Ved å sette en grense på forbruket og stimulere til energieffektivisering, kan vi tjene gode penger på eksport av overskuddsstrømmen.
Nå står de endelig fram, de som var så heldige å treffe gullkalven med en god fastprisavtale rett før energimarkedet ble ko-ko. De tilbyr til og med å dele på strømmen med andre.
Ikke fordi det hjelper dem som er mest utsatt for de høye prisene, men snarere for å tjene seg gode penger på å sløse med strømmen. Inntil 5000 kWh per måned, som igjen potensielt kan gi et overskudd på 15.000 kroner i måneden, eller 180.000 kroner i året.
Hvor sympatisk dette er, med tanke på et Europa i energikrise og et Norge med skyhøye energipriser over lang tid, får være opp til den enkelte å bedømme.
Faktum er at vi i Norge produserer mye energi. Vi er i verdenstoppen i produksjon av olje, gass og vannkraft. Med vårt eget regnskap framstår vi som verdensmestere. Også hva utslipp angår.
Ja, vi teller ikke med utslipp fra olje og gass. Dette føres på de landene vi eksporterer til. Men for å gjøre det enda grønnere for egen del, ønsker vi nå å bruke grønn kraft til å produsere bekmørk energi ved å elektrifisere sokkelen.
Dette vil også løse problemet vårt med utslipp, slik at vi holder oss til klimamålene og utslippskuttene vi har forpliktet oss til å gjennomføre. Her skal det ikke ses i et globalt perspektiv. Det gjør vi utelukkende når det gagner oss selv.
Ser en på tall over utslipp fra produksjon av fossile energikilder i verden, ligger vi skyhøyt oppe på lista. Faktisk like bak de 27 EU-landenes samlede utslipp.
Det er her jeg mener Enova endelig har muligheten til å skinne. Selskapet som henter sine midler fra de norske skattebetalerne. De som årlig sliter med å tømme pengesekken, foruten å gi store pengesummer til selskaper som Equinor.
Equinor fikk ut 2,3 milliarder av vår felles opptjente pengesekk i 2019, noe som tilsvarer Enovas samlede bevilgninger i 2018! Rekk opp hånda den som er stolt over å hjelpe et selskap som håver inne penger raskere enn sin egen skygge. Bare i andre kvartal i 2022 ble det rapporterte driftsresultatet til Equinor 17,7 milliarder USD, og periodens resultat ble 6,76 milliarder USD.
I Norge bruker husholdningene om lag 30 prosent av det totale energiforbruket i landet. Å få dette tallet vesentlig ned er ikke gjort i en håndvending, men mye tyder på at det fremdeles er de enkle grepene vi kan gjøre som monner mest.
Ikke er det sexy, ikke er det høyteknologisk.
Noe så enkelt som å etterisolere boliger og bytte ut eldre vinduer, er faktisk noe av det som har aller størst effekt på forbruket vårt.
Hvorfor Enova fokuserer mest på ny teknologi når vi allerede i dag vet at det er de klassiske grepene som fungerer best, blir for meg bare mer og mer uforståelig. Mer teknologi er ikke løsningen på energikrisen.
Vi som bor i Norge, bruker en betydelig del av energien vår til oppvarming. Vi har ikke bygd ut fjernvarmen i stor grad, vi satser heller ikke på andre løsninger, men utelukkende på oppvarming fra strøm. Og det at vi bor i den kaldeste delen av verden, gjør at vi må bruke en god del av lønnen vår på å holde husene våre varme.
Forskning fra SINTEF viser at vi nordmenn bruker tre fjerdedeler av strømmen til romoppvarming og varmt tappevann. Få, om noen, andre land i verden har tilsvarene behov for å bruke strøm til slike primære behov.
Fra desember 2021 til mai 2022 ble jeg og min familie bevisst vårt eget forbruk. Vi droppet alle panelovner i huset, skrudde av varmekabler, foruten på badet, samt fyrte ekstreme mengder med ved.
Om et tre råtner i skogen, eller fyres i ovnen, skal det i prinsippet slippe ut lik mengde med CO₂. Vi har også en varmtvannstank og en luft til luft varmepumpe i huset, som trekker jevnt med strøm.
I tillegg begynte vi å skru av lysene når vi gikk fra et rom til et annet. Altså de klassiske grepene vi som er oppvokst med ENØK på 80- og 90-tallet hørte så mye om.
I dag er det bærekraft, energieffektivisering og det grønne skiftet som er ordene vi bruker. Innholdet er det samme, ordene er forandret, blitt mer tidsriktige.
Mine tall tilsier at vi kan spare en betydelig mengde strøm i vinterhalvåret, mens vi for sommeren ligger på det samme forbruket som tidligere år. Vår familie gikk ned på komfort, men sparte noen tusenlapper.
Dersom vi mener noe med dette, vil det lett la seg gjøre å innføre en fastpris på strømmen inntil en viss mengde forbruk. Gjennomsnittsforbruket i dag ligger rundt 31.000 kWh i året for våningshus, 26.000 kWh for enebolig, 17.000 kWh for rekkehus og 11.000 kWh for en leilighet.
Er det da rett at staten bidrar med å hjelpe inntil 60.000 kWh i året?
For de med den tyngste lommeboka er ikke strømmen det som bikker familieøkonomien, men for oss andre som ligger rundt gjennomsnittsårslønn og nedover, merker vi det daglig.
Hva med en fastpris på strømforbruket inntil 30.000 kWh i året, samt fri flyt på resten? Da vil det virkelig koste å sløse med strømmen, samtidig som vi verner om vårt eget grunnleggende energibehov. Trolig vil de aller fleste forhåpentligvis redusere forbruket sitt, slik at vi har mer grønn energi å eksportere når magasinene er velfylte i gode år.
Nå øker vi i tillegg eksporten av gass til EU. Om det blir fastpris eller ei på gassen, er dette uansett et godt forhandlingskort med tanke på å sikre råderetten over egen vannkraft i tørre år. Vi eksporterer ufattelig mye mer gass enn vannkraft.
Ønsker vi å få forbruket ytterligere ned, bør Enova komme på banen. Ikke for å bidra til enda mer støtte til ny og kostbar teknologi, men for å bidra der vi har mest å spare. Målet bør være å bruke mindre energi.
Den beste energien er den vi ikke bruker.
Sist jeg sjekket, var det fremdeles en global oppvarming som henger faretruende over oss. Den blir ikke borte av at det er krig i Europa.
