Problemet med boligpolitikken er ikke for lav BSU-grense, for høyt egenkapitalkrav eller at folk med stadig høyere lønn trenger startlån. Problemet er ekstreme boligpriser og gjeld som øker mye mer enn inntekten. Da er løsningen en politikk for billigere boliger og mindre spekulasjon.
Den rødgrønne regjeringa lovte en ny kurs for landet da den overtok makta i 2005, og boligpolitikken var intet unntak. De lovte i den første Soria Moria-erklæringen satsing på sosial boligpolitikk og skrev at «Regjeringen vil arbeide for at flest mulig av de som ønsker det skal være i stand til å kjøpe sin egen bolig».
Men det motsatte har skjedd. Boligprisene har vokst til historiske høyder, og øker mye mer enn lønnsveksten. Lever du av en servitør-, frisør- eller hjelpepleierlønn har det blitt vanskeligere å kjøpe bolig, ikke enklere.
LES OGSÅ: Ketil Solvik-Olsen om Frps boligpolitikk.
Økt press, høyere priser
Av SSBs levekårsundersøkelse framgår det at boliggjelden økte med over 50 prosent mellom 2007 og 2012. Boutgiftene øker for stort sett alle typer husholdninger, men spesielt for eldre par. Barnefamilier og aleneboende har de høyeste utgiftene.
Det kan ikke fortsette sånn. Da vil alt velte en dag. Likevel tyder lite på at prisveksten vil gå over av seg selv. NRK meldte forrige torsdag at blå boligpolitikk kan gi enda høyere boligpriser. Opposisjonen på Stortinget vil fjerne egenkapitalkrav, samt skatter og avgifter på bolig. De vil også øke BSU-grensa og skattefradragene som følger av denne. Økonomer fra SSB, Nordea, BI og Universitetet for miljø- og biovitenskap slo alarm om at denne politikken vil bidra til økt press på boligmarkedet og høyere boligpriser.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Hvorfor er vi ikke bekymret?
Vi blir lurt til å tro at vekst i boligmarkedet er bra, men dem som tjener mest på pris- og gjeldseksplosjonen, er bankene. De tjener mer på renteinntekter desto høyere lån folk har. Når du bare eier din egen bolig, tjener du i utgangspunktet ingenting på prisoppgangen, fordi du må kjøpe i samme marked som du selger i. Prisstigningen innebærer også større fallhøye ved framtidig prisfall.
Målet med boligpolitikken må være flest mulig frie boligeiere, ikke at det skal bli lettere å sette seg i gjeld hos bankene. Nå er vi er i ferd med å bli boligslaver alle sammen. Enten som leieslaver eller gjeldsslaver. Vi eier snart ikke vårt eget hus, det er banken som eier det.
Da nytter det ikke med økt BSU og ubegrenset rentefradrag, som kun subsidierer tilgangen på høye lån. Vi løser ingenting ved å øke kredittilgangen i det uendelige. Tvert i mot har vi sett fra andre land at slikt før eller siden fører til boligkrakk og alvorlige samfunnsproblemer. Derfor vil Rødt i stedet føre en boligpolitikk som skaper mindre vekst i prisene. Da kommer vi ikke utenom at vi må bygge utenom privatmarkedet.
Alternativer til dagens markedstvang
Boligmarkedet skaper og forsterker økonomiske forskjeller. Når ungdom, vanlige lavtlønte arbeidere og enslige ikke får kjøpt bolig i byen de jobber i, har det gått for langt. Dette er rein og skjær markedstvang.
For vanlige folk finnes det i dag ingen andre valgmuligheter enn å ta opp gjeld og kjøpe i privatmarkedet. Rødt vil gjøre noe med markedstvangen.
Et nytt boligtilbud utenfor markedet
Rødts løsning er et nytt boligtilbud for kjøp og salg utenfor privatmarkedet. Husbanken får økte rammer til å finansiere bygging av nye boliger av nøktern, god standard til subsidiert pris og lånerente. Kommunene kan bidra med tomter. I Oslo fins det 20.000 ferdigregulerte boenheter, men boligene bygges ikke. De private utbyggerne får nemlig ikke nok profitt ved å bygge i disse områdene. Da får heller kommunen sørge for at spaden settes i jorda, så boligene blir bygd.
De nye, rimelige boligene skal distribueres av boligbyggelag. Da unngår man svarte penger under bordet. Slik kan vi få flere boliger som vanlige, lavtlønte arbeidsfolk har råd til. Det betyr flere frie boligeiere. I tillegg har de helt risikofri prisutvikling. Skjermet fra markedsskapt prisvekst eller prisfall vil ikke eierne rammes om privatmarkedet kollapser.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Boligsparing for bedrestilt ungdom
Et rimelig alternativ til privatmarkedet vil gjøre mye mer for dem som skvises i boligmarkedet enn all symbolpolitikken de rødgrønne har drevet med i syv år nå. Ta BSU som et eksempel. BSU er ikke boligsparing for ungdom, men boligsparing for bedrestilt ungdom. Under 2 av 10 som sparer når dagens maksbeløp, flertallet med bidrag fra foreldre, besteforeldre og lignende. BSU-sparerne med høyest inntekt mottar også seks ganger så mye i skattefradrag som de som tjener minst.
Ordningen fører dessuten i liten grad til økt sparing, og blir dermed en subsidiert omplassering av oppsparte midler. Dette er en skattefradragsordning for å flytte penger fra en konto til en annen. Istedenfor at bedrestilte barn skal subsidieres, bør fellesskapet støtte bygging av ikke-kommersielle boliger. Derfor vil Rødt fjerne BSU-ordningen og heller satse på rimelige boliger utenfor markedet. For det BSU-fradraget koster staten kunne vi bygd minst 1.000 nye eierboliger i året. De kunne vi øremerket førstegangsetablerere og solgt dem under markedspris til 1,2 mill. kr. Da får vi mindre markedstvang og flere frie boligeiere.
