Fødsel sett i et dyrepenishatteperspektiv

Folk hisser seg opp over at Gro beskriver sin fødselsopplevelse. Er det virkelig fortsatt tabu å snakke om fødsel og vaginaer? I 2014?

Sesongpremiere! Gro Harlem Brundtland og sønnen Knut, en amerikansk tv-serieskaper og Sveriges folkekjære poet, Kristina Lugn, kommer til Skavlan. Det gjør også hele Nordens danseband-konger Lasse Stefanz.

I en og samme Skavlan-episode synes folk at det var upassende landsmoder Gro Harlem Brundtland snakket åpent om fødselen av sønnen Knut og synes det var helt naturlig at dansebandartisten Lasse Stefanz snakket om en hatt laget av dyrepeniser. Se hele episoden over.

Guri Borch byline
Sosialkonsulent
Kronikkvignett Ytring

På fredagens Skavlan kunne vi se Gro Harlem Brundtland fortelle om en av sine fødselsopplevelser, noe hun gjorde med åpenhet og verdighet. Hun beskrev hvordan sønnen Knut skrek mens enda bare hodet var ute, om hvordan hun kjente skuldrene hans på vei ut og om hvor stor opplevelsen var.

Dette ble for sterk kost for mange av Twitters flittige brukere. «Fikk Gro fortalt om hemorroidene i svangerskapet også?» «Gudbedre», «Detaljbeskrivelser av en fødsel er upassende på #Skavlan», osv. Skavlan selv virket lettere pinlig berørt og spøkte med at man sikkert kunne finne enda flere detaljer i Gros bok, der hun også har beskrevet fødselen.

Er fødselshistorier virkelig så tabu i 2014? Er så mange så følsomme at de ikke tåler disse detaljene? Samtidig, i samme episode av Skavlan, sitter vi og hører på den svenske dansebandartisten Lasse Stefanz snakke om en hatt laget av dyrepeniser, uten at noen lar seg merke med det.

Manndomsprøven fødsel

Det hadde vært usigelig interessant om det var menn som fødte barn. Hadde vi ikke da sett og hørt tusenvis av beskrivelser av denne manndomsprøven, denne ultimate smerteopplevelsen, eller ville mennene la seg stoppe av redsel for beskrivelser av deres egne kjønnsorganer? Neppe. Menn kan snakke fritt om sex, peniser, det meste.

Er fødselshistorier virkelig så tabu i 2014?

Guri Borch

Kvinner som snakker offentlig om noe av det tøffeste en kropp kan gjennomleve, må imidlertid veie sine ord vel. Kvinners kropp skal ikke beskrives på denne måten. Vi skal ikke høre om skuldre som kommer ut av vagina, selv om dette skjer hver eneste dag hjemme hos folk og på sykehus i hele verden.

Selv om vi alle har kommet ut av en kvinnekropp, selv om vi alle har forårsaket et helt unik, kanskje skremmende, kanskje fantastisk opplevelse, trenger vi visst fortsatt Gro som banebryter –utrolig nok, på tross av at de fleste partnere er med på fødsler og i hvert fall kan betrakte det mødrene opplever.

Flere detaljer, takk

Fødsler burde i grunnen fått mye større oppmerksomhet. Vi burde hørt flere historier, flere detaljer: Hva kan gjøres for at alle kvinner skal få en god fødselsopplevelse? Faktum er at dette snakkes så lite om i det offentlige rom at de færreste vet hvilke faktorer som bør være til stede for at en fødsel skal bli best mulig.

Det hadde vært usigelig interessant om det var menn som fødte.

Guri Borch

Føderiket, tilknyttet Rikshospitalet, der jeg fødte mitt andre barn og der brukerscorene var skyhøye, ble nedlagt; tilbudet var for dyrt. Om vi snakket mer om de gode opplevelsene og hva som skal til for å få dem – kanskje ville vi da få bedre fødselstilbud landet over.

Penistilsyn

Se for deg at menns penis under og etter en fødsel trengte ekstra tilsyn, ekstra oppfølging. Ville ikke dette vies stor oppmerksomhet? Ville ikke menn overalt snu og vende på hvordan dette burde gjøres best mulig for å skåne penisen mest mulig?

Uten at noen ville kimse av det, akkurat slik en svensk dansebandartist kan snakke uforstyrret om penishatter, og slik menn ellers kan skryte i det uendelige av sine «manndomsprøver». Er det slik at en del kvinner og menn er redde for at kvinneligheten skal forsvinne dersom det snakkes for åpent om fødsler? Er kvinnelighet fortsatt det samme for mange som Helmer ønsket å se i sin Nora? Fugler føder ikke barn, kvinner gjør det.

Hvorfor protesteres det ikke mer?

Dersom penisen stod i fare for å få rifter eller for å spjæres opp, ville vi ikke snakket høyere om det? Ville ikke dyktige jordmødre stå høyere på agendaen, lønnes bedre, løftes? Dyktige jordmødre og trygghet er kjernespørsmål for mindre kompliserte fødsler. Kroppen reagerer faktisk fysisk på utrygghet, det vet jeg selv fordi jeg har studert mine egne partogrammer.

Vi burde hørt flere historier, flere detaljer.

Guri Borch

De færreste vet at når jordmor går ut av rommet, kan riene bli dårligere. Det skjedde meg, og jeg ante det ikke. Vaktskifte er ikke heldig for en fødende kvinne. Optimale forhold gir dessuten mindre smerte.

Jeg vil her kalle optimale forhold under en fødsel for Saken. Saken er fantastisk forebyggende, fordi den styrker opplevelsen og dermed også tida etter fødselen. Saken hadde nok hatt høyere prioritet (hvorfor har den det ikke nå?) om det var menn som fødte. Tankeeksperiment, javel, men se det bare for deg. Menn som tok til takke med spjæret penis eller ting som mye verre er fordi forholdene ikke var optimale, og som ikke protesterte?

Vi fortjener optimale forhold

Se for deg at menn tok til takke med spjæret penis uten protest.

Guri Borch

Det finnes jordmødre der ute som brenner for Saken, også utenfor Norge. Idealister. Jeg kjenner til noen av dem, har møtt noen av dem, de ga meg en opplevelse for livet. Vi bør alle kjenne til Saken, den gir opphav til en god start i selve livet.

Over hele verden, også i Norge, er det kvinner som hadde fortjent optimale forhold under og etter fødsel, men som ikke har det. For at dette skal skje, bør vi tåle å snakke om de gode opplevelsene- og de dårlige. Gro Harlem Brundtlands fantastiske opplevelse er en særdeles myk start.