NRK Meny
Kronikk

Feil om mediebruk

Nettavisens Gunnar Stavrum og Einar Hålien fra Schibsted bruker en BI-analyse som grunnlag for å så tvil om troverdigheten til Medietilsynets rapport om NRK og mediemangfold. Men her er det nok Stavrum og Hålien som går i baret. BI-forskerne selv konkluderer «helt i tråd med tilsynet».

Kulturministeren mottar rapport om NRKs ansvar for mediemangfoldet.

Det vil være en dårlig løsning både for mediemangfoldet og det samlede tilbudet til publikum dersom de kommersielle mediene styrkes på bekostning av NRK, skriver direktør i Medietilsynet, Mari Velsand. Kulturminister Trine Skei Grande (t.v) mottok Medietilsynets rapport tirsdag 10.april.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Funnene i BI-analysen støtter ifølge forskerne som står bak analysen Medietilsynets hovedkonklusjoner om at NRK utøver et begrenset konkurransepress på de kommersielle aktørene, og at NRK har komplementære egenskaper heller enn å fungere som et substitutt for lokalavisene. Rapporten Digitalisering av lokal mediebruk, utarbeidet av Ragnhild Kr. Olsen, Mona Solvoll og Anne-Britt Gran, kom 15. mars i år.

Stavrum og Hålien påstår i ulike medier at BI-undersøkelsen viste at det var 40 prosent som brukte NRKs lokale innhold mer etter at lokalavisene innførte brukerbetaling, og kritiserer Medietilsynet for å ha oversett fakta som gjør at våre konklusjoner gir en ensidig fremstilling av NRKs virkninger på de kommersielle medieaktørene. Men BI-forsker Solvoll sier i en e-post til Medietilsynet at Hålien og Stavrum her gir en upresis gjengivelse av et tall fra en presentasjon i desember i fjor knyttet til forskningsprosjektet. Dette er også foklart av Ragnhild Kr. Olsen i Klassekampen.

NRK fungerer i hovedsak som et supplement til lokalavisenes tilbud.

Feiltolking

Når det gjelder BI-undersøkelsen, er fakta som følger: Nesten halvparten av de spurte sa i undersøkelsen at de begynte å bruke andre medier mer etter at lokalavisene innførte brukerbetaling. Blant dem igjen svarte 40 prosent at de brukte NRKs lokale tilbud mer. Men - og dette er et helt sentralt poeng for å forstå konklusjonene: En større andel svarte at de brukte nasjonale nettmedier mer, men ikke at de brukte dem i stedet for lokalavisene. «Vi kan ikke ut fra disse tallene konkludere med at NRK har tatt brukere fra lokalavisene», uttaler Randi Kr. Olsen, en av forskerne bak BI-rapporten, til Klassekampen.

Olsen viser også til at de totale brukertallene for lokalavisene på nett og nrk.no har vært stabile i tidsrommet undersøkelsen ble utført, fra 2016 til 2017. Funnet fra BI-undersøkelsen om at 85 prosent av dem som bruker NRK på nett i tillegg bruker lokalavis på nett støtter også opp om konklusjonen om at NRK i hovedsak fungerer som et supplement til lokalavisenes tilbud og i liten grad har en substituerende effekt.

Olsen konkluderer altså med utgangspunkt i BI-analysens funn med at NRK i hovedsak fungerer som et supplement til lokalavisenes tilbud og i liten grad som substitutt. Det er nøyaktig det samme som Medietilsynet konkluderer med etter å ha vurdert et omfattende analysegrunnlag. BI-undersøkelsen har derfor ingen funn som motsier konklusjonene i Medietilsynets rapport.

85 prosent av dem som bruker NRK på nett bruker i tillegg lokalavis på nett.

Bred kartlegging

Medietilsynet vil igjen understreke at tilsynet i sitt arbeid med NRK-rapporten har innhentet et bredt empirisk faktagrunnlag. NRK innholdstilbud på nett er sammenlignet med innholdstilbudet til hele 160 andre nyhetsmedier (basert på over 800 000 dokumenter), som er samlet inn i perioden oktober til desember 2015 og 2016 og oktober 2017. I tillegg er det gjort en manuell kvantitativ analyse, som sammenligner nrk.nos forside med forsiden til ni andre nettaviser (VG, Dagbladet, TV 2 Aftenposten, Nettavisen Dagsavisen, Bergens Tidende og Bergensavisen).

