NRK Meny
Replikk

Fjern interessekonflikten på muntlig eksamen

Hver vår er det strid og uenighet om muntlig eksamen. Hva vil kunnskapsministeren gjøre for å rydde opp til neste eksamensvår?

Lærer og elev

Ingen lærer liker at en elev til muntlig eksamen viser en så lav kompetanse at standpunktkarakteren framstår som suspekt, skriver lektor Sven Røgeberg i denne replikken.

Foto: Unspecified / SCANPIX

Hvert eneste vårsemester i den norske skolen oppstår det usikkerhet rundt reglene for muntlig eksamen. Hvis man går gjennom eksamenssituasjonen blir det fort klart at det er mange motstridende hensyn som kolliderer.

Utdanningsdirektoratet ønsker å komme bort fra at elever med ressurser og kontakter profiterer karaktermessig på lange presentasjoner, som andre har laget eller hjulpet til med. Elevens forberedelsestid fra de blir utdelt oppgaven til eksamen, er derfor redusert fra 48 til 24 timer. Presentasjonen eleven skal holde i begynnelsen av muntlig eksamen er også skåret ned fra 15 minutter til 10 og elevene må forberede seg på skolen. I tillegg kan elevene prøves i flere deler av læreplanen enn det som oppgaven de har forberedt seg på legger opp til.

Men eksamen består fortsatt av to deler: elevens presentasjon og selve eksamineringen. Presentasjonen skal være et utgangspunkt for eksamineringen, men ikke være en del av vurderingsgrunnlaget. Hvorfor det som bare skal være utgangspunktet for eksamineringen må vare i hele 10 minutter, er vanskelig å forstå.

LES OGSÅ: Kaster opp av eksamenspresset.

Eksaminatorens egeninteresse

Etter presentasjonen fører faglæreren en samtale med sin elev. Faglæreren kan både gi hint og stille hjelpespørsmål, men kan ikke stille ledende spørsmål. Her er grensen flytende, og sensoren formanes om å være spesielt varsom så han ikke «overkjører» faglæreren.

Faglærerens vurdering av kandidaten er selv oppe til eksamen.

Sven Røgeberg, lektor

Hvis faglæreren i tillegg insisterer på å ta seg lang og god tid med kandidaten, vil tidsvinduet for sensor til å stille tilleggsspørsmål fort bli for kort. At det oppstår en interessekonflikt mellom eksaminator og sensor om arbeidsfordelingen i utspørringen, skyldes at faglærerens vurdering av kandidaten selv er oppe til eksamen.

Ingen lærer liker at en elev til muntlig eksamen viser en så lav kompetanse at standpunktkarakteren framstår som suspekt.

Eksaminatoren har derfor en egeninteresse i å både hjelpe og forsvare sin elev. Og sensors dom vil lett kunne oppleves som for streng. Men den omvendte situasjonen kan også dukke opp: Eleven viser en så høy kompetanse på eksamen at det kan stilles spørsmål om hvorfor ikke faglærer har lagt til rette for at kandidaten har fått vist dette tidligere. Faglærer snakker ned sin elev, for å unngå et for stort sprik mellom eksamen og standpunkt.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Få vekk vilkårligheten

Hvis muntlig eksamen skal beholdes, bør den bringes mer på linje med den skriftlige. Dette kan gjøres med noen enkle grep: Sentralt gitte oppgaver, faglærer kuttes ut og eksaminasjonen foretas av to eksterne sensorer. Begge sensorene er uvitende om kandidatens standpunktkarakter, derfor er de ikke forutinntatte i utspørring og eksaminasjon, som faglæreren er. De er kort sagt mer objektive og sammenligner ikke med standpunktkarakteren.

Elevene konkurrerer om de samme studieplassene. Fordi en muntlig karakter teller like mye som en skriftlig, bør muntlig eksamen underlegges en sterkere ekstern vurdering. Tautrekkingen mellom eksaminator og sensor får, slik situasjonen er i dag, vilkårlige utslag i hvordan elevene vurderes. Vilkårligheten og forskjellsbehandlingen kan reduseres betraktelig med to eksterne sensorer.

At det er for dyrt er et dårlig argument. La faste sensoroppdrag være en del av lærerjobben, som ikke trenger noen særskilt godtgjørelse.

Teksten er tidligere publisert i Bergens Tidende.