Det er forskjell på ord og handling. Jeg liker best det siste.
Vi har fått ordene: trakasseringen av kvinner i fiskeriene er forkastelig, og slik kan vi ikke ha det.
I dag fikk vi handling: Ingen kvinner er valgt inn i landsstyret til vår største forening, Norges Fiskarlag. Ingen.
I etterkant av kronikken min ble det stor debatt, som hverken jeg eller de rundt meg hadde sett for seg.
Jeg fortalte hvordan jeg ble herset med på jobb av mannfolk som både kalte meg hore og lo av at jeg ikke var sterk nok til de tyngste oppgavene om bord. Jeg skrev at jeg varslet, men at ingenting skjedde.
Tilbakemeldingen fra Norges befolkning var klar: i en så stor og lønnsom næring kunne ikke dette få fortsette. Noen mente at jeg trakk hele næringa ned i søla, andre applauderte motet mitt.
Jeg er ikke modig, jeg er forbanna.
I dag hadde Norges Fiskarlag sjansen til å sette handling bak ordene, da de valgte nytt styre.
Norges Fiskarlag er den største organisasjonen i fiskeriet, som på mange områder taler fiskernes sak. Både på vegne av rederne og fiskerne selv. Disse kan være samme person. Altså mannen som sitter i en sentral posisjon innad i Fiskarlaget kan også være båtens eier og din øverste sjef, skipperen.
Rolleblanding ville noen sagt, men jeg kaller dette helt normalt i Fiskarlaget.
Slik jeg ser det er det kun menn som er velkommen. Jeg tenker da særlig på dagens valg. Et nytt styre, med bare menn. Som alle ganger før. Og det etter høstens debatt om neglisjering og seksuell trakassering av kvinner i fiskerinæringen.
Fiskarlaget har fortsatt ikke skjønt det.
Jeg er ikke medlem av Fiskarlaget, og mange vil nok mene jeg er sterkt inhabil etter å ha satt i gang debatten. Men jeg vil ikke tie.
Fiskarlaget svarte på kronikken min i NRK. De inviterte meg til et møte og gjorde alt rett etter boka.
Det er bare ett minus, at det faktisk ikke har skjedd noe. Alt er bare fine ord.
I tillegg har Fiskarlaget selv lagt lokk på en seksuell trakasseringssak innad i organisasjonen, der det ble opprettet intern gransking.
Skal man stå fremst i en holdningskampanje, så må det først anerkjennes som et problem. Hvis ikke er det ikke så rart at fiskeriet henger så langt etter.
Kanskje de ikke vil ha inn kvinner? Jeg vet i hvert fall at jeg nå får skylden for at næringen får et dårlig rykte.
Denne kampen hadde ikke vært nødvendig om bare fiskeriet hadde fulgt med i timen, for da ville også antall kvinnelige fiskere vært høyere.
Forrige fiskeriminister fikk laget en rapport som sier nøyaktig det samme som meg. Jeg hadde ingenting med den rapporten å gjøre.
I arbeidskontrakten min er det Fiskarlagets logo. Jeg skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig og få inn litt mer tekst i tariffen, som omhandler oppførsel. Vi må faktisk helt ned på det nivået, at oppførsel må inn i tariffen. Med skrift.
Konsekvensene for å bryte avtalen kan være så mangt, men dette kunne vært gjort over natten.
Det vil ikke påvirke arbeidshverdagen til fiskerne, bare gi enkelte av oss en bedre start. Ledelse kan man også få mer av inn i fiskeriet. Fagskolene kan fint undervise litt ekstra om ansvaret samt hvordan man oppnår å bli en god leder.
Oppførsel må inn som eget emne på fiskerilinja på videregående.
Fiskarlaget legger seg flate gang på gang, men så beviser de at de egentlig ikke tar dette seriøst.
Jeg har aldri sagt at alle båter, alle fiskere og alle rederi driver med seksuell trakassering. Tror ikke vi er nok kvinnelige fiskere til det gitt. Men om ting er så roserødt som dere prøver og snu denne debatten til, hvorfor er det en debatt da?
Jeg føler dere prøver og dysse ned hele debatten innad i organisasjonen. Dere fremstår på forskjellige måter i media, tar standpunkt her, vedtak der, men til syvende og sist så har det ikke skjedd noe som helst på de ukene denne debatten har foregått.
Ingenting konkret har dere kommet med.
Jeg hadde trua, men etter det jeg har lært den siste måneden, og ikke minst i dag, tar jeg ingenting for gitt.
Fiskarlaget kunne kvotert inn kvinner, de kunne talt varslernes sak. I istedenfor trekker de frem dårlige eksempler på at ting også er bra i næringa, for kvinner.
Men, jeg vil gjerne gi dere en ny sjanse.
Vis meg at jeg tar feil, kjære Norges Fiskarlag med alle deres medlemmer.
