Kronikk

Fjols til fjells

Naturen er ikke noe postkort. Hvor er det blitt av det sunne bondevettet?

Ved Ringedalsvatnet

Det er ingen menneskerett å gå på topptur, skriver kronikkforfatteren. (Ill.foto)

Foto: Shutterstock

Noen tror naturen er som en fristende turistbrosjyre, som er lett tilgjengelig for hvem som helst.

Jeg må innrømme at jeg blir ganske betenkt, når folk lader opp til tur over Besseggen ved å lese brosjyrer.

Så klager de over at det verken er blå himmel eller mulighet for å søke ly, når de kommer dit.

Det er kanskje på tide at du betaler noen tusenlapper når du bruker luftambulansen som taxi.

Jeg kunne også tenkt meg luftige og lange turer, men jeg ønsker ikke å bruke luftambulansen til å fly meg hjem.

Er det blitt helt avleggs å ta ansvar for seg selv?

Det er kanskje på tide at du betaler noen tusenlapper når du bruker luftambulansen som taxi, eller forårsaker store redningsoppdrag, uten at liv og helse virkelig står i fare?

Det er ingen menneskerett å gå på topptur.

Toppturer er ikke noe jeg prioriterer veldig høyt. Til det har jeg for mange skavanker.

Plutselig kan det kjennes ut som noen stikker en kniv i foten jeg brakk for noen år siden. Da er det ingen stor fordel å stå på det smaleste på Romsdalseggen.

Det er ingen menneskerett å gå på topptur og til de mest spektakulære stedene. Det er noe du gjør om du er i stand til det – fysisk og psykisk.

Er du ikke det, får du nyte andres bilder. Eller kose deg på en lavere topp, på en skogssti eller på ei strand ved havet.

Hvor blir det av folkevettet?

Hva ville du sagt om fremmede folk tente bål på plenen din, eller gikk tur i hagen din?

Kanskje kastet de også fra seg noen ølbokser, som hunden din spiste på – og som igjen førte til indre blødninger, med dødelige følger.

Men først lekte de med bikkja di – ved å jage den rundt. Ikke at hunden syntes det var så morsomt. Den ble livredd og løp ut porten som de ikke hadde stengt etter seg. Og der kom jammen toget. Gikk det bra, tro?

Dere skjønner kanskje ikke hvor jeg vil hen, men ingenting av dette er tatt ut av det blå.

Jevnlig opplever norske husdyreiere at folk oppfører seg tankeløst, og at det utsetter dyra for unødige farer og lidelser.

Når så mange er nødt til å feriere i Norge, er jeg redd det blir enda mer uvettig oppførsel. Hvor er det sunne bondevettet blitt av?

Jeg har opplevd bålbrenning på jordene mine. En dag trodde vi det var rovdyr på ferde.

Men det var bare noen fremmede unger som «lekte» med saueflokken min. Dyra var livredde, for de ble jaget og kastet stein på.

Men da jeg snakket med mammaen til ungene, forsto hun ikke hvorfor de ikke kunne få leke med dem.

Det ble brått slutt på leken da jeg sa i klartekst hva jeg syntes om slik oppførsel på privat eiendom. I sånne tilfeller kan man få lyst til å ta den ene og denge den andre med, men sånt gjør man jo selvsagt ikke.

Allemannsretten har gått til hodet på folk.

Og så er det dette med grinder, som ser ut til å være umulige å lukke når man først har gått igjennom dem. Nylig holdt det på å koste to høydrektige melkekyr livet, etter at de falt i en brønn etter å ha gått ut av beitet sitt.

Grindene er der ikke bare for syns skyld.

Ved et tilfelle var det turister som gikk inn på beitet til kyrne for å ta bilder. Men da de gikk igjen, lukket de ikke grinda etter seg. Dermed endte kyrne opp på veien like ved. Det er unødvendig – og farlig for både folk og dyr.

Det er ikke så veldig gøy å hanke tak i sauer og kyr på riksveien.

Nå er det altså sauen som utgjør en fare for hunden.

For noen dager siden leste jeg i lokalavisen om hyttefolk som er redde for saueangrep på hund.

Det pleier å være motsatt. Løshunder dreper og skader mange sauer hvert eneste år, takket være at folk ikke bryr seg om båndtvangen.

Men nå er det altså sauen som utgjør en fare for hunden, så da krever hytteeierne sauene fjernet. At bøndene hele tiden får høre at sauene må kunne forsvare seg mot rovdyr, er visst helt glemt.

Hytteeierne glemmer også at de har valgt å ha hytte i et beiteområde. Det er de som er gjester, for dyra var der først og har retten på sin side. Dessuten er det jo dyra som har skapt det fine landskapet hyttene ligger i.

Uten dem hadde det vært en jungel av krattskog, uten snev av utsikt.

Hvem ville hatt hytte der?

Når så mange er nødt til å feriere i Norge, er jeg redd det blir enda mer uvettig oppførsel.

Jeg tror allemannsretten har gått til hodet på folk. Folk tror de kan gjøre hva som helst, hvor som helst.

Men allemannsretten har begrensninger og plikter, selv om den gir deg mulighet til å ferdes i utmark og delvis på innmark. Det er ikke fritt fram, som altfor mange tror.

Hva sier egentlig loven?

«I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.»

Vi skal ta vare på naturen, og vi skal ta hensyn, både til de som lever der og de som eier den.

Det merkelige er at kjærligheten for det som lever i naturen, stopper ved de store rovdyra hos mange. Det er ikke så nøye om Fido får løpe fra seg et par ganger for dagen, midt i yngletida til rådyr, hare og fugler. Han er jo så snill.

Men hunder er rovdyr gode som noen. Selv den minste kjøter kan gjøre stor skade på små fugleunger.

Er det blitt helt avleggs å ta ansvar for seg selv?

At man skal ferdes varsomt, er folk heller ikke så nøye med. Mange steder ser det ut som en svinesti etter dem.

Ganske merkelig at nordmenn sies å være så opptatt av natur og miljø, når de gjør så lite for å ta vare på den selv. Eller er det sånn at alle de andre skal ta seg av den biten?

Det kastes brus- og ølbokser, som hvert eneste år tar livet av dyra til bonden. I fjor måtte 1200 kyr få behandling for denne type skader.

Ølbokser blir som barberblad når de blir kuttet opp av slåmaskin og andre redskaper, og på aluminium hjelper ikke magneter heller.

De havner i magen til kua, og etterlater henne i en blodpøl. Takket være at folk ikke klarer å pante slike bokser, men må kaste dem ut på bondens jorder.

Hvor blir det av folkevettet?

Forbrukerne roper opp om dyrevelferd. Men hvorfor kaster de da ølbokser i enga og slipper hunder ut på beiteområder? Er det ren tankeløshet, eller er det ondskap?

Eller kan det være at for mange har fjernet seg for langt fra virkeligheten? At de ser verden på trygg avstand, og rett og slett ikke skjønner den?

Naturen trenger ikke se ut som et postkort for å gi deg sjelefred.

Kanskje har vi mistet noe på veien, som vi forsøker å erstatte med noe annet. Kjærlighet for ulv – og naturengasjement i teorien? Turer ut i skog og fjell, som mange i praksis egentlig ikke er forberedt på?

Naturen er mangfoldig. Naturen trenger ikke se ut som et postkort for å gi deg sjelefred og fine opplevelser. Men vi skal ta godt vare på den, sammen.

Vi må bare prøve å leve i virkeligheten, og få begge beina på jorda.