Kronikk

Felles historie, felles framtid

Vi trenger en åpnere grense mot Russland. Det vil begge land tjene på.

Erna Solberg og Vladimir Putin Arkisk mottakelse Arktisk forum

Statsminister Erna Solberg møtte Russlands president Vladimir Putin i International Arctic Forum i Russland i april. Selv om den politiske situasjonen er komplisert, har Norge mange muligheter til å fremme samarbeidet med Russland i barentsområdet, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Berit Roald / Berit Roald

Nordmenn og russere samles i disse dager rundt markeringen av 75-årsjubileet for frigjøring av Øst-Finnmark. Konge og statsminister deltar. Norske og russiske utenriksministre og forsvarsrepresentanter møtes. Vi kan takke russiske soldater for frigjøringen av våre besteforeldre fra nazistenes jerngrep. Vi skal markere og minnes.

Denne viktige, felles historien binder oss sammen. Den skal vi huske. Samtidig må vi også se framover. Vi må snakke om hvordan vi skaper bedre lokalsamfunn for våre barn.

Dagens politiske situasjon er komplisert. Da kreves ekstra innsats for å holde i gang dialog og samarbeid. For å sikre en avspent situasjon, for å gjøre det så lett som mulig å møtes for å bli kjent, å bygge tillit og minske sannsynligheten for konflikt på tvers av grensene.

Befolkningen får et rikere lokalsamfunn.

Våre etterkommere fortjener at vi bruker denne markeringen av felles historie til å skape mer dialog, mer kontakt og enda bedre naboskap i Barentsregionen.

Enighet om økt samarbeid

Mulighetene er gode. I oktober tok Norge over formannskapet i Barentsrådet. Fram til 2021 er det utenriksministeren og norsk UD som setter kursen i samarbeidet som inkluderer Nordvest-Russland og de nordlige delene av Norge, Sverige, Finland. Med andre ord – store deler av Norden og den nærmeste delen av Russland.

Barentsrådet styrer store deler av samarbeidet som pågår på tvers av fylkes- og landegrenser i nord. Siden 1993 har representanter fra 14 fylker og diplomater fra Norge, Sverige, Finland og Russland møttes flere ganger i året for å samarbeide om felles interesser i nordområdene.

Lettere passering av grenser vil være en døråpner for flere kunder til butikker og hoteller i nord.

I tillegg til Arktisk Råd er det kanskje det eneste internasjonale samarbeidsforumet som har vært uberørt av sanksjoner og internasjonal kulde etter 2014. Lederne for alle Barents-fylkene signerte i fjor en intensjonsavtale om at samtlige ønsker å jobbe i retning visumlettelser og færre grensehindre i regionen.

Dette er det nå en god anledning for regjeringen til å følge opp.

Russland åpner grensene

I løpet av sommeren har Russland åpnet for elektroniske visum for alle som ønsker å dra til St. Petersburg eller Kaliningrad. Det er slutt på ordinær visumplikt til disse to russiske byene – du registrerer deg gratis på en nettside fire dager før reisen, og så er det bare å bestille billett.

Denne listen kunne også inkludert Murmansk og Arkhangelsk. Det gjør den ikke. Men russiske fylkespolitikere sier at hele Russland vil få et slikt nettbasert visum fra 2021. Dørene åpnes altså mellom øst og vest.

Når dette nå skjer fra russisk side, bør Norge og Europa følge etter.

Norge bør vise at vi ønsker å være best på grenser og kan ha den sikreste, raskeste og mest moderne Schengen-yttergrensen på Storskog.

Neste skritt bør være en nasjonal plan for å gjøre grensepasseringer enklere.

Handel og bevegelsesfrihet

Avtaler om enklere tollbehandling, elektroniske visum eller andre byråkratiske forenklinger er relativt enkle instrument som utvikler lokalsamfunn nært grensen. Lettere passering av grenser vil være en døråpner for flere kunder til butikker og hoteller i nord.

Et eksempel på det er grenseboerbeviset som siden 2012 har gitt nær ubegrenset grensekryssing for innbyggere i Kirkenes, Nikel og Zapoljarnij har vist seg å være en stor fordel for dem som bor i de små kommunene rundt den norsk-russiske grensa.

I dag har 75 prosent av dem som bor i Kirkenes grenseboerbevis. Det gir dem mulighet til å krysse grensa mellom Norge og Russland så ofte de har behov. Resultatet er at befolkningen får et rikere lokalsamfunn. De har tilgang på et utvidet utvalg varer og tjenester under en time unna. I Nikel åpnes nye restauranter hvor skiltene skrives på norsk.

I Kirkenes blir omtrent 30 prosent av varene som selges over disk kjøpt av russiske kunder. Mer bevegelsesfrihet gir rikere lokalsamfunn og økte skatteinntekter. En rapport fra 2018 viser at Sør-Varanger kommune tjener flere milliarder på næring og handel med russere.

Det er heller ingen ting i veien for at Norge tar initiativ til avtaler om forenklinger av grensepasseringer og nedbygging av grensehindre.

På regionalt nivå har vi internasjonale intensjonsavtaler. I mai signerte de 14 norske, russiske, svenske og finske fylkene i Barentsregionen en intensjonserklæring om at alle ønsker å jobbe politisk i retning visumfrihet.

Vi trenger en åpnere grense mot Russland, og neste skritt bør være en nasjonal plan for å gjøre grensepasseringer enklere.

Godt naboskap gir bolyst

I september møttes parlamentarikere fra Russland, Sverige, Finland og Norge i Haparanda. Transport og grensehindringer var tema. Det var nok av gode eksempler på hvilke fordeler Haparanda og Tornio har hatt med helt åpne grenser. Nå er riktignok både Finland og Sverige med i Schengen. Men 12 500 000 grensekryssinger har de årlig. Mange av disse er personer som bor i Sverige og jobber i Finland, og motsatt.

Mer bevegelsesfrihet gir rikere lokalsamfunn og økte skatteinntekter.

Visumfrihet med Russland er ikke realistisk på kort sikt, men det er heller ingen ting i veien for at Norge tar initiativ til avtaler om forenklinger av grensepasseringer og nedbygging av grensehindre. Et initiativ om at det ikke skal være byråkratiske barrierer for å besøke naboer.

Åpnere grenser i nordområdene gir bolyst og næring i nord.

Det var dialog og avtaler som ga passfrihet i Norden i 1954. Så tok det førti år før vår nordiske modell ble kopiert av Schengen.

Målrettet arbeid for internasjonale avtaler om lettere grensekryssing og fortolling mellom Nord-Norge og Nordvest-Russland bør inn i den neste nordområdemeldingen, inn i partienes nordområdeprogrammer og opp på politikernes ambisjonsliste.