Kronikk

Flere bør bo med svigermor

Vi trenger boliger som ivaretar flokken, ikke isolerte liv i blokken.

Camilla Moneta

Vi må tilbake til de boformene menneskeheten i uminnelige tider har levd i. Det er på tide å bygge flergenerasjonsboliger, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Tommy Ellingsen

I romanen «Jo fortere jeg går jo mindre er jeg» av Kjersti Annesdatter Skomsvold møter vi gamle og ensomme Mathea. Etter at ektemannen dør bor hun alene i en av Oslos boligblokker. Boken skildrer på en rørende og absurd måte et menneske som føler seg på utsiden av fellesskapet:

«Jeg ser ut av vinduet og inn i leiligheten i blokka overfor. Det er rart å tenke på hvor mange mennesker som bor der og lever sine liv og ingen ser inn til meg».

Mathea tilhører de 35 prosent over 67 år som bor alene. Denne gruppen er utsatt for ensomhet og isolasjon. Studier viser at dette er faktorer som har stor innvirkning på livskvalitet og helse.

Boligmarkedet tar ikke hensyn til at vi blir stadig flere eldre, og at nesten én million bor alene.

Bygger nesten bare samme type boliger

Titusenvis av nye boliger bygges hvert år. De aller fleste av disse er blokker. Bare litt over to prosent er en type bofellesskap.

Blokkleilighetene har stort sett lik planløsning. De er som regel dyre, og planlagt for den tradisjonelle kjernefamilien eller velstående par. Boligmarkedet tar ikke nok hensyn til at vi blir stadig flere eldre, og at nesten én million er aleneboere. Familiemønstrene er i rivende endring.

Derfor er det på tide å bygge flergenerasjonsboliger og deleløsninger. Når mennesker trives og har en god bosituasjon blir vi mindre syke, vi får bedre livskvalitet, og vi kan bidra mer i samfunnet.

Vi behøver flere boliger som gir oss mulighet til å dele, og være sammen på tvers av alder og livssituasjon. Boliger som er attraktive og rimelige. Boligkvaliteten er grunnmuren i den norske velferdsstaten, sammen med sosial trygghet, arbeid og helse.

Et boligtilbud som svarer bedre på vår livssituasjon og behov, vil altså være samfunnsøkonomisk lønnsomt og skape mer velferd. Dessverre er verken kommunene eller eiendomsutviklere nyskapende nok.

Hvis en som Mathea hadde bodd i et flergenerasjonshus kunne hun vært en ressurs og følt seg inkludert.

Boliger for flere typer familier

Det er ikke bare eldre og aleneboende som trenger et større mangfold i boligtilbudet. Familier hvor barn flyttes mellom skilte foreldre opplever også utfordringer.

Eneforsørgere er en annen gruppe som ofte sliter. Dårlig økonomi, anstrengt boligsituasjon og svakt sosialt nettverk gjør hverdagen for mange krevende. Hvorfor har vi ikke flere rimelige boliger som tilrettelegger for sosialt og praktisk fellesskap?

Flerfamilieboliger er en type bofellesskap for to eller flere husholdninger. De kan for eksempel dele felles allrom, gjesterom, bodareal og vaskerom. Om du ser for deg et lite familiefellesskap bestående av foreldre, besteforeldre og barnebarn, så kan enhetene være av ulik størrelse og utforming, men ligge vegg i vegg.

De må være løst slik at privatlivet er ivaretatt.Boenheter som er planlagt for eldre, kan utstyres med velferdsteknologi som kan kobles på i takt med hjelpebehovet.

Når vi har en god bosituasjon, blir vi mindre syke.

Fordelen med disse boligene er lettere kontakt og gjensidig avlastning, og mulighet for å dele oppgaver og gleder i hverdagen. Samtidig kan man opprettholde egne rutiner og vaner og kan trekke seg tilbake når man vil. Boutgifter og vedlikehold kan deles. Vanlige leilighetsbygg kunne tilbudt slike fellesskap.

Få gode eksempler

Noen veldig få private utbyggere bygger på eget initiativ slike nye boliger. Birk & co. og Link Arkitektur står bak blant annet skilsmisseleiligheter i Oslo.

Fyrstikkbakken 14

Boligprosjektet som er planlagt på Bryn i Oslo skal blant annet inneholde leiligheter for skilsmissefamilier.

Foto: Link Arkitekter/Birk & co / Illustrasjonsbilde

Dette er et FutureBuilt forbildeprosjekt, og skal tilby løsninger der to separate leiligheter kan åpnes mot fellesdel der barna har soverom, lekerom og garderobe. Mor og far eier hver sin del og en ideell andel av fellesarealet i midten. Barna bor fast og for mange vil dette sosialt sett være en god løsning. Arealeffektivt og økonomisk gunstig kan det også være.

Vi kan også la oss inspirere av Generationenes Hus i Århus som skal stå ferdig i 2020.

Generationenes hus

Generationenes Hus i Århus er et eksempel på et nytenkende boligprosjekt der unge og eldre deler hverdagen sammen.

Foto: Camilla Moneta

Disse innovative prosjektene viser hvordan vi kan bo godt selv om det er tett på naboen, og antall kvadratmeter for den enkelte bolig er holdt nede. Her er det snakk om initiativ som både er klimasmarte og sosialt bærekraftige.

Flergenerasjonshus for flokken

Hvis en kvikk og oppegående eldre dame som Mathea hadde bodd i et flergenerasjonshus der hun kunne møte barnefamilier i fellesrom, kunne hun vært en ressurs.

Kanskje en enslig forsørger kunne hatt glede av barnepass, mens barn uten egne besteforeldre kunne funnet tilknytning og trygghet i en person med livserfaring og mye fritid. Kanskje er det rimelig å bo her også, fordi man deler storkjøkken, gjesterom, gressklipper, tørketrommel og kopimaskin.

Vi må tilbake til de boformene menneskeheten i uminnelige tider har levd i, nemlig fellesskapsløsningene.

Vi trenger boliger som ivaretar flokken, ikke isolerte liv i blokken.