Kronikk

Feit. Ikke gravid.

Uansett hvor gravid du er: Klarer du å komme deg til bussen, så klarer du å stå.

Stappfull, ukrainsk buss

«Hvem i all verden er disse gravide damene som mener at de og deres babyer har mer rett på en sitteplass på banen enn hun overvektige med blodpropp i beina ved siden av deg?» spør Suzanne Aabel. Bildet viser et hverdagsglimt fra en by der sitteplass er et sjeldent luksusgode.

Foto: Vladimir Yaitskiy (CC BY-NC-SA 2.0)

Nylig ble noen kvinner som var gravide, med barn om du vil, så utrolig sure på Gud og hvermannsen over mangel på folkeskikk at de valgte å lage et jakkemerke der det sto «Gravid ikke feit». Det fikk meg til å tenke litt.

De har fått spalteplass. Det kunne strengt tatt hvem som helst fått etter å ha «oversatt» «BABY ON BOARD» til «Gravid, ikke feit». Du vet når du ser på TV og river deg i håret over en dårlig oversettelse eller enda verre: Ikke skjønner noe som helst? Sånn føles denne «kampanjen».

Hvem er disse kvinnevonde damene som mener at det å være feit er verre enn å være gravid? Hvem i all verden er disse gravide damene som mener at de og deres babyer har mer rett på en sitteplass på banen enn hun overvektige med blodpropp i beina ved siden av deg?

Folk tror jeg er gravid

Hvis man tar et rundt og passe mykt objekt og stikker fire fyrstikker i det, har du meg. Jeg har, i likhet med mange andre kvinner, den kroppen som forståsegpåerne og stilkonsulentene kaller epleform. Kort fortalt en myk, smårulten og kvinnelig mage. Fedmen min legger seg på slikt vis at folk tror jeg er gravid. Bukfettet er farlig, sier de. Men det er bare kroppen min! I likhet med din, uansett hvilken frukt den nå måtte ligne på.

Ærlig talt, gravide søstre. Skal vi lage enda en «vi er svake, og det er synd på oss»-bevegelse?

Suzanne Aabel, skribent og blogger

Er det virkelig slik at vi også ønsker oss et skilt som markerer at «gravide har krav på å sitte her»? Har det gått så langt at en strekmann med kulemage skal tillate sykeliggjøring av det som burde være en normal prosess for en kvinnekropp å kjempe seg igjennom? Når ble det okay å promotere sine egne svakheter?

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Å løpe etter trikken med bekkenløsning

Når det er sagt, så har jeg også vært gravid. Og da var jeg både feit og gravid! Jeg husker jeg løp etter trikken på Majorstua med fire kilo guttebaby i magen og bekkenet på halv tolv. Jeg hveste meg inn på det ventende maskineriet av stål. Det var ikke det at det var så forferdelig ydmykende … Heller ikke at jeg ikke fikk sitteplass. Jeg var jo bare en kvinnekropp med en mage som rommet et barn. På ingen måte unormalt. Det viktigste for meg var at jeg ikke hadde født midt i Majorstuakrysset og at jeg rakk trikken.

Forskjellen mellom syk og sykeliggjøring er vesentlig.

Suzanne Aabel, skribent og blogger

Jeg husker min graviditet som noe magisk. Jeg innbilte meg at alle så meg. At alle respekterte meg bare fordi jeg så meg selv så godt.

Ingen reiste seg. Jeg tror jeg var rundt åttifem kilo kvinnfolk, med enorm mage. Jeg var mest opptatt av å puste innover. Ga blaffen i om jeg fikk sitte. Ingen sure ansikter. Tror jeg, da.

Noen trenger den plassen

Alle jeg så var most langt ned i smart-telefonene sine. Om jeg på dette tidspunktet hadde sett en selvhøytidelig gravid røy med lapp på jakken som fortalte at hun var gravid, og dermed hadde et automatisk krav på sitteplass, tror jeg at jeg hadde slått til henne med en flat hånd midt i fleisen. Ærlig talt, gravide søstre. Skal vi lage enda en «vi er svake, og det er synd på oss»-bevegelse?

Forskjellen mellom syk og sykeliggjøring er vesentlig når gravide kvinner er på tokt. Det er for lengst avklart at man ikke «spiser for to», så hvorfor skal man da sitte for to?

Og videre, hvem vinner i denne konkurransen om hvem som er mest skrøpelig eller svak? Ville en gravid kvinne reist seg for en gammel mann med stokk? Kjære gravide og ikke tjukke damer: Om noen skulle finne på å se dere i øya, og gi opp en plass; se dere rundt. Mest sannsynlig er det noen som trenger den plassen mer enn deg.

Ingen grunn til at noen skal reise seg

Så lenge du ikke skal ta toget til Kristiansand fra Oslo, så ser jeg ingen grunn til at noen skal reise seg for deg, om du først har baller nok til å slepe den gravide kroppen din til bussen, toget eller banen. Hvis du skal stort lengre enn til Lambertseter fra Oslo så bør du pokker meg tåle å stå også.

«Hey, bekkenet mitt holder på å revne, sorry altså, men til gjengjeld er jeg hvertfall ikke feit.»

Suzanne Aabel, skribent og blogger

Hvis ikke bør du ha vett nok til å ta ansvar for egen situasjon og si fra. «Hey bekkenet mitt holder på å revne, sorry altså, men til gjengjeld er jeg hvertfall ikke feit.»

Men, kjære deg som opplever en vond, tung, smertefull og urettferdig graviditet. Dette er på ingen måte myntet på deg. Det setet er ditt.

PS: Hvis du bare er feit, og ikke gravid: Brøyt deg frem.