NRK Meny
Kronikk

Feil medisin til helsevesenet

Bent Høies privatiseringsreform er eksperimentering med helsevesenet, med noen av de aller mest sårbare pasientene som prøvekaniner.

Sykepleiere på jobb ved Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet i Oslo

Kronikkforfatter Audun Lysbakken har fire store spørsmål til Bent Høies privatiseringsreform. Illustrasjonbildet viser sykepleier på jobb ved Oslo Universitetssykehus.

Foto: Meek, Tore / NTB scanpix

Bent Høie vil gjennomføre en storstilt privatisering og kommersialisering av det norske helsevesenet. Det kommer verken pasientene eller samfunnet til gode.

Høies forslag om det regjeringen kaller «fritt behandlingsvalg» har blitt møtt med kraftig kritikk. Fagfolk, organisasjoner og institusjoner i helsevesenet har pekt på store problemer en privatiseringsreform vil skape, også for pasientene. Det er på høy tid at Høie svarer på spørsmålene som har blitt stilt. Særlig fire store spørsmål peker seg ut.

LES OGSÅ: Flertall for fritt behandlingsvalg

Tapper det offentlige helsevesenet

For det første vil Høies privatiseringsreform føre til økt konkurranse om nøkkelpersonell i helsevesenet.

Når skattepengene går til kommersielle aktører blir det i praksis slik at staten selv betaler for at det offentlige helsevesenet tappes for fagfolk. Men man fjerner ikke helsekøene ved å flytte fagfolk fra et sykehus til et annet. Det blir ikke en eneste ekstra operasjonssykepleier, jordmor eller kirurg av denne reformen.

Man fjerner ikke helsekøene ved å flytte fagfolk fra et sykehus til et annet. Det blir ikke en eneste ekstra operasjonssykepleier, jordmor eller kirurg av denne reformen.

Audun Lysbakken, leder i SV

Den viktigste ressursen i helsevesenet er folkene som jobber der. Det hjelper ikke å ha ledige sengeplasser og operasjonssaler uten fagfolk til å ta vare på pasientene. Med flere kommersielle selskaper i helsevesenet, vil konkurransen om fagpersonell bli hardere.

Om man virkelig vil gi pasientene et bedre helsevesen og behandle flere raskere, er ikke løsningen å spre fagfolkene tynnere utover. Da må man utdanne flere og gi så gode lønns- og arbeidsvilkår at de ønsker å komme til det offentlige helsevesenet og bli der.

Så hvordan skal vi beholde nok kompetente fagfolk i det offentlige helsevesenet? Det har vi spurt Bent Høie om siden han lanserte denne reformen, og han har ennå ikke gitt et godt svar.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook

De kommersielle må også bidra

For det andre er helseforetakene bekymret for at Høies privatiseringsreform vil svekke rekrutteringen og utdanningen av helsepersonell.

Den offentlige delen av helsevesenet må nemlig utdanne nye fagfolk, og driver med viktig forskningsarbeid. Dette er avgjørende. Det sørger for gode fagfolk i helsevesenet, og for at vi har et helsevesen som hele tiden utvikler seg og blir bedre. Kommersielle aktører har ingen slike forpliktelser.

Det norske helsevesenet er et fellesskap, der alle bidrar. Utdanning av nye fagfolk gjøres på dugnad.

Audun Lysbakken, leder i SV

Hvis Bent Høies privatiseringseksperiment flytter pasienter og personale til det private, vil det bety at det offentlige helsevesen får dårligere kapasitet til forskning og utdanning av nye fagfolk. Det er altså ikke bare sånn at denne reformen ikke gir oss en eneste ny sykepleier eller lege. Den kan faktisk gi oss færre.

Det norske helsevesenet er et fellesskap, der alle bidrar. Utdanning av nye fagfolk gjøres på dugnad. Vi ønsker ikke privatiseringsreformen velkommen. Men hvis den skal gjennomføres, må det være et krav at de kommersielle aktørene er med på spleiselaget og utdanner de fagfolkene de selv er avhengige av. SV foreslår derfor at man må innføre en ordning for utdanningskompensasjon, der de kommersielle aktørene er med på å betale for å utdanne helsepersonell.

Bent Høie har glimret med sitt fravær i debatten om forskning og utdanning. Det er på tide at han svarer.

For enkle løsninger

For det tredje skal privatiseringsreformen først testes ut innenfor rus og psykiatri. Det gir ikke mening. Fagfolkene er helt tydelige på at denne reformen passer best for enkle og avklarte tilstander: åreknuter, kneoperasjoner, enkle beinbrudd.

Hvis det er en ting det er lite av i rus og psykiatri, så er det enkle og avklarte tilstander.

Det er ofte snakk om pasienter som trenger et sammensatt tilbud, hvor man må ta seg tid til grundig vurdering før man setter i gang behandling. Det er lettere å vite hvor man bør gå for å få behandlet åreknuter enn når man har en sammensatt psykisk lidelse.

Hvordan skal Bent Høie hindre at det blir de mest lønnsomme pasientene som kommer først i køen, mens de pasientene som har de vanskeligste lidelsene havner bakerst?

Audun Lysbakken, leder i SV

Det er bra at Bent Høie vil prioritere rus og psykiatri. Men dette er ikke riktig medisin. Det er alvorlig at helseministeren ikke lytter til fagfolks bekymringer. Når så mange advarer mot at pasienter innen rus og psykiatri er spesielt dårlig egnet for denne reformen, er det uforståelig at vi har en helseminister som likevel insisterer på å bruke dem som prøvekaniner.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Skal lønnsomheten avgjøre?

For det fjerde har Bent Høie ikke lagt skjul på at planen er å utvide reformen til også å gjelde resten av helsevesenet. Når reformen vokser seg større, kan det få uante konsekvenser. Mange frykter at dette vil føre til endringer i prioriteringene i helsevesenet. «Lette» problemer kan bli overbehandlet, mens pasienter med mer kompliserte og sammensatte behov kan bli nedprioritert.

Det kan fort bli lønnsomhet, ikke medisinske behov, som avgjør når du får behandling. Hvordan skal Bent Høie hindre at det blir de mest lønnsomme pasientene som kommer først i køen, mens de pasientene som har de vanskeligste lidelsene havner bakerst?

Høies privatiseringsreform kommer til grunnleggende å endre norsk helsevesen. Med så store ubesvarte spørsmål og så sterke innvendinger som han har fått, bør vi ikke la det skje.