Etter at regjeringen i sommer la fram en plan for å få flere kvinnelige fiskere om bord på norske fartøy har jeg gjort meg opp noen tanker.
Jeg har jobbet som fisker i hele mitt yrkesaktive liv, og det er et under at jeg fortsatt kan titulere meg som fisker. Faktisk er jeg skikkelig flau over yrket mitt. Eller, jeg er flau over enkelte av mennene som jobber i samme næring som meg, og den manglende yrkesstoltheten de utviser.
LES OGSÅ: Folk spør hvor ungene er, ikke hvor mye fisk jeg har fått.
Jeg er dritflau over foreninger, rederier, lag, kollegaer og alle andre som bare har sittet på gjerdet og sett på at jeg som kvinnelig fisker blir trakassert og mobbet på det groveste.
Jeg er flau over dere som har kalt meg svak, hore, fettkjerring, hysterisk og fått meg til å tro at jeg ikke kan.
At jeg er ubrukelig som fisker og burde «legge inn årene» på grunn av mitt kjønn. Dere som har fortalt meg at dere gjerne ligger med meg, men at kona ikke må få vite noe.
Dere som har satt meg til oppgaver jeg umulig kan mestre, bare for å flire av meg etterpå. Dere som har tatt på meg, uten lov. Til dere har jeg ingenting å si annet enn at jeg håper barna deres er stolte av fedrene, som har vært med på å bryte ned et forsvarsløst menneske, uten grunn.
For det dere gjør er å rotte dere sammen for å ta meg. På alle mulige måter.
Klarte de ikke å såre meg tilstrekkelig ved å kalle meg svak eller unyttig, så kunne de fint ta utseendet mitt. Eller det at jeg hadde en dårlig dag, som automatisk ble til at jeg hadde mensen.
Det verste er den triumferende latteren når de klarte å treffe meg på riktig punkt til riktig tid. Der hvor de innser at de har gått for langt, men ikke klarer å svelge stoltheten og be om unnskyldning.
Den svir ennå.
LES OGSÅ: Kan bli tilbudt jobb på fiskebåt i bytte mot sex
Jeg har sagt ifra. Jeg har ropt og jeg har skreket. Men såpass må jeg tåle, jeg som er fisker. Hardt miljø utpå her, skjønner du.
At «Per» på 50 år kaller meg hore og spør hvor mye jeg tar, til ruvende latter fra alle andre, spiller ingen rolle. Det er hardt å være fisker. At «Per» skulle hatt seg en tur til psykolog, er det ingen som nevner.
Fiskebåter er snart den eneste arbeidsplassen du ikke trenger mastergrad. Arbeidsvilje og ren styrke er tilstrekkelig. Dessverre ser det ikke ut til at folkeskikk og medmenneskelighet lar seg kombinere med det.
På båten jeg jobber i dag fungerer det greit, og rederiet lytter og tar tak. Men det totale bildet etter å ha jobbet på mange båter er så dystert. Det overskygger min opplevelse av å være kvinne og fisker.
Det spørsmålet jeg får oftest fra landkrabber, er om jeg ligger med noen av kollegaene mine. Dette gjelder omtrent uansett hvem jeg snakker med.
Jeg skjønner ikke hvorfor folk spør om det. Plages andre yrkesgrupper med det samme? Er det slik at med en gang du er kvinne i et mannsdominert yrke, så er det fordi du er ute etter å ligge med noen? Eller at du ikke tør å si nei, hvis noen spør om sex? Dette er bildet som er tegnet av oss kvinner på sjøen.
LES OGSÅ: «Mannfolk snakka babyspråk til meg»
LES OGSÅ: Ble spurt om å vaske og lage mat
Fiskerinæringen må ta et tak for mer likestilling, sier en rapport, mens næringen ofte svarer at de ikke forstår at det kan være slik, eller er overraska.
Kjære næring, dere lyver. Selvfølgelig har dere hørt om det samme som alle andre, at kvinner på sjøen har det tøft. Hva tror dere, egentlig? At å sette en kvinne i lag med 15 menn med markeringsbehov går smertefritt? Jeg har sagt ifra, men det ser ut til å ha havnet i et spamfilter.
Problemet i næringen er at det er kun menn i alle lederposisjonene du finner.
Vi kvinner blir ofte bedt om å holde kjeft, fordi dette er det kun mannfolka som kan. Vi blir sett på som annenrangs og med ett mål i livet: å føde barn.
LES OGSÅ: Ble tafset på av kollegaene på båten
Jeg hadde skjønte det om vi levde i et annet århundre, men vi har altså de samme problemene ennå. Tenk om næringen kunne åpnet øynene, og sett for en ressurs de har med på laget? At det vi kvinner mangler i styrke tar vi igjen på andre områder. Kvinner er nøye, og det lønner seg når du tjener penger på kvalitet.
Jeg gleder meg veldig til å se hvordan arbeidshverdagen min ser ut om fem år.
Jeg gleder meg til den dagen vi er likestilt, på holdninger.
Jeg gleder meg til den dagen jeg kan være stolt av yrket mitt og rekruttere nye kvinnelige fiskere om bord.
Slik situasjonen er i dag så anbefaler jeg ingen å gå samme vei som meg.
NRK Ytring har sett meldinger og mailer med varsler, og også snakket med fagforening, som kan bekrefte at Mortensen har varslet om forholdene om bord.
