Hopp til innhold
Kronikk

Forby atomvåpen, stopp katastrofen

Det er skremmende at ingen stater har tatt større ansvar for å hindre en ny atomvåpen-katastrofe. Dessverre synes den norske regjering å støtte status quo.

JAPAN-US-NUCLEAR-HISTORY-WWII-HIROSHIMA-ANNIVERSARY

6.august 1945 slapp USA atombomben over Hiroshima. Til sammen anslås det at 140.000 mennesker var døde i byen innen utgangen av desember. - Nå må Norge ta ansvar for at noe lignende ikke skjer igjen, mener kronikkforfatteren.

Foto: HIROSHIMA PEACE MEMORIAL MUSEUM / Afp

Ingenting, bortsett fra stillhet og ødeleggelse.

Røde Kors-delegat, Hiroshima, august 1945

Den internasjonale Røde Kors-komiteen var den første nøytrale aktøren som ankom Hiroshima etter at atombomben falt. Telegrafmeldingen til hovedkontoret i Genève lød slik: «Byen er utslettet, 80 prosent av sykehusene er ødelagte eller sterkt skadde; undersøkte to akuttmottak, forholdene umulige å beskrive.»

6. august markeres det over hele verden at en atombombe utslettet Hiroshima by for 70 år siden. Det som er skremmende at ingen stater har tatt større ansvar for å hindre at det skjer igjen.

I dag vet vi mer enn noensinne om både de kortsiktige og langsiktige konsekvensene, og vi vet mer om risikoen for at atomvåpen igjen vil bli tatt i bruk. Vår fremtidige trygghet skapes kun gjennom å fjerne atomvåpentrusselen. Dessverre synes den norske regjering å støtte status quo istedenfor å arbeide for et forbud mot våpenet.

Ingen reelle initiativ

Dommedagsklokken står i dag tre minutter før midnatt. Forskere sier at vi ikke på 31 år har vært nærmere den uopprettelige katastrofen. Det er naivt å tro at de fem atomstatene USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia selv vil gå i bresjen for en total nedrustning. Siden 1968 har de gjennom ikke-spredningsavtalen (NPT) vært forpliktet til dette, men i løpet av disse 45 årene har de ikke tatt noen reelle initiativ.

Vår fremtidige trygghet skapes kun gjennom å fjerne atomvåpentrusselen.

Sven Mollekleiv

Den såkalte «steg for steg»-tilnærmingen til en atomvåpenfri verden som fremheves som den eneste realistiske veien, er på 45 år resultatløs. Derfor er verdenssamfunnets trygghet avhengig av at andre stater tar initiativ og legger press på atomstatene.

Norge spilte en sentral rolle i prosessene som førte til forbudene mot antipersonellminer og klaseammunisjon. Vi er blant statene som har så stor humanitær tyngde at det vil legge det politiske presset som er nødvendig for at det umulige skal bli mulig. Paradokset er at manglende aktiv støtte fra Norge til et forbud bidrar til å legitimere atomstatenes posisjon.

Vil påvirke hele verden

En begrenset atomkrig på den andre siden av kloden vil også ramme Norge. Miljøkonsekvensene, blant annet i form av temperaturfall, vil over hele verden dramatisk påvirke mulighetene til å drive landbruk. For innbyggerne i området som er direkte rammet av en atomvåpeneksplosjon, varer konsekvensene over tiår og generasjoner.

Japan Røde Kors driver to sykehus som gir assistanse til ofrene i Hiroshima og Nagasaki. 200.000 overlevende er fortsatt i live, og bare det siste året har over 10.000 mennesker fått behandling for senskadene. Gjennom de 70 årene som har gått siden bombene falt har de sett økede nivåer av leukemi og kreftformer hos de som overlevde, og det er ventet at nye sykdommer vil ramme i årene som kommer. Spesielt urovekkende er de genetiske skadene hos barn som ikke selv ble utsatt for stråling.

Åpner for bruk

Det faktum at våpenet i all hovedsak rammer sivile og ikke militæret, er hovedårsaken til at enhver tenkelig bruk vil være i strid med internasjonal humanitær rett. Til tross for dette åpner en rekke stater for bruk, enten gjennom eksplisitte trusler eller militære doktriner.

Det finnes ingen terrorbalanse mot ikke-statlige aktører som ISIL, Boko Haram eller Al-Quaida.

Sven Mollekleiv

Grunnen til at mange stater fortsatt anser det som akseptabelt å true med bruk, er trolig at det ikke ennå finnes en internasjonal avtale som forbyr dem. En samlet Røde Kors-bevegelse – 189 nasjonale Røde Kors og Røde Halvmåne foreninger – har derfor appellert til verdens stater om umiddelbart å iverksette forhandlinger om en avtale som forbyr bruk og avskaffer atomvåpen.

Etter Røde Kors sitt syn er det ikke en motsetning mellom andre forpliktelser Norge har, herunder som som NATO-medlem, og det å arbeide for en juridisk bindende avtale som forbyr atomvåpen. Målsettingen om en verden uten atomvåpen ble også støttet av NATO toppmøtet i Lisboa i 2010.

Annerledes trusselbilde

Røde Kors er blitt beskyldt for å være naive når vi ber om total nedrustning i et verdensbilde med tydelig maktspenning. Vi mener det er naivt å tro at atomvåpen ikke igjen vil bli tatt i bruk om verden ikke begrenser og til slutt fjerner trusselen de utgjør.

Det totale trusselbildet i dag er veldig annerledes fra det under den kalde krigen. Det finnes ingen terrorbalanse mot ikke-statlige aktører som ISIL, Boko Haram eller Al-Quaida. Trusselen de utgjør kan aldri stanses av atomvåpen, men et atomvåpen på avveie og i deres hender er et scenario vi ikke tør tenke.

Følg NRK Debatt på Facebook

Trenger norsk støtte

Fra Røde Kors’ perspektiv handler ikke et forbud mot atomvåpen om at enkelte land ensidig skal kvitte seg med sine våpen, men om hvilke kjøreregler som skal gjelde i det internasjonale samfunnet. En avtale som forbyr atomvåpen vil stigmatisere bruk og trusler om bruk, styrke ikke-spredningsregimet, og legge grunnlaget for fremtidig nedrustning.

Stortingsflertallet gav 12. juni en klar støtte til et forbud mot atomvåpen.

Sven Molleklevi

Stortingsflertallet gav 12. juni en klar støtte til et forbud mot atomvåpen, men ønsket ikke å instruere regjeringen siden det ikke er presedens for dette i utenriksspørsmål. Stortingsflertallet representerer likevel en klar folkevilje som regjeringen ikke kan ignorere.

Norsk støtte til et forbud vil være med å avverge at Røde Kors-delegatens beskrivelse av Hiroshima i august 1945 – «ingenting bortsett fra stillhet og ødeleggelse» - blir en beskrivelse av vår felles fremtid.

Se dokumentarer om atomvåpen i NRKs nett-TV