NRK Meny
Kronikk

Fattigdom ødelegger barns hjerner

Det blir flere fattige barn i Norge. Oppvekst i fattigdom fører til underutvikling av hjernen.

Fattigdom

Hundre tusen barn vokser opp i fattigdom i Norge. «Fattige barn utsettes ofte for et kronisk høyt stressnivå. Stresskildene er mange: manglende omsorg, ugunstig foreldrestil, mishandling, konflikter i familien, pengeproblemer, rus og psykisk lidelse hos foreldrene», skriver kronikkforfatteren.

Foto: Anita Larsen / Vest-Agder-museet

Ifølge Oppvekstrapporten til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet lever hvert femte barn i Oslo og Drammen under fattigdomsgrensen. For kort tid siden la Statistisk sentralbyrå frem tall som viste at hvert tiende norske barn vokser opp i fattigdom og over halvparten av barna har innvandrerbakgrunn. Dette er uverdig i verdens rikeste og lykkeligste land.

Hundre tusen barn vokser opp i fattigdom i Norge. Halvparten av dem har innvandrerbakgrunn.

En oppvekst i fattigdom fører til en underutvikling av hjernen. Området der innlæring og hukommelse foregår blir mindre. Hjernebarken i pannelappen, som er sentralt for å kontrollere tanker og følelser, blir tynnere. Hjernens språkområder underutvikles. Utviklingen sees tydelig ved tre års alder.

Kronisk stress

Et ugunstig miljø kan utløse arvelig sårbarhet, men kan også ha en unik effekt. Fattige barn utsettes ofte for et kronisk høyt stressnivå. Stresskildene er mange: manglende omsorg, ugunstig foreldrestil, mishandling, konflikter i familien, pengeproblemer, rus og psykisk lidelse hos foreldrene, etc.

Dette sees hos barnet som høye nivåer av stresshormoner og inflammasjon, som kan ha en giftig effekt på hjernecellene. Usunt kosthold er mer utbredt blant de med lavere sosioøkonomisk status. Dårlig ernæring (mye sukker, lite omega 3 og antioksidanter) kan øke stress på cellenivå, noe som kan ødelegge hjernecellene.

Fattigdom påvirker også hjerneutviklingen via mangel på positiv stimulering. Foreldre til fattige barn har oftere et mindre variert språk med fattigere ordforråd og dårligere kommunikasjonsferdigheter. Barna kan ha færre gode stimuli i form av å bli lest for, leke i skog og mark, og ha stimulerende leker.

Fattige barn utsettes ofte for et kronisk høyt stressnivå. Stresskildene er mange.

Svekket hjernehelse, mindre støtte fra foreldrene og få gode rollemodeller bidrar til dårlige skoleprestasjoner og høyt frafall i skolen. Dette øker risikoen for lav arbeidsdeltakelse, økt trygdemottak og dårlig økonomi.

Skremmende tall

Og fattigdom går ofte i arv. Fattigdom hos foreldre kan gi dårlig hjernehelse hos barna, som gir dårlig fungering i voksenlivet, som bidrar til at de selv blir fattige, hvilket øker risikoen for dårlig hjernehelse hos barnebarna.

Konsekvensene for samfunnet er enorme. Tidsskriftet Nature rapporterte nylig fra en studie av barn på New Zealand. Studien viste at 20 prosent av barna som hadde dårligst hjernehelse ved tre års alder, senere i livet sto for 98 prosent av all overvekt, 97 prosent av all kriminalitet, 89 prosent av alle resepter, 80 prosent av all sosialhjelp og 77 prosent av alle sykehusnetter. Ved å kartlegge barns hjernehelse når de er tre år kan man identifisere et segment på 20 prosent som står for rundt 80 prosent av samfunnsbyrden på en rekke områder.

En oppvekst i fattigdom fører til en underutvikling av hjernen.

Tiltakene mot dette kan være politikk som reduserer fattigdom, i kombinasjon med tiltak som kan redusere konsekvensene av fattigdom. Tiltak som øker foreldrenes deltakelse i arbeidslivet er effektive. Økt barnetrygd vil være bra. Kontantstøtten må fjernes fordi den holder fattige kvinner utenfor arbeidslivet og barna borte fra barnehagen. Barnehage bør være gratis for fattige – og kanskje obligatorisk for alle barn?

Pliktig oppmøte på helsestasjonen bør være en selvfølge. Enkle tester bør regelmessig brukes for å kartlegge hjernehelsen til barn i barnehager og skoler, fulgt opp med tiltak som styrker barnas psykososiale helse og utvikling.

Veiledningsprogrammer for foreldre bør iverksettes. Effektive tiltak finnes, men det krever en systematisk innsats. James Heckman, nobelprisvinner i økonomi, har regnet ut at slike tiltak har høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook og @NRKYtring på Twitter

Brutal fattigdom

Det er likevel naivt å tro at slike tiltak vil løse alle de negative konsekvensene av fattigdom. Like lite som problemer i Oslo øst kan løses med mer politi og bedre skoletiltak. Kriminalitet og skolefrafall er bare symptomer på en langt mer alvorlig situasjon: strukturell fattigdom og individuell sårbarhet.

Hundre tusen barn vokser opp i fattigdom i Norge. Halvparten av dem har innvandrerbakgrunn. Tre av fire barn med bakgrunn fra Somalia vokser opp i fattigdom, og over halvparten av barn med bakgrunn fra Syria, Afghanistan og Irak. Selv i innvandrergrupper med lang historie i Norge er andelen barn som vokser opp i fattigdom høy. Dette gjelder fire av ti barn med bakgrunn fra Pakistan og Eritrea. Innvandrerbarn er overrepresentert, men fattigdom rammer også mange barn med norsk bakgrunn. Og uavhengig av bakgrunn rammer den hardt og brutalt.

Fattigdomsutviklingen i Norge er påvirket av utviklingen på arbeidsmarkedet og nivået og sammensetningen av innvandringen. Det fritar oss ikke fra å ta i bruk de mest effektive tiltakene vi har for å redusere fattigdom og arbeide for å bedre fattige barns hjernehelse. Det finnes mange fattige barn som til tross for dårlige odds gjør det svært godt i livet, og blir en ressurs for samfunnet. Det finnes mange fattige foreldre som gir barna sine en god oppvekst. Vi må gi vilkår som bidrar til at enda flere lykkes. Belønningen for de fattige barna og for samfunnet vil være enorm.