Hun sa det så bastant og oppriktig. Fra hennes ståsted langt til venstre for Venstre. I SV. Et parti som deler mye av Venstres miljø, asyl og fattigdomspolitikk. På samme måte som Venstre deler mye av Frps liberalisme. Fra begge ytterpunkter i norsk politikk, og ikkke minst fra utsiden av det politiske miljø, har man sett med undring på summen av Venstres meningsprofil.
«Man trenger bare to Venstre-folk i et rom for å ha tre meninger representert», sier folk. Så ler de litt.
Samarbeidsavtale med regjeringen
For første gang har Venstre nærmest fått formalisert sin rolle som "For og mot"-parti. Venstre er både for og mot sittende Høyre-Frp-regjeringen. Gjennom en avtale med regjeringen signert i stortingsbyggningen.
Dermed får Venstre låst regjeringen til ikke å åpne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeutvinning. Samtidig som de har full mulighet til å hamre løs på den samme regjering for ikke å garantere full elektrifisering med kraft fra land på olje- og gassfeltene på Utsirahøyden. Venstre slipper å kompromisse på møterom i regjeringskvartalet, men kan utbasonere sine små og store krav og seire i pressemeldinger og tv-intervju. Venstre må ikke ta ansvar for en helhet, men kan ta æren for gjennomslag.
Det er selvsagt perfekt for Venstre å kunne være for det de er for og mot det de er mot. Enn så lenge!
Vanskelig i lengden
Akkurat nå er denne posisjonen mulig. Når Høyre-Frp-regjeringen legger frem sitt første budsjett til høsten ser man verdien. Fortsatt tillit de fire ikkesosialistiske partiene mellom viser effekten på sikt. Oppslutningen i lokalvalget kan indikere et slags utbytte.
Venste og KrF skrev under en avtale med Høyre og Frp om samarbeid, da det ble klart at de fire partiene ikke ville i regjering sammen.
Foto: Åserud, Lise / NTB scanpixMen når man kommer til stortingsvalgkampen i 2017 vil for og mot-standpunktet igjen bli vanskelig for Venstre. "Vi er for og mot regjeringen" er en dårlig plakat. "Regjeringen er ikke god nok, men de som er mot regjeringen er for ille" er et krevende budskap i en tv-debatt.
Dermed kan Venstre bli et regjeringsparti før stortingsvalgkampen. Hvis den borgerlige tilliten, faktiske gjennomslag, og partimessig oppslutning tilsier det. Det kan ikke utelukkes, for å si det forsiktig.
Derfor er dagens landsmøtetale fra Venstre-leder Trine Skei Grande en nyttig innblikk i hvordan partiledelsen tenker rundt hvilket handlingsrom Venstre nå har skaffet seg.
Viste og utnyttet handlingsrommet
Heldigvis skjønner de nær 400 liberale individualistene i landsmøtesalen at de må klappe, hoie og vifte med "TRINE<3"-, "Folk først"- og "Venstre"-plakatene i flokk når partilederen entrer talerstolen. Det blir best på tv slikt.
Salen klappet i takt til Lofoten-seier og kontantstøttefjerning, lo av Tybring-Gjedde-sitering og nikket til formaninger til regjeringen. At Grande allerede tre år før neste programbehandling forskutterer at partiet må gå fra å støtte kontantstøtten til å ønske å avvikle den på sikt, er overraskende. I inneværende partiprogram og avtalen med regjeringen støtter Venstre kontantstøtten. Så i denne saken er Venstre (plutselig) mot regjeringen og ikke minst samarbeidsvennene i KrF.
SE OGSÅ: Skei Grande rørt til tårer av egen tale
Den grønne tråden i talen var likevel nettopp å vise og bevise at Venstres mellomposisjon er best. Nå. Hun viste dem hvordan partiet har brukt handlingsrommet sitt i saken om Statens Pensjonsfond Utland (SPU) og kullselskaper. Om hvordan Venstre kan bruke pekefingeren mot regjeringen i sakene om klimalov og lærerløft. Hun la vekt på at Venstre er maktpolitisk relevante. At partiet kan utfordre den politiske tyngdekraften. At partiet kan og vil fremme forslag direkte fra Stortingets talerstol dersom regjeringen ikke lytter.
Pr nå er samarbeidsavtalen det som gir Venstre et maktmessig best utgangspunkt, overbeviste Grande salen om. Det er uansett naturlig at et politisk parti søker makt. På sikt kan det bety å gå inn i regjering.
Men det vil alltid være argumenter for og mot.
