NRK Meny
Kronikk

Fjøslivet på NRK: Et beleilig utsnitt

Hvordan havner melken i kjøleskapet vårt? Det er spørsmålet NRK gikk inn for å svare på med satsingen NRK Fjos i høst. Men hvor mye klokere ble vi egentlig?

NRK Fjos - Utebilde

NRKs serie fra fjøset, #nrkfjos, som ble sendt tidligere i sommer, stilte ikke kritiske spørsmål ved moderne dyrehold. Seerne fikk et ufullstendig bilde av dagens melkeproduksjon, mener kronikkforfatterne. Her er en av hovedrolleinnehaverne i serien.

Foto: Geir Olav Slåen / NRK

Nylig sendte NRK døgnkontinuerlig direkte-tv fra et gjennomsnittlig norsk løsdriftsfjøs. Vi skulle få se hvordan melken blir til. Ideen virker i utgangspunktet god, for mange sider ved konvensjonell og økologisk meieriproduksjon når sjelden dagens lys. Men NRK viser langt ifra alt.

«Slik er det berre»

Direktesendingen gir viktige innblikk, men prosjektet mangler en helhetlig og kritisk tilnærming. For hvordan havnet dyrene i fjøset? Og hva skjer utenfor kameraenes rekkevidde?

Iblant nærmer vi oss disse spørsmålene – som i «Møøt deltakerne», der skjebnen til kua «Klara 392» forklares: Hun må slaktes fordi hun ikke lenger kan bli drektig og produsere nok melk. – Det er synd å måtte slakte ei så god ku, men slik er det berre, siteres bonden på.

NRK viser langt ifra alt.

Eller når NRKs utsendte spør hvorfor det er slik at ku og kalv skilles like etter fødselen: «I og med at det er produksjon vi driver, og er avhengige av å få melket kua for å få produsert melk, må disse to på et eller annet tidspunkt skilles. Det kommer vi oss ikke forbi», er svaret. Gjør vi virkelig ikke det?

De kritiske oppfølgingsspørsmålene uteblir. Både i innslaget, i presentasjonen av kua Klara 392 – og i satsingen for øvrig. I stedet vises vi videre til «dagens melkeoppskrift».

NRKs dekning utgjør et beleilig utsnitt av virkeligheten – for meieriindustrien. Mindre beleilig er det for dyrene. Og for seerne innebærer mangelen på kritisk distanse at de går glipp av viktig informasjon.

Hvor kommer melken egentlig fra?

En ku begynner ikke å lage melk uten videre. Akkurat som alle andre pattedyr er det først når hun blir mor at kroppen setter i gang melkeproduksjonen. Med andre ord må kua først føde en kalv.

Drøyt året gammel blir hun kunstig inseminert for første gang. Det skjer vanligvis med kjønnsceller fra okser som «står i sædproduksjon», som det kalles i bransjen. Så venter et ni måneder langt svangerskap, før kalven kommer til verden.

Mens vi forventer og krever at andre dyr får leve for sin egen del, er kua prisgitt et liv på våre premisser.

Under naturlige forhold er dette begynnelsen på et langt og nært forhold mellom ku og kalv, hvor kalven dier moren i 8–11 måneder. Dette er virkeligheten for noen heldige kyr og kalver på fristeder hvor dyrene får lov til å leve på egne premisser.

Profittdrevet bransje

Men slik fungerer det ikke i en meieribransje som er drevet av etterspørsel og profitt. Så fort kalven er født og slikket ren, blir den plassert i en egen kalveboks. Dette er normalt det siste ku og kalv ser til hverandre. På øko-sertifiserte gårder er det et krav at de får være sammen i tre dager, men deretter er det fritt frem å skille dem. Kalvens samvær med kua må ikke gå ut over produksjonsmengden.

Med kalven ute av bildet er kua klar til å melkes. For å maksimere produksjonen, går det bare noen måneder før hun insemineres på nytt. Heller ikke denne kalven får hun beholde. Prosessen gjentas én gang i året resten av kuas liv, helt til hun ikke lenger er lønnsom. Da blir hun «utrangert». Som regel skjer det når hun er rundt fem år gammel. Bare slik går regnskapet opp.

Uten menneskelig innblanding kan kyr bli minst 20 år.

Meierimyten

Hunnkalven går en lignende tilværelse i møte. For oksekalven venter et kort liv i kjøttindustrien, eller et liv som avlsokse. Også han blir avlivet når han ikke lenger gir penger i kassa.

At melkeindustriens økonomiske interesser går på bekostning av dyrenes velferd og interesser, er hevet over enhver tvil.

Kanskje tror forbrukere at vi trenger melk, slik Opplysningskontoret for Meieriprodukter, et selskap drevet av industrien selv, vil ha oss til å tro. Kanskje kjenner man ikke til hva det innebærer for dyrene.

For myten om meieriproduktenes unike egenskaper er utbredt. Norske og internasjonale helsemyndigheter har imidlertid slått fast at vi kan leve like gode og sunne liv helt uten melk og andre produkter fra dyr. Er det da nødvendig at samfunnet vårt fortsetter i samme spor?

Følg debatten: Facebook og Twitter

Informerte valg

At melkeindustriens økonomiske interesser går på bekostning av dyrenes velferd og interesser, er hevet over enhver tvil. Mens vi forventer og krever at andre dyr får leve for sin egen del, er kua prisgitt et liv på våre premisser. Det har store konsekvenser for dyrene det gjelder.

Det er kritikkverdig at det er ett spørsmål NRK forbigår i det stille: Er alt dette virkelig nødvendig?

Derfor er det avgjørende at den informasjonen vi får servert om dyreprodukter – informasjon vi baserer våre daglige valg på – er så omfattende og grundig som mulig. Det er et ansvar en må kunne forvente at NRK er seg bevisst.

Vi forventer ikke at NRK tar moralsk og etisk stilling og spør om produksjonen er riktig, men vi mener det er kritikkverdig at det er ett spørsmål NRK forbigår i det stille: Er alt dette virkelig nødvendig?

Alt NRK har valgt å ikke vise, stille spørsmål ved eller skrive om, gjør at seerne får et ufullstendig bilde av dagens meieriproduksjon. NRK Fjos kunne vært en glimrende anledning til å utføre en av journalistikkens viktigste oppgaver: å sikre at borgerne får ta grundig og korrekt informerte valg.

Å utfordre etablerte sannheter er i så måte helt grunnleggende. Det lyktes ikke NRK med her.