NRK Meny
Replikk

Fare for språklig ensretting

Barna våre blir ikke bedre i andre språk av å ha dårligere tilgang til norsk.

Two children lying down and using tablet pc

Undersøkelser som Språkrådet har gjort, viser at viktige deler av kultur- og underholdningstilbudet for barn hovedsakelig finnes i engelsk språkdrakt. Særlig gjelder dette i dataspill og i videosnutter som barn ser på Youtube, skriver Åse Wetås. Ill.foto.

Språkrådet får i en kronikk på NRK Ytring kritikk for å ha hevdet at «fremmedspråk er farlig». Det er en misoppfatning at vi mener det. Språkrådet sier ja til språklig mangfold og flerspråklighet, men nei til språklig ensretting. Barna våre blir ikke bedre i andre språk av å ha dårligere tilgang til norsk. Dét er vårt poeng.

Språkrådet arbeider for språklig mangfold i Norge. Ansvaret vårt gjelder særlig bokmål, nynorsk, norsk tegnspråk og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes. Vi er selvsagt ikke negative til at norske barn skal bli gode i engelsk og andre fremmedspråk. Vi skulle likevel ønske at entusiasmen for flerspråklighet ikke ender opp som et forsvar for større engelskspråklig dominans på bekostning av mindre språk.

Barna våre blir ikke bedre i andre språk av å ha dårligere tilgang til norsk.

Dataspill og videosnutter

Når det engelskspråklige tilbudet tar helt over på enkelte områder, fører det ikke til reell flerspråklighet. I virkeligheten er det et domenetap for norsk. Det er derfor et språkpolitisk mål at det norskspråklige kulturtilbudet skal være så rikt og av så god kvalitet at det kan hevde seg i konkurransen med det engelskspråklige kulturtilbudet.

Undersøkelser som Språkrådet har gjort, viser at viktige deler av kultur- og underholdningstilbudet for barn hovedsakelig finnes i engelsk språkdrakt. Særlig gjelder dette i dataspill og i videosnutter som barn ser på Youtube. Så mange som en tredjedel av barn ned i treårsalderen møter hovedsakelig engelsk på disse flatene, og engelskdominansen øker ettersom barna blir eldre.

Vi vet også at Youtube er den mediekanalen som øker mest i bruk blant barn. 65 prosent av norske barn har vært innom Youtube den siste uka. Det er også i den mediekanalen barna møter mest engelsk. Da blir det feil å hevde at kanalene for engelskeksponering ikke er «sentrale i norske barns hverdag».

Undersøkelser som Språkrådet har gjort, viser at viktige deler av kultur- og underholdningstilbudet for barn hovedsaklig finnes i engelsk språkdrakt.

Muligheten til å velge

Tradisjonelt viktige kanaler for norsk språk er på vikende front. Språkrådet følger endringene som skjer på kultur- og mediefeltet tett. Når vi ser at barn i større grad enn tidligere blir eksponert for engelsk, gjør vi oppmerksom på det. Svært mye av populærkulturen vi møter, har utspring i amerikansk kultur. I Norge har vi lang tradisjon for og et svært godt tilbud av norskspråklig film, musikk og litteratur. Vi har altså muligheten til å velge. Men slik er det ikke på den digitale kulturfronten. Og det er Språkrådets poeng i denne saken.

Språkrådet er ikke i tvil om at eksponering for flere språk tidlig i livet er gunstig. Flerspråklighet er en udiskutabel ressurs. Barn med en flerspråklig oppvekst har fordel av å ha tilgang til flere kulturer. Det finnes forskning som viser at flerspråklige kan ha en kognitiv fordel av å mestre flere språk. Forskning viser også at morsmålsundervisning kan styrke innlæringen av andre språk.

Språkrådet kjenner seg ikke igjen i at det er et «jag etter norskkompetanse». Norge har vært og er i dag i enda større grad et flerspråklig samfunn. Det er en rikdom for oss alle. Men tilgangen til norsk språk for alle er avgjørende for at vi skal ha et samfunn der vi møtes på like premisser.