NRK Meny
Kronikk

Født med helsevesen på beina

Vi er best på ski. Med våre idrettsutøvere, deres støtteapparat og vårt enorme ønske om seier – hvorfor skulle vi ikke være best? Hvorfor har vi ikke samme innstilling til helsevesenet?

Kirurgisk inngrep på operasjonsstue på St. Olavs Hospital i Trondheim

'Vi har alle forutsetningene – personalet som jobber i helsevesenet er av ypperste kvalitet, politikerne har de beste intensjonene og vi har mye penger. Så hvorfor presterer ikke helselandslaget like godt som skilandslaget?' spør kronikkforfatteren.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Det norske helsevesenet er veldig bra. Ingen tvil om det. Vi er på topp ti i verden på det aller meste som kan måles, om ikke topp fem. Likevel, jeg mener målet burde være en overlegen førsteplass, på lik linje med forventningene vi har til ski-VM.

Vi har alle forutsetningene – personalet som jobber i helsevesenet er av ypperste kvalitet, politikerne har de beste intensjonene og vi har mye penger. Kunnskapen er tilgjengelig, og pasientene har relativt høy tillit til helsevesenet. Så hvorfor presterer ikke helselandslaget like godt som skilandslaget? Uavhengig av overordnet politisk ideologi kan noen paralleller trekkes til skisporten. Endringer kan gjøres for å gi pasientene i Norge et bedre liv.

La oss være der for pasientene

For det første må vi som helsepersonell få lov til å gjøre det vi er best til. Idrettsutøverne får bruke all sin tid til å bli bedre på ski. Jeg er lege, jeg ønsker å bruke all min tid på pasientene. Jeg ønsker ikke å sitte foran en skjerm og kategorisere pasienter i diagnoserelaterte grupper for å få mest mulig penger fra den innsatsstyrte finansieringen. Jeg ønsker ikke å ringe rundt for å finne en offentlig spesialist med ledig time som kan hjelpe pasienten min med å komme seg tilbake på jobb. Jeg ønsker heller ikke å krangle med NAV og HELFO. Jeg ønsker faktisk å bruke arbeidstiden min på pasienter, læring og et godt sosialt fellesskap.

Idrettsutøverne får bruke all sin tid til å bli bedre på ski. Jeg er lege, jeg ønsker å bruke all min tid på pasientene.

Jeg mener også at sykepleiere skal få lov til å pleie syke og forebygge sykdom, fremfor å bestille taxi og tørke opp spy. Det samme gjelder fysioterapeuter, ernæringsfysiologer og psykologer: La oss bruke tiden vår på det vi kan best. Det er det pasientene ønsker og trenger.

Vi trenger en IT-revolusjon

For å få mer tid til pasientene, er det blant annet nødvendig med en IT-revolusjon i helsevesenet. Vet du hva jeg må gjøre for å sende pasientsensitiv informasjon til laboratoriet på legevakta? Rulle et papir inn i en sylinderformet beholder som forsegles, legge den inn i et hull på veggen, aktivere et vakuum via en kode, før røret blir sendt gjennom halve sykehuset. Deretter må jeg ringe mottakeren og be ham ta imot forsendelsen. Dette er rørpost – det finnes og det brukes. Jeg mener ikke at pasientene skal få en Über fra legekontoret til Rikshospitalet når de har et hjerteinfarkt, eller at jeg skal sende deg attesten din på Snapchat, men pasientene fortjener en langt bedre flyt av informasjon.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook

Jeg har sittet på legevakten med en pasient som har fastlegen 100 meter unna, og ukentlige legetimer på sykehuset i samme bygg, men jeg har ikke tilgang til noe informasjon om vedkommende. Hvis pasienten da er dement, har pustevansker, store skader eller rett og slett ikke orker å gjenta samme informasjonen for femte gang, ser vi tydelig hvor tungrodd systemet kan være.

Det legges for mye vekt på økonomi

Vi som helsepersonell, samt pasientene selv og deres pårørende, må være mer delaktige i de viktige avgjørelsene. Avstanden fra pasienter og helsevesenet til politikken er for stort, og det forverres av et ledd med byråkrati i helseforetakene med besluttende styrer. En genuin forståelse for helsevesenet kan ikke læres, den må erfares. De fleste administrative rollene i skiforbundet er besatt av tidligere skiløpere, eller andre som har vært i skimiljøet hele livet.

Pasientvirksomhet er ikke butikkvirksomhet.

Sist men ikke minst: Det legges for mye vekt på økonomi i den kliniske hverdagen. Ingen av oss har kursbevis i kronerulling. Prioriteringshensyn og kostnadseffektive tiltak er viktige på befolkningsnivå, men for den enkelte pasient er det grundige medisinske avveininger som bør veie tyngst – koste hva det koste vil. Vi kan sette mål om antall liggedøgn på sykehus, ventetider på utredning og ønske om å overføre pasienter til lavere behandlingsnivå – men da tenker vi baklengs. Min pasient skal først få god behandling som er individuelt tilpasset. Så kan liggetid, ventetid og kostnader bli som det blir. Overskrider behandlingen et ønsket budsjett, må de fleste endringer gjøres på systemnivå fremfor i den enkelte klinikk. Pasientvirksomhet er ikke butikkvirksomhet.

Verdens beste helselandslag

Jeg foreslår ikke Marit Bjørgen som ny helseminister. Men jeg ber om at vi lærer av skisportens langsiktige suksess. Bjørgen smører ikke egne ski, hun ledes av tidligere skieksperter og er med på å bestemme strategier.

Og ja, hun har økonomiske rammer, men det er det siste hun tenker på når hun går på ski. Vi har verdens beste skilandslag, vi kan også få verdens beste helselandslag.