Hopp til innhold
Kronikk

Flukten fra sykepleierfaget

Det er ikke mangel på varme hender, sterke armer eller vennlige blikk. Det er mangel på sykepleierens særegne fagkompetanse.

Vibeke Næss

En sykepleier vil velge å videreutdanne seg som en vei ut av yrket, ikke lenger som en spesialisering innen faget. Det gir grunn til bekymring, skriver Vibeke Næss.

Foto: Privat

Når sirkulasjonen din svikter og du er på vei inn i et anafylaktisk sjokk er det meg du vil ha der. For det er jeg som finner blodåren i det snart kollapsede sirkulasjonssystemet ditt. Den blodåren som representerer din livslinje, det er den eneste tilgangen som sørger for at du får de livsnødvendige medisinene.

Og jeg vet hvilke medisiner, hvilke doser og med hvilken hastighet de skal gis. Jeg vet hvordan de blandes og klargjøres. Jeg håndterer glassampuller og nåler mens jeg regner i et tempo som sikrer at du overlever.

Det er jeg som kan din journal og vet om dine tilleggsdiagnoser og medikamentallergier.

Når ditt barn har sluttet å puste, da er det jeg som ventilerer den lille kroppen. Riktig volum slik at de små lungene ikke sprenges, riktig takt slik at tilstrekkelig med oksygen får komme inn og Co₂ blir luftet ut.

Jeg har det i fingrene. Jeg er mer kjent med Lærdals-bagen enn en utslitt nestleder er med sin stressball.

Når du føder er det meg du vil ha der. Når skuldrene til ditt ufødte barn sitter fast ønsker du deg mest av alt i verden min kompetanse og erfaring.

Så hva om jeg forsvinner?

Det er en alvorlig mangel på sykepleiere.

Når du er død er det jeg som steller deg. Jeg forbereder dine barn på hvordan du ser ut og at huden din nok er ganske kald nå. Jeg følger dem inn så de får tatt sitt farvel. Jeg tar vare på dem. Jeg snakker med dem om sorg og jeg snakker med dem om deg.

For det var meg du tilbrakte den siste tiden med. I en sykehusseng, prisgitt at jeg kunne lindre din smerte, lese din vage mimikk og være en stødig følgesvenn inn i døden. Prisgitt at det ikke ble for mye for meg, at jeg tålte døden nok en gang.

Dette er noe av hva jeg rekker før lunsj. Hvis jeg rekker lunsj. Jeg er sykepleier. Ikke en som nesten kunne vært noe annet. Men en som ingen andre kunne vært.

Debatten om sykepleiermangelen har i stor grad vært preget av overskrifter om mangelen på varme hender eller sterke armer som kan snu pasienter, løfte og vaske.

Realitetens alvor har dessverre kommet i skyggen. Faktum er at det er i ferd med å bli en skummel utvandring fra yrket. En sykepleier vil velge å videreutdanne seg som en vei ut av yrket, ikke lenger som en spesialisering innen faget.

Med lav lønn og lav status vil ikke dette være et spesielt attraktivt yrke.

Jeg prøver ikke å skremme og si at det snart ikke er flere sykepleiere igjen. For det vil det være. Det er bare å senke snittet på grunnutdanningen igjen, senke krav til eksamen og krav til praksis.

Da vil sykepleierutdanningen være et ypperlig alternativ for de som ikke kom inn på andre studier. Det vil heller ikke kreve mye av deg å gjennomføre. Sykepleie vil være et brukbart tredjevalg for de med lave karakterer.

Eller et foretrukket valg dersom noen trenger omskolering. Med lav lønn og lav status vil ikke dette være et spesielt attraktivt yrke. Ingen vil lenger betale fra egen lomme for å utdanne seg til spesialsykepleier heller. Men hva gjør da det?

Du har en nyutdannet sykepleier som egentlig ikke vil være der som kan prøve å lirke på de små skuldrene som har limt seg fast i bekkenet ditt. Varme hender kan jo helt sikkert ventilere de små lungene i den lille, livløse kroppen. Kompetanse og erfaring innen krisehåndtering spiller ingen rolle.

Det er i ferd med å bli en skummel utvandring fra yrket.

Noen med sterke armer kan fortelle barnet ditt om døden. Og det å kanylere en vene i et kollapset sirkulasjonssystem kan vel selv en førsteårsstudent gjøre?

Den frykten jeg forsøker å formidle når kanskje ikke deg. For det gjelder ikke deg. Ikke nå.

Men kanskje vil dette være avgjørende for deg om fem år. Om et halvt år. Eller om 15 minutter. Det vet du heldigvis ikke enda.

Det er ikke en mangel på varme hender, sterke armer og vennlige blikk. Det er en alvorlig mangel på sykepleiere.

Når du forstår vår arbeidshverdag vil du forstå alvoret i nettopp det.