NRK Meny
Kronikk

Feil om nikab

Jeg har møtt mange i nikab og aldri opplevd at nikaben hindrer kommunikasjon. Ikke før nikab-debatten dukket opp.

Kvinne med nikab utenfor Paris

Regjeringen vil gjøre det ulovlig å gå med ansiktsdekkende plagg på skoler, høyskoler og universiteter. Forskningen på feltet støtter ikke kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens argumenter, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsfoto.)

Foto: FRED DUFOUR / Afp

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier at ansiktsdekkende plagg hindrer god kommunikasjon, noe som er avgjørende for at elever og studenter skal kunne lære godt. Ministerens påstand er ikke i tråd med kunnskapen som finnes om nikab. Det er ikke slik at nikab hindrer god kommunikasjon. Forskningen viser nemlig at folk ikke forstår hverandre bedre uten nikab.

Forskningen jeg refererer til her er utført av psykologer. Den ene studien undersøker hvorvidt det er nødvendig å se ansiktet til en person for å vurdere om vedkommende snakker sant i retten.

For å få svar på sitt spørsmål gjorde psykologene et eksperiment der et antall kvinner fra Nederland, England og Canada med og uten nikab skulle fortelle noe som var sant og noe som ikke var sant, mens en gruppe skulle vurdere sannhetsgehalten i det som ble sagt.

Resultatene indikerer at nikab ikke påvirker muligheten for å avsløre løgn. Du blir ikke en bedre løgner med nikab. Faktisk kunne det ifølge denne studien det se ut som om det er motsatt. Altså at nikab øker muligheten for å vurdere hvorvidt folk snakker sant eller lyver.

Den andre studien undersøkte folks oppfatninger av følelser. Studien viser at å skjule nedre delen av ansiktet ikke fører til at man generelt sett oppfatter mindre følelse, men at gleden oppleves som noe svakere og at tristheten oppfattes som noe sterkere hos nikabkledde.

Med hensyn til opplevelsen av sinne, så var det ingen forskjell. En tredje studie viser noe lignende. Forskerne fra den tredje studien mener imidlertid selv at utvalget var lite og at undersøkelsen burde gjentas med flere deltakere.

Negative følelser

Jeg er lingvist med mye erfaring fra samtaler med nikabkledde, og for meg er ikke forskningsresultatene veldig overraskende. Selv opplever jeg ikke at nikab er til hinder for kommunikasjon. Ikke før nikab-debatten dukket opp, har jeg reflektert over om ansiktsløret er til hinder for kommunikasjon.

I min relasjon til kvinner med ansiktslør har jeg aldri tenkt nikab eller lignende plagg er til hinder for samtale og kontakt. Selv om jeg nok har tenkt at nikab er et upraktisk plagg og at det ikke tjener kvinnene selv.

Vemmelsen som vekkes hos journalister kan selvfølgelig hindre god kommunikasjon.

Det som imidlertid kan hindre god kommunikasjon er folks holdninger, oppfatninger og følelser overfor nikab. Nikab er et plagg mange forbinder med ekstremisme, terror og den islamske staten. Dersom man er redd for folk i nikab, så er det klart at redsel kan hindre god kommunikasjon.

Andre negative følelser kan også komme i veien for kommunikasjonen. En mann jeg snakket med for et par dager siden sa at han synes plagget er ekkelt. Journalisten Jan Arild Snoen refererer til nikab som det motbydelige plagget i Minerva denne uken. Vemmelsen som vekkes hos journalister og andre kan selvfølgelig også hindre god kommunikasjon.

Symbolsk betydning

Det finnes antropologisk forskning som diskuterer det ubehaget nikaben vekker blant en del mennesker i vesten. Studien viser til ansiktets symbolske rolle i vestlige forestillinger om politikk og sosial samhandling.

Å dekke ansiktet er i strid med vestlige ideer om gjensidighet og sosial solidaritet, hevder forskerne. Videre sier de at det er disse ideene som kan gi oss innblikk i negative holdninger til nikab, og ikke islamofobe forestillinger.

I antropologien finner vi også studier av nikabens symbolske betydning for dem som selv bærer nikaben og for majoritetssamfunnet. Her er det motsetninger. For majoritetssamfunnet betyr nikab kvinneundertrykkelse, underdanighet og terrorisme. For de nikabkledde representerer plagget motstand, makt, viljestyrke og tålmodighet.

Mange av dem hevder at de har gjort selvstendige valg, til tross for at familien er imot nikaben.

Dersom en oppfatter nikabkledde som undertrykte, vil det også kunne påvirke kommunikasjonen i negativ retning. Ikke minst fordi de nikabkledde opplever seg selv som alt annet enn undertrykket. Mange av dem hevder at de har gjort selvstendige valg, til tross for at familien er imot nikaben. De bærer plagget fordi de mener og føler at det er riktig for dem.

En kunnskapsminister bør handle med utgangspunkt i kunnskap. Kanskje kan medisinsk forskning hjelpe ham? Her finnes det studier som viser at nikaben hindrer opptak av vitamin D, som kommer fra sollyset og at nikabbruk over lang tid påvirker pustefunksjonen.