Denne uken blusset debatten om bruk av andre flagg enn det norske på 17. mai opp igjen.
17. mai-komiteen i Ålesund ønsket ikke å la Aspøy-barneskole bruke flagg elevene hadde laget med det norske flagget på den ene siden og barnas opprinnelsesland på den andre siden.
Saken er en nesten identisk gjentagelse av flagg-farsen i 2008.
Den gang ønsket 17. mai-komiteen i Oslo å nedlegge forbud mot andre flagg enn det norske i 17. mai-toget. Resultatet ble at ordfører Fabian Stang (H) grep inn og endret forbudet. Frps medlem i 17. mai-komiteen, Mazyar Keshvari, trakk seg i protest.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Like vanvittig begge deler
Nå er det Oslo Frps stortingskandidat Aina Stenersen som er provosert.
Til Nettavisen sier Stenersen: «Vi er imot at dette skal være lov i Oslo, og mener det er helt vanvittig at folk skal gå med andre flagg enn det norske når vi feirer vår nasjonaldag.»
Faktum er imidlertid følgende: Et forbud mot andre flagg enn norske på 17. mai, er like vanvittig som å flagge med andre flagg enn det norske.
Selvstendighet og ytringsfrihet
Flaggdebatten befinner seg i spenningsfeltet mellom nasjonal selvstendighet og ytringsfrihet. De er begge hjemlet i Grunnloven.
Uten Grunnloven av 1814, hadde vi ikke hatt en norsk stat, og som Grunnlovens §1 så klart slår fast:
«Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk.»
LES OGSÅ: - Flaggsaka er ei skam for Ålesund
Den 17. mai feier vi både at Norge ble en stat og at Norge fikk en konstitusjon.
Grunnloven av 1814 slo også fast i §100 at «Ytringsfrihed bør finde Sted».
I juridisk forstand betyr «bør» i denne sammenheng «skal». At ytringsfrihet finner sted, er ett av de viktigste elementene i et velfungerende demokrati, ved siden av frie valg og retten til en rettferdig rettergang med mer.
Et forbud mot andre flagg enn det norske flagget 17. mai, vil kunne innebære en innskrenkning av ytringsfriheten.
Uønskete ytringer?
«17. mai har ikke noe med demokrati og ytringsfrihet å gjøre. Det har vi resten av året. 17. mai handler om å feire Norges bursdag», uttalte stortingskandidat Aina Stenersen (Frp) i møte med Oslos ordfører Fabian Stang (H) på Aktuelt på NRK1 30 april.
Mer feil kan man ikke ta.
Ytringsfrihet og alle andre norske lover gjelder selvfølgelig også på 17. mai, selv om dagen for mange innebærer en slags nasjonal unntakstilstand i adferd, oppførsel og gjøremål.
Et forbud mot alle andre flagg enn det norske er imidlertid en inngripen i ytringsfriheten.
Hadde jeg for eksempel vært tilhenger at å opprette en pan-skandinavisk stat, og ønsket markere dette 17. mai med å flagge med et nytt skandinavisk flagg, er det problematisk å skulle forby denne handlingen og ytringen. Er det en uønsket ytring? Neppe.
Og: Hvordan skulle et forbud håndheves? Skulle politiet grepet inn å fjerne ønskete flagg i togene 17. mai?
Et flaggforbud er ganske enkelt ullent. Det trekker paralleller til autoritære stater vi ikke liker å sammenligne oss med.
Symbol på selvstendighet
På samme tid er det meningsløst å ønske å flagge med andre flagg enn det norske flagget på 17. mai.
17. mai er grunnlovsdagen og en feiring og markering av den norske statens tilblivelse og Norges selvstendighet. Det er flagget et symbol på, noe dets historie illustrerer.
For stortingsmann Fredrik Meltzer som i 1821 tegnet det norske flagget og la det frem for Stortinget, var flagget nettopp et symbol på norsk selvstendighet. Derfor ble også flagget vedtatt i Stortinget ved lov, men avvist av den svensk-norsk unionskongen Karl Johan, som utøvde regjeringsmakten. I årene som fulgte ble flagget et viktig symbol på norsk selvstendighetskamp og kampen mot kongemakten, anført av blant andre Henrik Wergeland.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Misnøyen med flaggsystemet og mangelen på et eget norske flagg ble selvsagt ikke dempet med kongens vedtak. I 1844 gikk kong Oscar I, som var noe mer vennlig innstilt til Norge enn sin forgjenger Karl Johan, inn for et eget norsk flagg. Riktignok måtte flagget ha et unionmerke i venstre hjørnet, også kjent som sildesalaten.
Det norske flagget var og er en viktig del av norsk selvstendighet. Det er et faktum.
Bør tenke seg om
Dens historie er også et eksempel på at vi feirer grunnloven og folkemakten i Stortinget på 17 mai. Vi feirer ikke kongehuset og kongefamilien, selv om 17 mai-toget i Oslo går over slottsplassen. På 1800-tallet kjempet faktisk kongemakten mot innflytelsen fra de folkevalgte på Stortinget. Striden kulminerte i riksrettssaken i 1884, som resulterte i at regjeringen nå utgikk fra Stortinget og ikke ble utpekt direkte av kongen.
På grunn av flaggets historie og sterke symbol på staten Norge, er det meningsløst å skulle flagge med andre flagg enn det norske.
Ønsker man å feire dagen med andre flagg enn det norske, bør man tenke seg om hva det symboliserer.
Det kan fort symbolisere at man ønsker å oppheve den norske staten.
