Kronikk

Før flommen kommer

Det trengs nye tiltak for å ruste Norge for klimaendringene.

Biler under vann i Tvedestrand.

Vann- og avløpsnettet er ikke den mest synlige delen av Norges infrastruktur. Men du verden hvor godt det synes når nettet bryter sammen, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra Tvedestrand, der regnet øste ned 22.oktober i fjor og forvandlet veier, parkeringsplasser og folks hager til svømmebasseng.

Foto: Kristian Vabo / NTB scanpix

Myndighetene advarer mot ny storflom og forsikringsselskapene varsler rekordutbetalinger etter vannskader. NRK meldte forrige uke at Norges Vassdrags og Energidirektorat frykter ny storflom denne våren. Mye snø og fare for nedbør øker risikoen for en ny 100-års flom. Samme dag forteller NRK også at forsikringsselskapene betaler ut stadig større beløp i vannrelaterte skader.

Den årlige panikken

Begge er tydelige tegn på at Norge må forberede seg på varmere og våtere klima. Miljødirektoratet forventer at nedbørsmengden i Norge kan komme til å øke med 20 % de nærmeste tiårene. Allerede gjør overvann skade for mellom 1,5 og 3,5 milliarder hvert år, ifølge det offentlig oppnevnte Overvannsutvalget. Det tallet kan komme til å doble seg som følge av den globale oppvarmingen, sier utvalget i sin rapport.

Avløpsnettet er presset til bristepunktet.

Likevel er det langt mellom «nye ideer» og «bedre løsninger» for håndtering av overvann, flom og økt nedbør. Stortinget og regjeringen ber i hovedsak kommunene klare seg selv. I stedet for å tenke langsiktig og oppgradere infrastruktur og bygninger for å unngå framtidig skade, bryter det hvert år ut en flompanikk der sentrale myndigheter ber kommunene gjøre klar sandsekkene. Slik kan vi ikke fortsette å holde på.

Vann- og avløpsnettet er ikke den mest synlige delen av Norges infrastruktur. Men du verden hvor godt det synes når nettet bryter sammen, eller overvannet flommer inn i kjelleren.

Langsiktig og helhetlig plan

Norge trenger en helhetlig plan for å unngå overvannskader som følge av klimaendringene. Jobben som haster aller mest er å oppgradere et vann- og avløpsnett som allerede er presset til bristepunktet. Med mer nedbør kommer gamle ledninger og aldrende infrastruktur til å forsterke overvannsproblemene, særlig i byene.

Regjeringen og Stortinget har til nå toet sine hender og bedt kommunene ordne opp. Det holder ikke. I følge Norsk Vann er det behov for å investere svimlende 280 milliarder i oppgradering og vedlikehold av vann- og avløpsnettet fram mot 2040, bare for å opprettholde dagens standard.

Mange kommuner har ikke råd til å gjøre nødvendig vedlikehold.

Tenk helhet

Nå trengs den samme type helhetlig tenkningen i vann- og avløpssektoren som regjeringens tilnærming til veibygging. Skal vi hente igjen store etterslep raskt, må stat og kommune samarbeide – og friske midler skytes inn. Tre grep bør tas umiddelbart:

Staten må inn med midler til forskning og utvikling. Ny teknologi og mer kompetanse trengs skal Norge bygge et vann- og avløpsnett som håndterer mer nedbør og endret klima. Kompetansesenteret for vann som er under planlegging ved Universitetet i Ås er første etappe. Bransjen bør følge etter med midler og koordinert innsats.

Kommunen bør avkreves tettere samarbeid. Kommunale gebyrer betaler i dag for det meste av oppgraderingen i vann- og avløp. Innbyggerne bør forvente at kommunene klarer å samarbeide om gode løsninger som reduserer regningen og gir mer oppgradering for gebyr-kronene.

Staten bør etablere en nasjonal plan for oppgradering av vann- og avløpsnettet, som identifiserer de mest kritiske punktene og setter inn tiltak overfor kommuner som henger for langt etter. Tiden for stykkevis og delt oppgradering er forbi.

Hvert år bryter det ut en flompanikk.

Dyrere å vente

Å ruste Norge for klimaendringene vil bli krevende, og medføre betydelige investeringer. Noen vil sikkert mene at vann- og avløpsbransjen bare ber om flere skattekroner. Men vi ser at realiteten er at mange kommuner i dag ikke har råd til å gjøre nødvendig vedlikehold.

I lengden blir det dyrere å hvert år måtte reparere store skader, enn å gjøre jobben som trengs for å forebygge. Klimaendringene kommer.

Det er ingen grunn til å vente med å sette i gang arbeidet.

Følg NRK Debatt på Facebook