Replikk

Feil om røntgen og CT

Skremmer NRK bort pasienter med uheldige fremstillinger om stråledoser og kreftfare?

Røntgenfotografering av fot

I saken ble konvensjonelle røntgenundersøkelser med svært lave doser til pasientene knyttet opp mot akutte stråleskader og kreftfare. Det har unødig skremt pasienter fordi flere har avbestilt røntgenundersøkelsene, skriver replikkforfatteren. Bildet er tatt i forbindelse med saken.

Foto: Kjartan Rørslett

Den 26. mars kjørte NRK Nyhetsmorgen som hovedsak at flere sykehus gir pasienter for høye stråledoser ved røntgen og CT. Saken ble publisert samtidig på NRKs nettsider.

NRK baserte saken på en mer enn ett år gammel rapport fra DSA (Direktoratet for Strålevern og Atomsikkerhet). Rapporten omhandler såkalte representative doser for bl.a. røntgen, CT og intervensjonsundersøkelser i Norge for 2017.

NRKs sak og radioinnslag denne morgenen var blant annet knyttet opp mot en røntgenundersøkelse av en pasient med en skadet ankel ved Tønsberg Sykehus i Vestfold. Radioinnslaget viser seg å inneholde en liten faktafeil som jeg i ettertid har blitt gjort oppmerksom på. Radioinnslaget fra Tønsberg ble avsluttet med at radiografen nå var ferdig med å ta de seks bildene hun skulle ta av ankelen. Seks bilder av en ankel vil normalt være det dobbelte av hva som er «standard» – som er tre bilder.

Radioinnslaget viser seg å inneholde en liten faktafeil som jeg i ettertid har blitt gjort oppmerksom på.

Omtalte undersøkelse var da heller ikke bare av en ankel, radiografen som gjennomførte undersøkelsen inkluderte røntgen av foten på samme side på den aktuelle pasienten.

To røntgenundersøkelser, derav dobbelt antall bilder.

I innslaget kunne en dermed få det inntrykket at radiografene ved sykehuset i Tønsberg bruker dobbelt så mange bilder som andre sykehus for en sammenlignbar røntgenundersøkelse og derav gir pasientene en høyere stråledose. I omtalte røntgenundersøkelse skiller ikke Tønsberg sykehus seg fra det som er normalen for en kartlegging av ankel og fot.

Omtalte radioinnslag la imidlertid noe av premissene for samtalen med NRK Nyhetsmorgen, men den aktuelle ankelundersøkelsen er ikke å regne inn i statistikken på hvorfor sykehuset skiller seg ut på stråledoser.

Radioinnslaget samt nettsaken fikk videre den litt uheldige vinkling idet lesere og pasienter fort kobler en lavdose røntgenundersøkelse av en ankel, opp mot økt risiko for kreft. Overskriften omhandlet røntgen og CT knyttet opp mot økt kreftfare. En konvensjonell røntgenundersøkelse var tema for radioinnslaget samt saken på nett, ikke CT-undersøkelser, der Tønsberg uansett skiller seg positivt ut, med lavere doser enn landsgjennomsnittet.

Slik saken fremsto og den vinklingen den fikk, har saken bidratt til å legge sten til byrden for pasientene.

Det er da forståelig at pasienter og publikum gjør en kobling mellom konvensjonelle røntgenundersøkelser og akutte skader samt senskader som kreft, jamfør sitat fra DSA i saken: «Høye stråledoser kan gi både akutte skader og senskader som kreft».

I forhold til et landsgjennomsnitt er ikke avvikene for konvensjonelle røntgenundersøkelser ved Tønsberg store. I omtalte rapport lå de 12–14 ganger over de sykehus som ligger lavest for slike konvensjonelle undersøkelser, men i forhold til et landsgjennomsnitt er ikke avvikene store.

Stråledosene pasientene får ved slike konvensjonelle røntgen undersøkelser, som for eksempel en ankel, er uansett lave og ikke i en størrelsesorden der pasienter trenger å bekymre seg unødig for framtidige krefttilfeller. Risikoen er der, men den er lav og tilsvarer noe slikt som tre-fire timer med naturlig bakgrunnsstråling. En dose bakgrunnsstråling som tilsvarer det en får på en vanlig flyreise.

Statistisk sett kan det være betenkelig å sammenligne topp- og bunnmålinger på innrapporterte stråledoser, og mellom forskjellige sykehus med ulike røntgen apparatur. Det er faktisk mulig at enkelte sykehus kan ligge for lavt, det vil i så fall kunne gå på bekostning av bildekvalitet.

Bildediagnostikk bidrar til å redde liv hver eneste dag ved norske sykehus.

Det har vært tradisjon for at en bør være varsom med slike sammenligninger, da det kan være for mange avvikende faktorer i innsamlingen av data samt røntgenutstyr. Det vil være en helt ny praksis dersom en nå velger å publisere data som omhandler doser ved røntgenundersøkelser i media, i en slags konkurranse mellom sykehus.

CT-undersøkelser gir en del større stråledose til pasient enn konvensjonelle røntgenundersøkelser. Statistisk øker derfor tilleggsrisikoen for kreft noe ved en CT undersøkelse i forhold til en konvensjonell røntgenundersøkelse, men tilleggsrisikoen er av ledende fagmiljøer på området fremdeles vurdert å være liten.

Selv om denne tilleggsrisikoen er liten, er radiografer utdannet til, og forpliktet til å jobbe ut ifra ett «så lave doser som praktisk mulig»-prinsipp. Tilleggsrisiko for senskader veies daglig opp mot fordelene ved en CT-undersøkelse. Slik bildediagnostikk bidrar til å redde liv hver eneste dag ved norske sykehus.

Det som ble nevnt, men ikke kom like klart frem i NRKs sak, er at stråledoser til pasientene ved CT undersøkelser viser en klar nedgang og viser mindre variasjon mellom sykehusene. Dette som følge av forbedret teknologi og at radiografer og medisinsk fysikere innen bildediagnostikk har hatt søkelys på stråledoser og CT undersøkelser i lang tid. Denne delen av rapporten er imidlertid ikke like godt egnet til å skape overskrifter, og for mange pasienter, skremmende medieoppslag.

Risikoen er der, men den er lav.

Involverte aktører bør vise varsomhet i omtale av statistikk på stråleeksponering av befolkningen og fremfor alt være nøkterne i sin tilnærming. I NRKs vinkling ble konvensjonelle røntgenundersøkelser med svært lave doser til pasientene knyttet opp mot akutte stråleskader og kreftfare.

Dette har nok vært utilsiktet, men har unødig skremt pasienter i en slik grad at de nå i ettertid har avbestilt røntgenundersøkelser ved flere sykehus, blant annet ved Tønsberg sykehus. Slike undersøkelser kan være svært viktige for utredning, behandling samt behandlings utkomme for den enkelte pasient.

Slik saken fremsto og den vinklingen den fikk, har saken bidratt til å legge sten til byrden for pasientene. Det er uheldig.

Så er det selvsagt slik at all stråling til medisinsk bruk skal være underlagt et strengt kontrollregime, til det trengs det også rapportering og statistikk.

Statistikk og tall må imidlertid brukes med varsomhet og i alle fall ikke til å gjøre pasienter unødig engstelig eller stigmatisere enkeltsykehus.