Den nye kulturpolitikken legger næringslivslista høyt. Private penger skal lokkes til kulturlivet. Makt skal spres og tusen blomster blomstre. Fallhøyden er stor, men kulturminister Thorhild Widvey kan jo starte med å se på norsk kultureksport. Den ligger nemlig i en slags stillferdig dvale, til tross for at de tre siste regjeringene har prøvd å få verden til å handle norsk kultur.
Morsommere med rev
For mens svensker og dansker brisker seg med milliardinntekter, sitter vi her hjemme på berget og funderer på hva reven egentlig sier. Og det er jo for så vidt en ganske fornøyelig beskjeftigelse, i alle fall adskillig morsommere enn å følge visjonene til ulike politikere oppigjennom årene. Særlig når de har snakket om kultur og næring.
I 2005 la Bondevik-regjeringen frem den første Stortingsmeldingen om saken. Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland beskrev sin metode slik: «(Den) bør utformast regionalt og lokalt i partnarskap med ulike aktørar innanfor kulturliv, næringsliv og forsknings- og utdanningsektoren».
I 2009 fikk Trond Giske inn sin kultur og nærings-ambisjon som punkt 17 i Kulturløftet 2: «Det skal legges til rette for at mer av norsk kultur kan eksporteres til utlandet.»
LES OGSÅ: Statoil legger ned omstridt stipend
Elendige eksporttall
Så ble det stille i fire år. Våren 2013 kom den rødgrønne regjeringen med sin handlingsplan for kulturnæringer. Der står det blant annet.: «En målsetting for regjeringens kulturløft er at det også skal gi grunnlag for lønnsom næringsutvikling i kulturnæringene».
Samtidig la regjeringen på bordet tall som kunne fortelle at mens vi her til lands importerer kultur for 21 milliarder kroner, eksporterer vi bare for 2,6 milliarder. I Sverige og Danmark er eksporttallene på henholdsvis 29 og 26 milliarder kroner for samme periode.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Sjelden suksess
Ja, så hva sier egentlig reven? Gering-ding-ding-ding-ringerdingering eller Wa-po-po-po-po-po-pow? Høsten 2013 er uansett det det store spørsmålet.
I skrivende stund har 150 millioner mennesker vært innom og sett Ylvis-videoen på Youtube. Folk i USA, Usbekistan og Kina er dessuten i ferd med å grave frem innholdet i den skattkisten av vennligsinnet humor som Ylvis forlengst har liggende ute på nettet.
Og nå kommer altså barneboka som stiller det samme spørsmålet: Hva sier reven?
Bård og Vegard Ylvisåker har fått Svein Nyhus til å illustrere deres første bok. Brødrene vet å søke kvalitet. Videoen «What Does the Fox Say», er produsert av stjerneduoen Stargate, New-York baserte Tor Erik Hermansen og Mikkel S. Eriksen, og Ylvis kan altså bli store innen en veldig beskjeden norsk genre, nemlig kultureksport.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Dårlige politikerråd
Etter all den politiske tankevirksomheten som har foregått på området, så bør det nå være en fullt ferdig beredskapsplan med tips og råd til Ylvis om veien videre. Men jeg tviler på om det er slik, og kanskje har allerede brødrene Ylvisåker funnet svaret på alt de spør om, på helt andre steder.
Kulturnytt her i NRK kunne forleden melde at mens svenske dataspill omsetter for 3,7 milliarder kroner årlig – kommer vi tuslende etter med en omsetning på i underkant av 200 millioner kroner. Og det til tross for at norske dataspill-entusiaster i lang tid lå helt i forkant - rent teknologisk. De har rett og slett ligget i forkant mye lenger enn politikerne. Men da politikere kom på banen, anbefalte de norske dataspill-gründere å satse på norske spill for norske brukere. Slikt blir det ikke eksport av.
Nå finnes det flere små og halvstore selskaper som jobber med dataspill i Norge. Selvsagt gjør det det. Dataspill er en langt større økonomi enn film og TV. Men det internasjonale gjennombruddet har altså latt vente på seg.
Skyhøye forventninger
Det begynner å ane oss hva reven sier, men hva sier kulturminister Thorhild Widvey?
Hun kjenner selvsagt sin egen regjeringsplattform og formuleringen «Regjeringen vil vektlegge kultur som næring i større grad og styrke mulighetene for entreprenørskap i kultursektoren». Men hva betyr det i praksis?
For nå er det praksis som gjelder, og det er på tide at noen ser hva praksis betyr.
Og det er akkurat her, på dette området, forventningene til den blå regjeringen faktisk er i ferd med å bli skyhøye.
