NRK Meny
Kronikk

Farlig kurs i Saudi-Arabia

Det ser ut som en modernisering, men det er ingen tegn til mer frihet.

Mohammed bin Salman

Det nye lederskapet i Saudi-Arabia med kronprins Muhammad bin Salman i spissen har lyktes i å skape et inntrykk av reformvilje. Men hans fremtidsvisjon for landet legger ikke opp til verken politisk medbestemmelse, ytringsfrihet eller organisasjonsfrihet for det saudiske folket, skriver kronikkforfatteren.

Foto: FAYEZ NURELDINE / AFP

Nyhetene fra Saudi-Arabia kommer i ekspressfart. En hel rekke moderniseringstiltak har blitt annonsert på løpende bånd den siste måneden: Kvinnelig bilkjøring, kvinner på fotballtribuner, bikinibading for turister ved Rødehavet og nytolkning av det religiøse budskap. Det nye lederskapet med kong Salmans sønn, kronprins Muhammad bin Salman, i spissen har lyktes i å skape et inntrykk av reformvilje.

Signalene fra det saudiske kongehuset har blitt godt mottatt i vestlige hovedsteder der både økonomiske og politiske aktører ønsker å dra fordel av at det største markedet i Midtøsten gjøres tilgjengelig på spiselige vilkår.

Så kom de slett skjulte manøvrene for å sikre seg full kontroll innad i kongehuset: En lang rekke utrenskninger og VIP-arrestasjoner på prinse- og ministernivå fordekt som en offensiv mot korrupsjon som gir assosiasjoner til Kina. Der har den kinesiske ledelsen i årevis drevet maktkamp under dekke av korrupsjonsjakt innad i Det kommunistiske partiet.

Parallelt med arrestasjonsbølgen, har antall henrettelser skutt i været.

De siste hendelsene er en nyttig påminnelse til alle ivrige aktører i Vesten om at Saudi-Arabia er et absolutt enevelde. Den mye omtalte fremtidsvisjonen for oljenasjonen, Vision 2030, som er bestilt av kronprinsen og ført i pennen av amerikanske rådgivere fra McKinsey, legger verken opp til politisk medbestemmelse, ytringsfrihet eller organisasjonsfrihet for det saudiske folket.

Lave oljepriser og en global omlegging fra fossile til fornybare energikilder, har tvunget kongedømmet til nytenkning. Økonomien skal bli mindre oljeavhengig, investeringer må lokkes til landet. Da må kvinner med og den ekstreme religiøse konservatismen tøyles, men politiske rettigheter står ikke på dagsorden.

Mens omverden har vært travelt opptatt med å kommentere moderniseringsdekretene fra Riyadh som uttrykk for nye og lovende vinder i Saudi-Arabia, har sikkerhetsapparatet som nå også er samlet i kronprinsens hender, foretatt omfattende arrestasjoner av alle potensielt kritiske røster til høyre og venstre; ultrareligiøse, reformtilhengere og menneskerettighetsaktivister, inntil turen i begynnelsen av november var kommet til potensielle utfordrere innad i kongefamilien.

Kongedømmet er avhengig av å pleie sitt internasjonale image.

Nå ruller hodene. Parallelt med arrestasjonsbølgen, har antall henrettelser skutt i været. I år har 110 mennesker blitt halshugget. Det er ingenting i nyhetene fra Riyadh som tyder på at enevoldskongen har ambisjoner om å rykke ned fra plasseringen i toppsjiktet i verden når det gjelder brudd på menneskerettighetene.

La det være klart: Kamp mot korrupsjon trengs overalt og særlig i et samfunn som det saudiske, men det finnes ikke et uavhengig rettssystem som kan håndtere korrupsjonssaker. Det finnes ikke et rettsvesen som er en rettsstat verdig.

Folk som har brukt sin ytringsfrihet på fredelig vis dømmes til lange fengselsstraffer som terrorister etter urettferdige rettsprosesser og mindreårige sjia-demonstranter dømmes til døden på grunnlag av ‘bevis’ som er presset frem under tortur.

Signalene fra det nye lederskapet i Saudi-Arabia har ikke på noe tidspunkt handlet om å bygge en rettsstat som ikke bare kunne ha støttet opp om de økonomiske reformene, men som er forutsetningen for at de skal lykkes.

Spillet som foregår i Riyadh nå, betyr at en kronprins som nettopp har rundet tretti år, samler all makt i egne hender med sin fars velsignelse. Det er ventet at den 81-årige monarken enten dør av alder og sykdom eller abdiserer til fordel for den fremadstormende sønnen. Muhammad bin Salman kan på denne måten forme Saudi-Arabia i sitt eget bilde, potensielt sett i en mannsalder, uten sjenerende medvirkning fra andre prinser eller befolkningen for øvrig.

Folk som har brukt sin ytringsfrihet på fredelig vis dømmes til lange fengselsstraffer som terrorister.

Den enestående konsentrasjonen av makt er farlig for Saudi-Arabia, men den har også konsekvenser utenfor landet. På den internasjonale arena har kronprinsen vist at han ikke viker tilbake for å bruke militærmakt. Blant mye annet er kronprinsen forsvarsminister og råder over et av Midtøstens mest moderne og velutstyrte militære apparater etter mange års eventyrlig import av vestlig våpenteknologi.

Muhammad bin Salman har stilt seg i spissen for en krig i Jemensom har lagt store deler av landet i ruiner og ført til sult og sykdom for millioner av jemenitter. Nå står han rådløs igjen etter snart tre års kostbar og resultatløs krigføring. Likevel nøler han ikke med å starte en ny konflikt, denne gangen mot sin Gulf-nabo i øst, Qatar, mens han puster til ilden i den regionale rivaliseringen med Iran. Konfliktbyggingen til det saudiske eneveldet har tilsynelatende full støtte i Det hvite hus. Saudi-Arabia er den amerikanske våpenindustriens største kunde.

Politiske rettigheter står ikke på dagsorden.

Moderniseringssignalene fra det saudiske kongehuset er et tegn på at kongedømmet er avhengig av å pleie sitt internasjonale image. Denne avhengigheten er vår mulighet. Vestlige hovedsteder kan insistere på at reelle reformer og respekt for menneskerettighetene er en forutsetning for økonomisk samarbeid og suksess.

De som har våget å ta til orde for dette inne i Saudi-Arabia er brakt til taushet.

Det er derfor ikke bare vår mulighet, men også vårt ansvar å være et korrektiv til den eneveldige maktutfoldelsen og konflikteskaleringen.

Følg NRK Debatt på Facebook