Fem spørsmål og svar om kranglingen i Frp

I helga sa nasjonalist og nyvalgt leder i Oslo Frp, Geir Ugland-Jacobsen, at han er usikker på om Siv Jensen topper Oslo-listen til neste valg.

Ugland-Jacobsen ønsker også at partiet skal bevege seg i en mer nasjonalliberalistisk retning og bli et «patriotisk fyrtårn».

Mandag kom kom det kontante svaret fra Siv Jensen: Overfor NRK karakteriserte hun utspillet som «ikke akseptabelt», samtidig som hun beskrev motstanderne som «en liten gruppering i Oslo».

Her følger fem spørsmål og svar om konflikten som har oppstått.

1. Hvor stor støtte har egentlig Siv Jensen i sitt eget parti?

Det er en del på grasrota i Frp som mener Siv Jensen, gjennom et tett samarbeid med Erna Solberg, har blitt litt for pragmatisk og utydelig.

Men i det store flertallet av de tillitsvalgte, har hun stor oppslutning.

Det er også verdt å notere seg at begge nestlederne i Oslo Frp tar avstand fra Ugland Jacobsens høyttenkning, og karakteriserer det som soloutspill.

2. Hvorfor kommer denne konflikten nå?

Det som utløste konflikten var et utspill fra den nyvalgte lederen i Oslo Frp, Geir Ugland Jacobsen, i blant annet Finansavisen. Både at Jensen ikke nødvendigvis var sikret førsteplass på partiets liste til stortingsvalget neste år, men også antydninger om at andre kandidater burde vurderes til å overta som leder.

Selv om det var et soloutspill, var dette noe Siv Jensen måtte gi et kontant svar på – og det kom i dag.

Det er interessant at hun så til de grader bruker storslegga, og definerer Oslo Frp og Ugland Jacobsens tilhengere nærmest som en liten klikk som vi ta partiet i en helt annen retning.

Det er for øvrig verdt å legge merke til at Carl i Hagen er en av dem som støtter Ugland Jacobsen.

3. Representerer uenigheten et mer overordnet «storbyproblem» for Frp?

Denne siste konflikten illustrerer nok en gang at Frp har store problemer i de største byene her i landet, både organisatorisk og med velgeroppslutning.

I Bergen ble det lokale partilaget lagt ned på grunn av årelang intern strid i desember i fjor, og styringen er overtatt av Vestland Frp. Når Siv Jensen nå så tydelig markerer mistillit til det dominerende miljøet i Oslo Frp, og bruker formuleringer som «uakseptabelt» – og forventer at de «innordner seg» – kan man spørre om det kan skje en tilsvarende prosess i Oslo som den i Bergen. Ifølge Stavanger Aftenblad er det nå flere fylkeslag som ber sentralstyret om å legge ned Oslo Frp.

Frp har i flere år slitt med velgeroppslutningen, og særlig tydelig har det altså vært i Bergen og Oslo. Sist lokalvalg gjorde selvfølgelig Bompengepartiet det ekstra vanskelig .

Det er mange miljøer i det mer moderate og regjeringsvennlige Frp som har etterlyst et oppgjør med den politiske kulturen som har utviklet seg i disse lokallagene. Argumentasjonen har vært at dersom Frp skal vokse og nå ut til moderne storbyvelgere som er opptatt av andre ting enn innvandring, må profilen legges om.

Da tidligere nestleder Per Sandberg svingte pisken over deler av sitt eget parti i fjor, kritiserte han nettopp dem som vil ta Frp i en nasjonalistisk retning: Han er bekymret over at Frp nå gjør det svært dårlig i byene.

– Frp, særlig i Oslo med Carl I. Hagen, framstår som fordomsfulle, kalde og «nei til alt», sa Sandberg til Klassekampen i juli i fjor, og mente at Frp dermed ikke når ut til yngre og fordomsfrie velgere.

4. Kan man se konflikten i lys av Frps regjeringsexit?

Det er det ingen tvil om. Den resolusjonen som Oslo Frp vedtok på sitt årsmøte i februar, tok til orde for en total kursomlegging i nasjonalistisk retning – med mål om å bli et «patriotisk fyrtårn» på linje med den nye høyresiden i Europa og USA .

I vedtaket ble det vist til at Frp historisk har vært et parti som arbeidet for store samfunnsendringer: «I regjering har partiet mistet evnen og kanskje til dels også viljen til å påta seg en slik rolle».

På den ene siden blir denne formuleringen oppfattet som ytterliggående og blir avvist av partiledelsen. Samtidig er det likevel elementer av den samme tenkingen i mye av det partiets sentrale profiler – som for eksempel Sylvi Listhaug – har sagt i løpet av de siste ukene.

Både Sylvi Listhaug og Siv Jensen flørter også åpenlyst med Senterpartiet, og i et stort intervju med Dagbladet sier Listhaug at hun foretrekker Trygve Slagsvold Vedum foran Venstre og KrF.

5. Hva forteller saken oss om Frps strategi fram mot 2021

Den forteller at Frp først og fremst prioriterer å øke oppslutning om eget parti – ikke inngå som noen del av Erna Solbergs plan. Selv om alle skjønner at Solberg også er avhengig av et sterkt valgresultat for Frp for å ha et snev av mulighet for gjenvalg. Erna er indirekte er tjent med et sterkt Frp, selv om hun og regjeringspartnerne blir skjelt ut daglig av Frp-erne.

Flørtingen med Senterpartiet er nok ikke er først og fremst en realpolitisk invitasjon til Trygve Slagsvold Vedum om å bytte side, men rett og slett strategisk kommunikasjon.

Frp satser på å vokse gjennom å vinne tilbake tidligere velgere. Da er Senterpartiet det strategisk viktigste partiet å hente velgere fra, fordi det kan sikre en «blå» seier i regjeringsvalget. I tillegg vil det gi Frp større muskler.

Den strategiske kommunikasjonen består egentlig i å si følgende til velgerne:

«Sp er et ålreit parti, og vi skjønner at dere har gått til dem, mens vi har vært bundet i regjering. Men nå kan dere komme tilbake, vi har funnet tilbake til det Frp dere en gang kjente».

Frp tar med andre ord ikke noe oppgjør med Senterpartiets politikk, men kombinerer skrytet av Vedum med å angripe de partiene han kanskje må gå i seng med politisk – «miljøfundamentalistene» i MDG og Bjørnar Moxnes` «kommunister».

Vi vil med andre ord oppleve et Frp av den gamle skolen – med de gamle kjernesakene innvandring, samferdsel og eldreomsorg.