Videre er det gjennomført en bruksmangsfoldanalyse, der bruk av NRK og andre tilbydere, basert på et bredt survey-grunnlag i MeCin-prosjektet ved UiB, er analysert for å belyse i hvilken grad NRK er en del av ulike gruppers mediebruk. Dertil kommer en analyse av sammenhengen mellom bruk av NRK og betalingsvilje for nyheter, som er gjort med grunnlag i data fra spørreundersøkelsen Reuters Institute Digital News Report 2017.

Reduserer ikke betalingsviljen

Funnene viser at det ikke kan påvises noen sammenheng mellom bruk av NRKs tilbud på nett og vilje til å betale for nyheter digitalt. Det er helt andre forhold som påvirker betalingsviljen, blant annet hvorvidt man tidligere har betalt for papiraviser, nyhetsvaner generelt og bruk av smarttelefon og nettbrett.

Sist, men ikke minst, har Medietilsynet innhentet en analyse av de konkurransemessige virkningene av NRKs nyhets- og aktualitetstilbud på nett. Det er gjort empiriske analyser av det nasjonale markedet og to ulike regionale markeder (Hordaland og Sogn og Fjordane). Analysens konklusjoner er klare:

Det kan ikke påvises noen sammenheng mellom bruk av NRKs tilbud på nett og vilje til å betale for nyheter digitalt.

Ja, NRK utøver som en stor markedsaktør et visst konkurransepress, men det er ingen indikasjoner på at NRKs tilstedeværelse i markedet virker konkurransebegrensende på de kommersielle aktørene. Det samme kommer Oslo Economics til, som har utført en konkurranseanalyse på oppdrag fra NRK. Begge de nye analysene bygger opp om funnene i en tilsvarende analyse fra 2015.

Medietilsynet har basert sine vurderinger og konklusjoner på en rekke ulike empiriske undersøkelser, der spørreundersøkelser, innholdsanalyser og datatrafikk inngår. Dette representerer et svært omfattende datamateriale og et bredt empirisk grunnlag, som bidrar til å belyse NRKs bidrag til mediemangfoldet og virkninger i mediemarkedet fra ulike vinkler. Uavhengige forsknings- og analysemiljøer, med spisskompetanse både på medier og konkurransevurderinger, står bak mange av analysene som inngår i Medietilsynet rapport.

NRK er ikke problemet

Det er viktig å understreke at for å kunne si noe om konkurransesituasjonen i markedet og konkludere om hvilke konkurransemessige virkninger NRKs tilbud har, må det gjøres en markedsavgrensning som avdekker hvilke nettaviser som er i konkurranse med hverandre og graden av konkurransenærhet (avgrensning av det relevante markedet).

Dette forutsetter flere empiriske undersøkelser, der funnene må veies mot hverandre for å avgjøre hvilke nettaviser som er hverandres nærmeste alternativer og dermed også hverandres nærmeste konkurrenter. Det er slike analyser som har vært nødvendig for at Medietilsynet skulle kunne svare på oppdraget fra Kulturdepartementet, og som vi baserer våre konklusjoner på.

Rapporten fra BI gir en interessant analyse på flere områder, men den er ingen konkurranseanalyse – noe den heller ikke gir seg ut for å være. Uansett peker BI-rapporten i samme retning som funnene i Medietilsynets analyser: Nemlig at NRK utøver et begrenset konkurransepress på de lokale nettmediene, at NRK og de kommersielle har komplementære egenskaper, og i liten grad fungerer som substitutter.

Tilsynets rapport viser at det ikke er NRK som er problemet.

Både NRK og den kommersielle delen av bransjen yter viktige og ulike bidrag til et samlet norsk mediemangfold. Medietilsynet mener derfor det er avgjørende at både allmennkringkasteren og de kommersielle aktørene sikres rammevilkår som gjør det mulig å drive samfunnsviktig journalistikk.

I sin rapport påpeker tilsynet at de kommersielle mediene, og da særlig lokal- og regionavisene, fortsatt står i en krevende transformasjonsfase – og at tiltak er nødvendig. Medietilsynet viser i den sammenheng til forslagene fra Mediemangfoldsutvalget.Tilsynets rapport viser imidlertid at det ikke er NRK som er problemet.

Derfor vil det være en dårlig løsning både for mediemangfoldet og det samlede tilbudet til publikum dersom de kommersielle mediene styrkes på bekostning av NRK.

Følg NRK Debatt på Facebook