«Sauer er ålreite dyr». Vel voksne husker kanskje RVs landbrukspolitiske utsagn på 1980-tallet. Geiter er også ålreite dyr, særlig killingene (kjeene). Likevel avlives mer enn 20.000 killinger rett etter fødselen – og kastes. Tre og en halv millioner daggamle hanekyllinger lider samme skjebne.
HØR: Kronikkforfatteren i Ekko Helg på P2
Hvorfor er det slik?
Fra juletider og utover blir det født cirka 50.000 killinger her i landet. Disse blir skilt fra mora rett etter fødselen, og grovt sett sorteres avkommet i tre grupper: En tredjedel får leve opp for å erstatte gamle geiter som sjaltes ut. En enda mindre del blir omsatt som slakt. De resterende killingene, over 20.000, må bøte med livet den dagen de blir født. De blir avlivet med slag mot hodet, avblødd og deretter betraktet som avfall. Hvorfor kan ikke geitebonden fø på disse skapningene fram til slaktemoden alder?
Oppfôring av killinger krever plass, stell og fôr. Mange moderne geitefjøs er laget kun for produksjon av geitemelk. Det er ikke plass til å fôre opp alle killingene som kommer til verden på nyåret. Og om det var plass i fjøset, tar stell og fôring av killingene opp til to måneders alderen mye tid og omtanke. Tid er penger, og fôret (for det meste kumelk eller melkeerstatning) koster også penger.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
Fortjenesten til bonden blir liten – eller ingen. Og før kjøttet kommer i butikken, skal slakteriet, grossistleddet og butikkjeden ha sitt. Til sjuende og sist: Hva er forbrukeren villig til å betale? Det er snakk om en delikatesse. I butikken sies det at etterspørselen er liten. Ja, naturlig nok, siden varen sjelden kommer dit.
Samme skjebne for hanekyllinger og oksekalver
For å dekke etterspørselen etter egg, ser snaue sju millioner verpekyllinger dagens lys i løpet av ett år, hvorav omkring halvparten er hanekyllinger. De nyklekte kyllingene kjønnssorteres. Hanekyllingene har ingen verdi i eggproduksjonen, ettersom de ikke legger egg, og i motsetning til slaktekyllinger vokser verpekyllinger sent og gir lite kjøtt. Av økonomiske grunner avlives derfor disse hanekyllingene rett etter kjønnssortering, med gass eller en kvern, og blir til pelsdyrfôr.
Fra ulike europeiske land får vi nå høre at nyfødte oksekalver lider samme skjebne som våre killinger og hanekyllinger. I store moderne fjøs for melkeproduksjon er det ikke avsatt plass til oppfôring av oksekalver. Nyfødte oksekalver er derfor et brysomt «biprodukt». Noen bønder spesialiserer seg på oppfôring av okser forutsatt konsentrert kalving som gir store grupper kalver med samme alder. Likevel: Et stort antall nyfødte oksekalver passer ikke inn i dagens effektive melkeproduksjon, og de avlives den dagen de blir født.
Dyreetikk og samfunnsmoral
Dyr er levende medskapninger. I vår kultur tillater vi oss å bruke dyr til nytteformål. Dyr holdes på bås, i binger og bur for at vi skal få kjøtt, melk og egg. I avl og drift er effektivisering styrende for stadig billigere produkter. Produksjonen er lovregulert, blant annet i Dyrevelferdsloven.
Lovgivingen setter grenser, men de tøyes. Det aksepterte er ikke alltid akseptabelt, vil mange mene. Avliving av daggamle killinger og kyllinger, og nå også oksekalver i enkelte land, skjedde ikke i mine guttedager – i alle fall ikke på gården og i bygda der jeg vokste opp. Nå er det akseptert. Kravet om kostnadseffektivitet styrer.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Like bra som å leve noen måneder?
Settes de omtalte dyrene inn i en nøktern etisk ramme, kan en stille spørsmålet om det å dø som daggammel er like bra som å leve i noen måneder, eller år, for å bli et produkt etter vårt ønske. Det går godt an å argumentere for et ja på det spørsmålet.
Men ser en på dagens praksis i et samfunnsmoralsk perspektiv, kan det reises spørsmål som er vanskeligere å forsvare. Skal vi akseptere sortering med påfølgende ”bruk og kast” etter våre kortsiktige materielle mål og ønsker? Vil vårt syn på verdien av et dyreliv ha noen betydning for synet på våre medmennesker? Og kan vi forsvare en slik ressursforvaltning i et videre perspektiv?
Killingkjøtt til grillen
Synet på disse og lignende verdispørsmål i samfunnet varierer. Fløyene står langt fra hverandre. Økonomiske og økologiske tankesett danner motpoler. En stor tredje gruppe hevder at de er ukjent med problemstillingen og mangler følgelig synspunkter. Tja vel. Skal vi bare trekke dyna over hodet og godta rådende utvikling?
En god begynnelse er ofte å snakke sammen. Hvem føler seg kallet til å invitere aktuelle aktører for en dugnad? Et første, lettfattelig mål kan være å skaffe killingkjøtt til grillen sommeren 2016? Jeg så en stor annonse for killingkjøtt i dagspressen rundt påsketider. Er det noe på gang?
