NRK Meny
Kommentar

Flyttedebatten om att og om att

«Det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse.» Det ser ut til å være arbeidsmetoden til ledelsen på Den norske filmskolen. Nå prøver de å snikflytte skolen til Oslo, 17 år etter at den ble lagt til Lillehammer.

Sykt lykkelig

«Filmhistorikere tviler ikke når de konkluderer med at norsk filmhistorie endret seg i og med filmskolen på Lillehammer. Det nasjonale filmmiljøet er tilført profesjonalitet, kunnskap og ambisiøse filmkunstnere», skriver Agnes Moxnes i denne kommentaren. Her regissør Anne Sewitsky (t.h.), som har studert ved filmskolen på Lillehammer, og hovedrolleinnehaver Agnes Kittelsen under premieren på Sewitskys spillefilmdebut «Sykt lykkelig».

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Vil man lære noe om underkommunikasjon, da kan man akkurat nå se til Filmskolen på Lillehammer. For der finner man bokstavelig talt et skoleeksempel på mumling, uklare meldinger og liten skrift. Hva vitsen er med det? Jeg opplever det som en ny taktikk for å nå et gammelt mål: Å få flyttet Den Norske Filmskolen til Oslo.

Enorme avstander

Dermed skrives det nå et nytt kapittel i en gammel historie. En historie som tar til tidlig på nittitallet. Norge skulle arrangere OL, og en viktig oppgave for de bevilgende myndigheter var å finne måter å gjenbruke OL-byggene på. Den årelange kampen for å få på plass en norsk filmskole ble dermed endelig kronet med seier. Men prisen var altså plasseringen. På Lillehammer. Til filmfolkets vantro. Langt unna dem selv, langt unna filmstudioene og filmselskapene i Oslo.

Det ble bråk. Det ble hånlig latter. Det ble oppslag om «voldsomme avstander».

Agnes Moxnes, kulturkommentator i NRK

Det ble bråk. Det ble hånlig latter. Det ble oppslag i mediene om «voldsomme avstander». Vi leste og laget intervjuer med kompetente forelesere som måtte reise «helt til Lillehammer» for å undervise. Om uoppdagede filmstudenter som overhodet ikke fikk kontakt med filmmiljøet i Oslo.

I 1997 åpnet den Norske Filmskolen på Lillehammer.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Kjernen i norsk film

Gjennom årene er skolen selv blitt det beste bevis på at det går an å fremdrive en god utdannelse også utenfor hovedstaden. Eller kanskje nettopp derfor. At man måtte vise at man dugde, til tross for den noe nedlatende holdningen til en skole som lå tjue mil unna filmfolk flest.

Det er vanskelig å oppfatte det som skjer på Lillehammer nå som noe annet enn bevisst tåketale.

Agnes Moxnes, kulturkommentator i NRK

Filmhistorikere tviler ikke når de konkluderer med at norsk filmhistorie endret seg i og med filmskolen på Lillehammer. Det nasjonale filmmiljøet er tilført profesjonalitet, kunnskap og ambisiøse filmkunstnere. Skolens tidligere studenter utgjør i dag kjernen i norsk film – og medieproduksjon. Det høstes prestisjepriser og gjeve nominasjoner. Forleden, i en litt uhøytidelig rangering, skrev Hollywood Reporter at Den Norske Filmskolen på Lillehammer er en av de fem beste filmskolene i verden!

Gamle debatter om igjen

Suksesser til tross, så har knivingen om plasseringen aldri sluttet. Hovedargumentet er det samme nå, som det alltid har vært: Film- og TV-bransjen holder til i Oslo, derfor må studentene også være der.

Og nå har det igjen tatt fyr i den gamle lokaliseringsdebatten.

Sist høst kunne nemlig Den Norske Filmskolen innkassere nok en seier. Regjeringen gikk endelig inn for en Masterutdanning innen film og TV, og i vår ble studiet godkjent av direktoratet for kvalitetssikring av høyere utdannelse, NOKUT.

Det er dårlig ledelse.

Agnes Moxnes, kulturkommentator i NRK

Men så er det store spørsmålet; hvem har forstått at masterutdannelsen skal foregå i Oslo?

Politikere fra regionen har ikke forstått det. Heller ikke de politikerne som satt i Kunnskapsdepartementet i den forrige regjeringen.

Fordi de har sovet i timen, mener dekan ved filmskolen Thomas Stenderup. Men heller ikke NOKUT har forstått at studiet de har godkjent skal foregå i Oslo.

Er det nye argumenter?

Det er vanskelig å oppfatte det som skjer på Lillehammer nå som noe annet enn bevisst tåketale og underkommunikasjons fra skoleledelsens side.

Det er dårlig ledelse. Hvis de mener at Oslo er det eneste stedet for en Masterutdannelse, da må de reise seg opp og si det så høyt og tydelig at også politikerne, som har støttet skolen i alle disse årene, hører det.

Og dessuten bør ledelsen ved den Norske Filmskolen stable på bena noen nye argumenter.

De gamle holder ikke.

For studenter reiser dit de må for å ta utdannelsen de ønsker seg. Om det er til London, til Los Angeles eller Lillehammer.