NRK Meny
Kronikk

Farvel til skatteparadiset

Eurosamarbeidet har bestått nok en prøve. Kypros forblir inntil videre innenfor fellesskapet. Men Europas skatteparadiser kan snart være en saga blott.

Demonstranter på Kypros

Kypriotere demonstrerer mot avtalen med EU, 18 mars i år. Kyprioritiske småsparere må betale for bankenes gambling, skriver Kjersti Haugkand i DNB Nor Markets.

Foto: PATRICK BAZ / Afp

Lørdag 16. mars 2013 trådte Kypros for alvor inn i rampelyset i sagaen om euroen. Resultatet av lange forhandlinger mellom kypriotiske ledere og EU-finansministrene var endelig klart: Kypriotiske småsparere måtte betale for bankenes gambling.

For å redde sine banker ba Kypros allerede i juni i fjor om et kriselån nesten på størrelse med deres årlige verdiskapning: 17,2 milliarder. Kypriotene fikk innvilget 10 milliarder i lån av eurofellesskapet, under forutsetning av at de selv skaffet til veie resten av beløpet.

Uken bankene holdt stengt

Når finansinstitusjoner vakler, blir eiere og långivere rammet. Kypros hentet inn noe på andre budsjettposter, men det gjensto 5,8 milliarder. Måten de skulle bringes inn på forbløffet investorer og analytikere verden over. Planen var en éngangsskatt på alle innskudd i kypriotiske banker. Også på innskudd under 100.000 euro. Den felleseuropeiske innskuddsgarantiordningen garanterer at innskudd opptil dette beløpet ikke skal gå tapt. Med skatten omgikk Kypros garantiordningen.

Måten de 5,8 milliardene skulle bringes inn på forbløffet investorer og analytikere verden over.

Kjersti Haugland, seniorøkonom i DNB Nor Markets

Ringvirkningene kunne derfor bli store: Om det var så lett å omgå innskuddsgarantien, hva er da en slik garanti verdt? Hva skulle hindre kunder i andre land med skrøpelige banker fra å trekke ut innskuddene sine? Etter en hektisk uke, der bankene holdt stengt og uttaksgrensen ble satt ned til 100 euro i minibankene, ble forslaget om bankskatt kontant avvist i parlamentet.

Natt til mandag 25. mars kom den endelige løsningen på plass. Laiki, Kypros’ nest største bank, blir nedlagt. Innskudd under 100.000 euro blir skjermet for tap, og flyttet over til den største banken, Bank of Cyprus. Resten av kundeinnskuddene går antakelig tapt i prosessen med til å betale ned Laikis’ gjeld. Også de som har innskudd over den forsikrede grensen i Bank of Cyprus vil tape mye, kanskje så mye som 40 prosent. Og bankvirksomheten skal krympes kraftig fra dagens nivå. Tusenvis av bankansatte mister jobben.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Veien til krisen

La oss ta et skritt tilbake, og se på hvordan Kypros havnet i denne situasjonen. Den lille øya øst i Middelhavet kom inn i EU i mai 2004, og i januar 2008 ble det kypriotiske pundet erstattet av euroen. Frem til da hadde landet opplevd stort sett rask vekst de siste tretti årene. Arbeidsledigheten var lavere enn gjennomsnittet for Europa. Finanssektoren stod for nesten en femtedel av økonomien, turisme for en tiendedel. Kypros forble likevel forsvinnende lite i internasjonal sammenheng, med en andel på 0,2 prosent av eurosonens økonomi. På øya bor det 900.000 personer, omtrent like mange som i Oslo og Akershus.

Det oppsvulmede banksystemet var 7–8 ganger så stort som økonomien. Det er en overdimensjonering på linje med finanssektoren på Island og Irland.

Kjersti Haugland, seniorøkonom i DNB Nor Markets

Det oppsvulmede banksystemet var på sin side 7–8 ganger så stort som økonomien. Det er en overdimensjonering på linje med finanssektoren på Island og Irland, to land som i tidligere faser av finanskrisen virkelig fikk merke konsekvensene av banker som går overende.

En annen historie

Men Kypros er likevel en annen type historie, en historie om et skatteparadis som lokket til seg rike, internasjonale kunder med høye renter på innskudd, lav bedriftsbeskatning og et rykte som et paradis for å gjemme unna penger fra skattemyndigheter i hjemlandet. Kundenes innskudd sto for hele 91 prosent av bankenes finansiering. Med en så stor andel av bankenes gjeld var det dermed uunngåelig at innskyterne måtte ta tap. Russiske kunder sto for anslagsvis en tredjedel av innskuddene.

Øystatens frynsete rykte passet dårlig inn i et eurosamarbeid som styrer mot en felles bankunion.

Kjersti Haugland, seniorøkonom i DNB Nor Markets

Midlene ble i tiåret før krisen brukt til utlån til en raskt voksende eiendomsbransje på Kypros, med skarp konkurranse mellom bankene. De ble brukt til utlån til russere, grekere og østeuropeere. Og de ble brukt til å kjøpe verdipapirer – blant annet greske statsobligasjoner. Da finanskrisen kom, kom også utlånstapene. Etter hvert også store tap på utlånene til den greske staten, etter gjeldsforhandlingene mellom Hellas og private investorer i mars i fjor.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Eurosamarbeidet besto en prøve

Selv om den umiddelbare krisen nå ser ut til å være avverget, går Kypros tøffe tider i møte. Den økonomiske aktiviteten falt i fjor, og vil høyst trolig falle videre i år. Arbeidsledigheten har mer enn doblet seg, og kommet opp til nesten 15 prosent. Myndighetene har forpliktet seg til å krympe banksystemet kraftig. Dette vil skje naturlig, ettersom stjernen øya har hatt blant internasjonale, velstående kunder definitivt er borte.

Kriselånsbetingelsene er klare: Arbeidet mot hvitvasking av penger skal intensiveres. En viktig drivkraft bak den økonomiske veksten forsvinner. I tillegg krever kriselångiverne finanspolitiske innstramninger, reformer og privatisering. Bedriftsbeskatningen skal økes.

To andre eurominiland med overdimensjonerte banksystemer – Malta og Luxemburg – stå lagelig til for neste hogg.

Kjersti Haugland, seniorøkonom i DNB Nor Markets

Eurosamarbeidet har på sin side bestått nok en prøve. Kypros forblir – i alle fall inntil videre – innenfor fellesskapet, men må finne nye veier for å vokse videre. Øystatens frynsete rykte passet dårlig inn i et eurosamarbeid som styrer mot en felles bankunion. Ser vi fremover kan to andre eurominiland med overdimensjonerte banksystemer, Malta og Luxemburg, stå lagelig til for neste hogg. Eurosonens skatteparadiser kan snart være en saga blott.