Hopp til innhold
Replikk

Feministsviket

Du shamer de modige få. Du shamer ungdom som ønsker å skape en forskjell.

Alexia Bohwim

Jeg hadde ikke sluppet en finger ned mot tastaturet om ikke datteren min var en av dem du gikk til angrep på denne gangen. Du svikter frihetspotensial i alle kvinner, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser forfatter Alexia Bohwim.

Foto: Marianne Demmo

Jeg skal prøve å holde det kort, og jeg skal prøve å holde meg saklig. Det er jammen ikke lett, etter det bomskuddet av en tirade du hadde på NRK Ytring, Alexia Bohwim.

Skyteskive: unge, hårete feminister. Det provoserer deg fryktelig at de legger ut bilder av hårete kroppsdeler på sosiale medier. Særlig fordi, påpeker du, kroppene deres er vakre, dette er pene jenter, som virker trygge i seg selv. Altså må det være et overskuddsfenomen.

Du svikter kvinner.


For det første er det vanskelig å ta deg på alvor, så lenge kronikken illustreres av lettkledde selfies fra din egen instagramkonto.

Budskapet du sender ut visuelt har dermed lite med feminismens villspor å gjøre, mer med et ønske om å bli oppfattet som deilig. Fair enough, men innser du ikke at du slår din egen argumentasjon i fillebiter? For eksempel: «Det feminister som elsker å posere glemmer, er de som ikke gjør det. Disse jentene som ser dere få tute frem uten å få bank hjemme og som ser dere tar rosen fra de ekte ofrene.»

Tar rosen fra de ekte ofrene. Det er ikke alltid så lett å forstå hva du mener.

Teksten din er et sammensurium av angrep på unge feminister, (som er selvtilfredse, mannefiendtlige og dessuten stinker om de ikke barberer seg) og sedvanlig skamløs Bohwim-egotripping (jeg er veganer, jeg er antimaterialist, jeg er en god mor, alle er imot meg, blablabla). Og så var det noe om mannlige geiteballer?

Pornoidealet knaker i forføyningene.


Legger jeg velviljen til, kan jeg destillere ut tre hovedpoenger:
1. Kule jenter legger ut hårete bilder for å bli digga, ikke for å fremme en politisk sak. Feminismen er altså et skalkeskjul for forfengelighet, eller brukes i selvpromo.
2. Retten til å shave seg er trua, og særlig sårbare unge kvinner må få lov til å barbere seg – om det gjør livet lettere for dem.
3. Det finnes andre og viktigere ting feminister bør kjempe imot enn kroppshår, som for eksempel trafficking.


For å ta det siste først: det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Feminister begynner å bli lei av å minne om det, samtidig som vi gjennomskuer stråmannsargumentasjonen. Pek på en annen «viktigere» sak, og ta piffen ut av slagordene.

Teknikken er lumpen, og argumentasjonen ugyldig. Kampen for naturlige kropper står ikke i veien for kampen mot undertrykking. Tvert imot er vi mange som ser sammenhengen. Det har med patriarkatets temmede strukturer å gjøre.

Og de er så fulle av faen nå, «the januhairies»


Til bildet du maler av den usikre jentungen i gymgarderoben, hun som selv mener hun trenger en omgang med høvelen: Det er selvfølgelig ingen som vil frata henne retten til å føle seg bra – med eller uten kroppshår. Dette er en avsporing.

Hør Bohwim i debatt i NRK Ukeslutt

Det glatte idealet trenger ikke forkjempere, ingen har noensinne blitt provosert av en glatt legg. Glatt legg ruler. De fleste feministene jeg kjenner er sjøl glatte som barnerumper. Fordi også vi synes det er vanskelig. Fordi vi ikke er kommet lenger. Å føle mismot og avsky over naturlig hår er så inngrodd i oss at ingen lenger kan skille tillært skam fra den som er nedarvet gjennom generasjoner.

Og det var derfor jeg ble så forbanna da jeg leste kronikken din.

Du shamer de modige få. Du shamer ungdom som ønsker å skape en forskjell, og som bruker det mjukeste og mest personlige de har som rambukk inn i et kunstig og usedvanlig hardført kroppsideal. Ved å gjøre det, løper du patriarkatets ærend – og jeg mener også at du svikter kvinner.

De fleste feministene jeg kjenner er sjøl glatte som barnerumper.

Du svikter frihetspotensial i alle kvinner, et potensial som sørgelig lenge har virket utenfor rekkevidde. Kronikken din er ikke noe annet enn en dump i veien mot full kroppsfrigjøring – som vi vel kan være enige om å ønske oss?

Kan hende du oppfatter det som gammelmodig å slå kvinner sammen på den måten, men hadde du virkelig ment «hver kvinne sin brazilian», hadde du ikke forfattet et angrep på «alle feminister». Altså finnes det spor av fellesskapstanke også hos deg – selv om du går av veien for å markere at du ikke er «en av dem». Du er en av de deilige.

Jeg hadde ikke sluppet en finger ned mot tastaturet om ikke datteren min var en av dem du gikk til angrep på denne gangen. Om ikke det var henne og hennes venner du så nedlatende kalte «elitejenter», og framstilte som en gjeng bortskjemte, falske attentionseekers.

Da datteren min stilte opp i denne reportasjen var det ikke for å få likes eller vise fram kroppen sin. Det var større. Sammen med en herlig hærskare av andre oppegående ungdommer nekter hun å akseptere et ideal brakt til henne av sånne som deg og meg.

Kampen for naturlige kropper står ikke i veien for kampen mot undertrykking.

Og de er så fulle av faen nå, «the januhairies», og har et ungdommelig mot du og jeg kan kaste en lang stein etter. Så jeg har begynt å tro på endring. Pornoidealet knaker i forføyningene.
Hva skal to gamle hurper som oss gjøre da? Jeg skal i alle fall heie fra sidelinja. Du er velkommen etter.