at vi er helnorske, når etternavnet klinger fremmedartet. Bør barna mine skifte for å slippe ulempene?

Terje Stepaschko

Det er meningsløst å sortere mennesker på grunnlag av navn, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Hanne Stepaschko

Jeg heter Terje Stepaschko, jeg er 58 år og er født og oppvokst på Manglerud i Oslo. Faren min er fra Oslo og moren min fra Vadsø. Derfra går det linjer til blant annet Gudbrandsdalen og Vestby.

Stepaschko kom inn som familienavn med en oldefar på slutten av 1800-tallet. Grenen med Stepaschko var syltynn og forsvant før min tid. Mine fire barn heter også Stepaschko, men navnets opprinnelse blir et stadig svakere ekko fra fortiden.

For mine barn kan det være hensiktsmessig å bytte til et annet etternavn for å unngå misforståelser og uheldig forskjellsbehandling. De opplever dessverre at navnet gir ulemper.

Navn er en dårlig knagg for usunne stereotypier.

Det er litt kjedelig for sønnen min å bli kalt inn på personalkontoret fordi personalsjefen skal sjekke om han har arbeidstillatelse.

Det føles som en ulempe når du har søkt på om lag 50 deltidsstillinger ved siden av studiet uten noen tilbakemeldinger, men blir innkalt til flere intervjuer så snart søknaden sendes med morens etternavn.

Det er overraskende å bli oppringt i en undersøkelse som kartlegger om du er integrert i samfunnet. Du får en fornemmelse av at etternavnet kan være et problem. At det kan ha sneket seg inn noen nedlatende holdninger overfor østeuropeere i Norge, er selvfølgelig et enda større problem, men mitt innlegg handler kun om navn.

Selv er jeg ikke direkte berørt av rasisme og diskriminering. Den historien tilhører andre.

Min historie handler om at folk forbinder navnet med en fremmedhet som står i grell kontrast til en norsk identitet. Siden stadig flere norske borgere havner i denne kategorien, bør vi muligens jobbe litt ekstra med vår tilnærming til navn.

Vi har ikke tatt skikkelig inn over oss at navnefloraen i Norge er endret.

Det er ikke mulig å lese personer ut ifra et navn. Det gjelder selv om navnet er fremmedartet.

Det norske fellesskapet svikter sine egne når navn blir fremmedgjørende. Mentalt bør vi derfor utvide den norske navnefloraen, slik at den innbefatter alle navn. Derfra er det mulig å nøste seg frem til de personlige og faglige egenskapene som søkes, f.eks. ved nyansettelser eller fordeling av verv.

Fekteren Bartosz Piasecki skrev norsk idrettshistorie og fikk flyttet Dagsrevyen. Nyheter formidles av ypperlige journalister som Rima Iraki og Kadafi Zaman. Kamzy Gunaratnam er varaordfører i Oslo. Mohamed Elyounoussi herjer på landslaget i fotball.

Nina Witoszek bidrar med sylskarpe analyser av samfunnet. Skuespilleren Bartek Kaminski kommer nærmere Peer Gynt enn de fleste andre nordmenn. Forfatteren Zeshan Shakar har funnet drabantbyens generelle puls -og Abid Raja er overalt.

Det er noe litt fremmedartet over disse navnene, og i mangel av sikker kunnskap kunne vi jo trodd at de bare er på besøk, at de ikke skal ha de samme rettigheter som de fastboende, eller at de ikke kan fungere på samme nivå som de som har tradisjonelle norske navn.

Det burde ikke være noen hemmelighet at dyktige personer i Norge har navn i alle varianter. Navn forteller ingen verdens ting om prestasjonsevne eller mulighet til å fungere i ulike sammenhenger.

Det er overraskende å bli oppringt i en undersøkelse som kartlegger om du er integrert.

Rasisme, fordommer og diskriminering har mange fasonger. Jeg tror en utløsende faktor kan være at vi ikke har tatt skikkelig inn over oss at navnefloraen i Norge er endret.

Vi bør arbeide med holdningene våre og årsakene til at vi i det hele tatt føler at vi kan heve oss over personer fra andre deler av verden. En start kan være å innse at navn ikke sier noe som helst om evnen til å bidra på linje med personer som heter Hansen eller Solberg.

En nøytral lesing av navn er ikke nødvendigvis lett, men vi bør vel klare å jobbe oss bort fra en fordomsfull tilnærming.

Det er meningsløst å sortere mennesker på grunnlag av navn, men den sorteringen forsvinner neppe om vi ikke aktivt motarbeider en iboende trang til å ta avstand fra fremmedhet.

Det gjør vi ved å omklassifisere det fremmede til noe vi kan identifisere oss med. Det gjør vi fordi den motsatte tilnærmingen er i strid med det du ville ha ment om du hadde hatt bedre kunnskap.

For mine barn kan det være hensiktsmessig å bytte til et annet etternavn.

Det er bare å gi seg selv litt tid, så forstår du at navn er en dårlig knagg for usunne stereotypier. Her kan du eventuelt ta en ny titt på navnene ovenfor, og selv lage listen mye, mye lenger.

Livet er vrient for alle, og jeg har full forståelse for at mange ønsker å bytte navn for å slippe en mulig merbelastning. Hvorvidt det også er ønskelig at alle norske navn skal bevege seg mot en felles navnetradisjon, fornorskes eller byttes ut, er et mer åpent spørsmål.

For meg er Stepaschko uansett helnorsk. Det har vært i bruk i Norge i generasjoner. Jeg tror det er fra Eidsvoll.