22. juli-kommisjonens rapport staker ut en tydelig retning for arbeidet med å bedre beredskapen. Rapporten er en knusende dom over store deler av beredskapen i Norge.
Kommisjonen konkluderer med at angrepet på regjeringskvartalet kunne ha vært forhindret. At myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya, sviktet. Norsk politi besto ikke prøven.
På tå hev
Vi trenger nå en grunnleggende analyse av politiet. Vi trenger en beredskapsorganisasjon i etaten som er på tå hev. Jeg har allerede gitt politiets ledelse i oppdrag å strukturere arbeidet med å forbedre evnen til rask respons ved store hendelser.
Mitt mandat som justis- og beredskapsminister har fra første dag vært å forbedre beredskapen. Regjeringen har hele veien sagt: Der det er avdekket feil og mangler skal vi ikke vente med å iverksette tiltak. Jeg skal ikke ramse opp iverksatte tiltak her.
Men jeg har bitt meg merke i at kommisjonen synes at mye av dette arbeidet går i riktig retning, og at de er tilfreds med flere av tiltakene som er gjennomført.
Plattform for endring
Det er imidlertid kommisjonens rapport som må ligge til grunn for det videre arbeidet med å forbedre den nasjonale beredskapen. Rapporten kan kanskje fortone seg som en krise for norsk politi.
Da skal vi huske at en krise kan være den beste plattformen for endring – både for organisasjoner og folk. Men da må man erkjenne krisen og tørre å ta læring av den. Som kommisjonen skriver: «En jobb må gjøres».
Kulturutfordring
Jeg har særlig bitt meg merke i det kommisjonen omtaler som sin «viktigste anbefaling»: «At ledere på alle nivåer i forvaltningen systematisk arbeider med å styrke sine egne og organisasjonenes grunnleggende holdninger og kultur knyttet til risikoerkjennelse, gjennomføringsevne, samhandling, IKT-utnyttelse og resultatorientert lederskap.»
Denne anbefalingen tar jeg med meg inn i arbeidet med en grunnleggende analyse og gjennomgang av situasjonen i norsk politi - såvel som i departementet.
Bedre, raskt
Jeg må forsikre meg om at vi har et sterkt nok beredskapsfokus. Vi må se på hva som er status når det gjelder kultur- og ledelsesutfordringer, kommunikasjonssystemer, utstyr, organisering og kompetanse, IKT og planverk.
Og vi må vurdere hva som blir de riktige skrittene for å forbedre det som ikke er godt nok, raskt.
Ikke profesjonell rapport
Norsk politiberedskap besto ikke prøven 22. juli. Egenevalueringen i etterkant holdt heller ikke profesjonelt mål. Politidirektoratets interne evaluering står i kontrast til kommisjonens konklusjoner.
Jeg har stilt spørsmål ved mandatet. For å lære må vi tørre å være dønn ærlige i egenevalueringen. Jeg så eksempler på dette i min tid som forsvarsminister etter skarpe situasjoner i Afghanistan for våre soldater.
Innadvendt blikk
Politiet var kanskje den beste beredskapsorganisasjonen Norge hadde for 10-15 år siden. Jeg spør meg selv om politiet har hatt et så innadvendt blikk på egen organisasjon at man ikke har sett at Forsvaret og helsevesenet har endret sine beredskapsorganisasjoner.
Og at politiet faktisk kunne lært av noen andre enn seg selv. Derfor tror jeg at det er helt nødvendig å legge opp forbedringsarbeidet i politiet, slik at vi også henter inn læring utenfra.
Vi må heller ikke glemme at det er svært mye positivt å bygge på: Som kommisjonen skriver: «Politiet er en av samfunnets viktigste institusjoner og er preget av høy kompetanse og betydelig personlig engasjement fra ledere og ansatte.»
Ny innstruks
Jeg må også se på egen organisasjon. Justis- og beredskapsdepartementet er gjenstand for kritikk på en rekke punkter i kommisjonens rapport. Politidirektoratet må få en tydeligere, operativ rolle. Vi jobber nå med en ny instruks.
Etter kommisjonens oppfatning bør det vurderes å redusere Justis- og beredskapsdepartementets portefølje slik at dets overordnede beredskapsansvar får ytterligere prioritet. Denne problemstillingen må vi våge å gå inn i med åpent sinn.
Riktig retning
Én ting står imidlertid klart for meg: Departementet må ta et større lederansvar. De grepene vi har tatt med sivilt situasjonssenter i departementet og en styrking av den sentrale kriseledelsen i departementet, tror jeg er gode skritt i riktig retning.
Jeg jobber nå sammen med mine medarbeidere og politiets ledelse om oppfølgingen av kommisjonens rapport. Rapporten vil bli fulgt opp av en stortingsmelding, slik statsministeren har varslet. Der vil jeg vektlegge et tett samarbeid med Stortinget.
Vi må også trekke veksler på det gode arbeidet som allerede er gjort av Den særskilte komité. Først vil imidlertid statsministeren komme med en redegjørelse i Stortinget. Der vil vi komme nærmere inn på hvordan dette arbeidet vil bli lagt opp.
Ingen garantier mot ondskap
Vi kan aldri gi noen garantier mot ondskap. Det jeg kan si, er at regjeringen vil jobbe utrettelig for at Norge skal kunne stå best mulig rustet til å avverge og møte eventuelle framtidige angrep.
Som justis- og beredskapsminister er mitt viktigste ansvar å gjøre Norge tryggere.
Innlegget er en forkortet og redigert versjon av et foredrag Grete Faremo holdt på Arendalsuka onsdag ettermiddag.
