Kommentar

Gir seg ikke uten kamp

Høyre satser på stø kurs, trygge budskap og lite provokasjon. Her er fem inntrykk fra Høyres landsmøte.

oWKM5Nk8RSY

PÅ VEI UT? Ingen statsminister har sittet tre perioder sammenhengende i moderne tid. Erna Solberg og Høyre har ikke gitt opp troen på den umulige tredjeperioden, skriver politisk kommentator Lars Nehru Sand.

Foto: Berit Roald / NTB

1) Arbeid til alle

Pandemien etterlater seg rekordhøy ledighet. Det er avgjørende å ha velgernes troverdighet i dette spørsmålet i årets valgkamp. Tradisjonelt har Ap hatt overtaket.

Høyre-leder og statsminister Erna Solberg viste at hun ikke vil gi seg uten hard kamp. Hun vil snakke om jobbskaping og arbeidsplasser så ofte hun kan.

– De kommende tiårene vil den viktigste utfordringen for Norge være å skape nok nye arbeidsplasser i private bedrifter, sa Solberg i åpningstalen.

Der Ap snakker om rettigheter og streke fellesskap og statens ansvar for å skape jobber, snakker Solberg om det private næringslivets rammevilkår for å skape jobber.

Bedrifta Innovern i Sykkylven har spesialisert seg på munnbind

Jobbskaping blir et nøkkelord i valgkampen når ledigheten er rekordhøy. Høyre vektlegger næringslivets rolle.

Foto: Øyvind Sandnes / NRK

Støre snakker til den enkelte ansatte i offentlige og private stillinger, snakker Solberg også til og om private bedriftseiere.

Solberg klistrer seg tett til Støre i retorikk, ikke i politiske løsninger.

2) Ruster til generaloppgjør om skole

Skolepolitikken er viktig for Høyre og velgerne deres. Troen på egne løsninger er sterk, og mer av det samme synes å være svaret.

Paritet lanserer en ungdomsskolereform som ny skolesatsing. Målet er at flere fullfører ungdomsskolen, ett av tiltakene er yrkesfaglig valgfag i samarbeid med næringsliv og yrkesfaglige videregående skoler. Landsmøtet vedtok også et valgfritt 11. skoleår etter endt grunnskole med overveldende flertall.

Mens Venstre og KrF vil myke opp fraværsgrensen, vil Høyre ikke bare videreføre, men også overføre prinsippet til ungdomsskolen.

Lukket mattebok

Våpenhvilen i kunnskapspolitikken er over, bedyrer Høyre.

Foto: Benjamin Fredriksen / NRK

Høyre har tro på prøver og karakterbasert opptak. Nå vil de ha nivådeling i skolen. At klasser i en begrenset tid skal deles inn etter hvor skoleflinke elevene er.

Forslaget om nasjonalt mobilforbud i skolen falt. Landsmøtet mente det skal være opp til den enkelte rektor å avgjøre.

Høyre forbereder seg på, eventuelt legger opp til, en valgkamp med større skiller i skolepolitikken og vil ha et oppgjør med venstresiden om kunnskap, tester, opptakskrav, fraværsgrense og andre hjertesaker.

3) Fjerner kontantstøtten, færre KrF-hensyn

I 2017 var det et selvstendig, men ikke så uttalt, behov for å ikke provosere KrF for mye. Nå er tonen en annen. Etter en omfattende og ideologisk debatt vedtok landsmøtet å erstatte kontantstøtten med en ventestøtte som kun skal utbetales dersom man venter på barnehageplass.

Erna Solberg, statsminister (H)
Kjell Ingolf Ropstad, tros- og livsynsminister (Krf) fra en pressekonferanse om koronasituasjonen.

Et politisk farvel, eller debatthjelp for å komme over sperregrensen? Kjell Ingolf Ropstad og Erna Solbergs partier er mer ulike etter denne helgen.

Foto: Jil Yngland / NTB

Høyre vil myke opp alkoholpolitikken på en rekke punkt. Sterkøl i butikk, alkoholsalg i butikk til klokken 23. Lengre åpningstider hos Vinmonopolet og fortsatt Taxfree.

Dessuten vil partiet kutte i bistandsbudsjettet og erstatte dagens asylsystem. Kommunene skal selv få bestemme om butikkene skal kunne ha søndagsåpent.

Hvor mange minutt KrF må bruke på å forhandle dette bort ved et borgerlig flertall, får vi kanskje aldri svar på. Da vil politikken kunne passe et reelt borgerlig, konservativt parti i opposisjon. Det gleder en del i Høyre.

4) Stolte og sultne

Høyre-folk tillater seg å være stolte av oppnådde resultater og samtidig sultne på mer. Troen på den umulige tredje-perioden er så absolutt til stede.

Partiet går inn i valgkampen med håp om positivitet rundt vaksinering og gjenåpning. Samtidig ser Solberg fremover.

Regjeringen

Den gang da: I ett av de snart åtte årene som statsminister, klarte Solberg å samle de fire partiene på borgerlig side til en flertallsregjering.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix

Lang tid ved makten kan minske nye ideer, eller at alt nytt blir møtt med et «det kunne dere gjort allerede». Statsministeren kan ha noen fordeler ved at slitasjen virker mindre når parti-sammensetningen er endret så ofte. Pandemien gir en ny start for Norge, det gir også en statsminister på det åttende året muligheten for å snakke om ny giv.

Det mest sannsynlige slik det ser ut nå, er et regjeringsskifte. De tre andre partiene på borgerlig side gjør det for dårlig. Senterparti-lekkasjen er for stor.

Denne landsmøtevåren har vist en borgerlig side med større avstand og mindre vilje, evne og behov for å finne sammen. Skulle Solberg beholde makten, skjer det uansett på Frps nåde i Stortinget.

Hvordan et minimert KrF og Venstre og et Frp som har nok med seg selv vil prege Høyres evne og mulighet til å danne et realistisk alternativ til en Støre-regjering frem mot 2025, kan bli et interessant skue.

Landsmøtet vedtok at målet er at et borgerlig flertall skal gi en borgerlig regjering.

5) Tok få sjanser

Landsmøtet gikk mot ledelsens ønske, men forholdt seg til programkomiteens vilje, og gikk inn for å oppheve sexkjøpsforbudet som Høyre var mot da det ble innført. Det samme skjedde i spørsmålet om å avvikle fylkene.

Ellers endte de antydningsvis spennende avstemningene ned på den trygge siden.

Landsmøtet lyttet til Solberg og Høie, som tok ordet i debatten, og vil beholde tippemonopolet.

CSo-AD1izW4

Så glamorøst er et digitalt landsmøte. Høyre-ledelsen Bru, Sanner og Solberg fikk det stort sett som det passet dem.

Foto: Torstein Bøe / NTB8BIM

Landsmøtet stemte for å beholde flypassasjeravgiften og dokumentavgiften. Partiets sjeldent hvilende forsvarslobby ble satt økonomisk ansvarlig på plass og valgte å trekke sitt dyreste forslag.

Landsmøtet gikk heller ikke inn for generell bevæpning av politiet, og ville heller ikke støtte opp under en omlegging av norsk jordbruk til mer stordrift. Høyre er for dagens odelslov og sterkt statlig eierskap i Equinor og vil dessuten frede oljeskatteregimet. Forslaget om mer ivrig kommunesammenslåing falt også.

Det sier mest om et parti hva det vedtar, men også en del hva som ikke oppnår flertall.