Med et kunstnerisk felttog mot hjembyens ordfører Rita Ottervik feirer Håkon Bleken sin 90-årsdag. Hun er en mektig Ap-politiker som siden 2003 har vært ordfører i byen. Man trenger ikke være stort til kodeknekker for å forstå at Bleken ikke liker måten Ottervik gjør jobben sin på.
Dermed starter Håkon Bleken året 2019 med å lukke ørene for kongens nyttårstale. Mens kong Harald oppmuntret til respekt og vennlighet, også i uenige tider, svarer kunstner Håkon med et portrett mange sikkert vil mene fører til mer hets og større politikerforakt.
Hufsa
Sett med Blekens blikk er Ottervik en slags hufse fra Mummitrollets verden. Stor, uformelig og klumpete. Smilet blottlegger rovdyrtenner, armene er aktive mens øynene er overmalt med grove penselstrøk. Hun er tydeligvis uten gangsyn, og helvetets flammer slikker oppover ryggen hennes.
Med likbleke fingre bærer hun på byggverket som er stridens kjerne – flerbrukshallen Trondheim spektrum. Ordførerkjedet er på plass, og jeg regner med at det er Håkon Blekens måte å si at det tross alt er maktpolitikeren Ottervik han er på aggressiv jakt etter, og ikke privatpersonen Rita.
Onsdag denne uken blir Håkon Bleken 90 år. Han er antageligvis Norges modigste og mest brennende engasjerte kunstner. Han viser til gagns at politisk kunst ikke med noen nødvendighet trenger å være radikal kunst. Han er på by-redning, og han er hellig overbevist om at han har rett.
Det var han da han sloss for den gamle trebebyggelsen på Svartlamoen, da kampen sto om Trondheims berømte torg eller som nå; Øya – den vakre odden i Nidarosdomens nabolag, formet av Nidelven, regulert til parkområde og nå straks ferdig bebygget med et ikke akkurat arkitektonisk mesterverk av en flerbrukshall.
Å tolke kunst
Nå åpner han ny utstilling i Galleri Brandstrup i Oslo. Den andre av tre store utstillinger denne vinteren. Ordfører Rita Ottervik er med i tre av utstillingens nye malerier. Særlig to av ordfører-portrettene kan lett få karakteristikken nid-portretter, og de er alle fjernt fra alle striglete ordfører-portretter vi er vant til å se. Selv kaller Bleken dem karikaturer. Men de er laget med tanke på å frata en ordfører ære.
Kunst har den egenskapen at den forener og splitter. Et bilde er aldri bare et bilde. Vi tolker i vei. Hver og en av oss. Otterviks nærmeste kolleger, hennes familie og de mange som har kjent på kroppen hva det koster å stå i den politiske kampen, vil se helt annerledes på disse maleriene enn en som misliker partiet hennes, politikken hennes og måten hun utøver makt på.
Av den grunn er det også helt umulig å si så mye klokt om kunst man ikke har sett eller opplevd, selv når kunsten handler om navngitte politikere – som det eksempelvis gjorde i den kontroversielle teaterforestillingen Ways of seeing som ble vist på Black Box scene i Oslo i høst.
Men Håkon Blekens ordfører-portretter kan man trygt mene noe om. Bildene er kopiert på denne siden. Alle kan se dem. De kommer til å bli vist i aviser og i sosiale medier. De kan sees som originaler i et galleri eller aller helst i et museum – og her bør museene i Trøndelag kjenne sin besøkelsestid.
Taperen Bleken
I norsk sammenheng er disse maleriene helt usedvanlige. De vil vekke både harme og latter. Beundring også. Enkelte vil dessuten irritere seg over en kunstner som ikke klarer å skille person fra sak. Det er og blir en politikeres jobb å fatte beslutninger ikke alle er enige i.
I saken om å bygge den digre messe- og idrettshallen på Øya, på en av de fineste tomtene midt i Trondheim sentrum, tapte Håkon Bleken. Bildene han har malt handler om det. For akkurat slik ser en maktpolitiker ut sett gjennom blikket til den som har tapt en kamp han med hele seg og all sin innsikt mener han burde vunnet.
Men hva man enn måtte mene om kongens tale og om disse klart politiske portrettene; Noen vil kjenne seg igjen i dem. Noen vil elske dem. Noen vil endatil si det er stor kunst.
Og sånn er det Rita Ottervik, at på sikt er det alltid den gode kunsten som vinner.
