NRK Meny
Replikk

Fasting fører ikke til spiseforstyrrelser

Det er ikke mulig å si ordet diett, eller telle en eneste kalori høyt i dette landet, uten at noen begynner å vifte med spiseforstyrrelser.

hamburger 5:2-dietten

«Det vokser opp en fargeblind og smaksfattig generasjon som foretrekker fett, søtt og salt», skriver forfatteren av boka «5:2-dietten».

Foto: SAUL LOEB / Afp

Denne replikken er et svar på kronikken «En oppskrift på å utvikle spiseforstyrrelser» (4. mars) av leder Andreas Halse og generalsekretær Mina Finstad Berg i Sosialistisk Ungdom (SU).

«Det første skrittet for mange som utvikler spiseforstyrrelser er nettopp å faste», skriver SUs Andreas Halse og Mina Finstad Berg.

Jeg vil gjerne si noe om hva 5:2-dietten gjør med oss. Den ber oss faste av og til, med måte. Det er en moderne versjon av det mennesket har bedrevet siden steinalderen. Det er ikke meningen at vi skal spise oss mette hver dag. Det har ikke vært mulig for milliarder av mennesker som har levd før oss. Mange millioner har dessuten fastet frivillig, av religiøse eller andre åndelige årsaker, i årtusener. Og svært mange faster for helsens skyld. Med meget god grunn. Kroppen må ha hvile, som alt annet. Den må ha tid til vedlikehold, til å styrkes. Det er fastens største forse.

Trigger dette spiseforstyrrelser?

Om 5:2-dietten trigger spiseforstyrrelser, må trigger vel enhver selvpålagt disiplin en eller annen forstyrrelse. Og hos noen gjør det vel det. Men at 5:2-dietten skal skille seg ut? Det finnes ingen dokumentasjon som begrunner en slik påstand. Det finnes tusen måter å spise på. Alt kan kalles diett. «Pass på linjene», sa de i gamle dager. «Ikke spis mellom måltidene», sa de også, og smekket barn over fingrene om de forsynte seg grådig av kakefatet. De sa ikke så mye mer. De sa akkurat nok til at man holdt seg sunt slank, ikke syk.

Nå vokser det opp en fargeblind og smaksfattig generasjon som foretrekker fett, søtt og salt.

Elizabeth S. Lingjærde

Selvforakt og spiseforstyrrelser er et økende og moderne fenomen blant spesielt unge, rike kvinner. De som befinner seg øverst på behovspyramiden, der kampen om å være penest og mest populær er styggest. Homogeniseringen og kampen for å gli inn blant de rette. Trening som spesifikt skal designe en kropp som går inn bandagekjolen som matcher Chanel-vesken, ikke for å traske i fjellet med sekk.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Hvor ble det av matkulturen?

Spiseforstyrrelser trigges også i hjem der matlaging er nedprioritert til fordel for fast-food. Farlig fett legger seg faretruende rundt livvidden og gir økende risiko for minst én av de ti livsstilsykdommene som topper dødsårsakene i 65 prosent av verdens land for tiden, ifølge Verdens helseorganisasjon.

Selvforakt og spiseforstyrrelser er et økende og moderne fenomen blant spesielt unge, rike kvinner.

Elizabeth S. Lingjærde

Hvor ble det av bærplukkingen, sopphøsten, geita og hønsefrikasséen? Hvor ble det av familiens daglige samlingspunkt rundt fristende og pene fat? Barn som vokser opp med fangst og fest av farger, smaker, teksturer og lukter lærer å elske maten, ikke frykte den. De slipper det anstrengte forholdet til den fargeløse sukker – og fettmaten som aldri gir den riktige metthetsfølelsen. Nå vokser det opp en fargeblind og smaksfattig generasjon som foretrekker fett, søtt og salt. Slik mat igangsetter et svingende blodsukker og overstimulerer hjernens belønningssenter til avhengighet. Opp og ned som en indre manisk-depressiv fjernkontroll, som vokser til en stemme som tar over all fornuft, og kanskje er det den stemmen som slår seg opp til en spiseforstyrrelse.

Hver fastedag i 5:2-dietten er en tur ut i det ukjente. Det fargerike, næringsrike, smakfulle, fett-, sukker- og saltfattige. Med fare for å bli avhengig av nettopp det.