I Dagsnytt 18 den 3. februar fremmet forlagssjef i Humanist forlag, Bente Pihlstrøm, grove og falske anklager mot vårt forlag Legatum Publishing, uten at vi fikk anledning til å svare, utover en kort forhåndsskrevet erklæring, fordi vi ikke var invitert til samtalen. Vi svarer derfor i form av dette innlegget.
Utgangspunktet for debatten var at vår kollega Bente Pihlstrøm, mener vi bør ekskluderes fra Forleggerforeningen fordi vi angivelig er «fascister» som er «klart antidemokratiske» og utgir bøker skrevet av «høyreekstreme ideologer». Pihlstrøm ville neppe reagert om Aschehoug eller Gyldendal hadde gitt ut Mein Kampf, og hun tar ikke til orde for å ekskludere forlag drevet av kommunister som utgir bøker av Marx eller Lenin. Men når folk hun definerer som «fascister» utgir politisk filosofi hun definerer som «reinspikka fascisme», stiller det seg annerledes. Pihlstrøm vil begrense andre forlags organisasjons- og ytringsfrihet på grunnlag av meninger hun tillegger de som driver forlaget.
Da blir det latterlig at hun beskylder oss for å «innerst inne» ikke bry oss om ytringsfrihet. For vi støtter full ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfrihet for alle, uansett hva de mener. Det gjør ikke Pihlstrøm. Vi tror det er åpenbart for leseren hvem som faktisk har antidemokratiske holdninger.
La oss se litt nærmere på hvor mye hold det er i Pihlstrøms påstander.
Har ikke lest Benoists manifest
For å underbygge sine anklager, trekker hun frem at Legatum Publishing skal utgi en bok av den franske idéhistorikeren Alain de Benoist. Pihlstrøm hevdet i Dagsnytt 18 at han er «en av de største høyreekstreme ideologene vi har» og at idéene hans er «reinspikka fascisme». Men enhver som tar seg bryet med å lese Benoists Manifest for en europeisk renessanse, noe Pihlstrøm åpenbart ikke har gjort, vil se at han er en tydelig motstander av fascisme, tilhenger av mer grasrotdemokrati og det som i dag gjerne kalles «ytringsfrihetsfundamentalist».
Om fascisme skriver han at den er en av ideologiene som i likhet med bl.a. nazismen og kommunismen fikk dødsstøtet i det 20. århundre fordi de «konkrete resultatene var folkemord, etnisk rensing, massakrer» og «total krig mellom nasjoner».
(Del I. 2 – Modernitetens krise)
Går det an å tolke dette på noen annen måte enn at Benoist mener fascismen var en katastrofe?
Om demokrati skriver han blant annet følgende:
«Demokrati er styreformen som er best egnet til å ivareta samfunnets pluralisme: fredelige løsninger på idékonflikter, fravær av tvang i forholdet mellom flertall og mindretall, mindretalls ytringsfrihet fordi de kan være morgendagens flertall.»
«Fornyelse av den demokratiske ånd innebærer å ... søke å iverksette et ekte deltagende demokrati på alle nivåer ... For å oppnå dette, må man i mindre grad anse politikk som et statlig anliggende og heller gjenskape et rom for politisk deltagelse på grunnivå: hver borger bør være involvert i ivaretagelsen av det felles beste ... Den passive forbrukeren, borgeren som er blitt redusert til en tilskuer med private rettigheter, vil ikke kunne aktiviseres på noen annen måte enn gjennom en radikalt desentralisert form for grasrotdemokrati som gir hver enkelt en rolle i valget av og kontrollen over eget liv. Praksisen med folkeavstemninger kan også gjenopplives på folkets initiativ.»
(Del III. 7 – Mot avpolitisering, for en styrking av demokratiet)
Dette skriver altså Alain de Benoist i et manifest der han erklærer hvordan tankesmien han leder, Det nye høyre, ønsker at fremtidens Europa skal se ut. Hvordan er det mulig å tolke dette på noen annen måte enn at han vil ha et demokratisk Europa?
Og her er noen av uttalelsene om ytringsfrihet i manifestet:
«Meningsfriheten ... tillater av prinsipp ingen unntak. ... Det nye høyre går inn for en tilbakevending til kritisk tenkning og kjemper for total ytringsfrihet.»
(Del III. 14 – For åndsfrihet og idédebatt)
Dette er Alain de Benoists meninger om fascisme, demokrati og ytringsfrihet. Og når Pihlstrøm forsøker å konkretisere sine påstander om at Legatum Publishing er antidemokratiske fascister som egentlig ikke bryr seg om ytringsfrihet, velger hun altså å trekke frem at vi ønsker å spre denne mannens litteratur, en mann som etter vår mening åpenbart er en antifascistisk, prodemokratisk ytringsfrihetsfundamentalist. Vi har vanskelig for å tro at Pihlstrøm har lest noe Alain de Benoist har skrevet. Vi utfordrer henne til å underbygge sine påstander med konkrete sitater fra Benoist.
Svak argumentasjon
Pihlstrøm nevner også at vi skal utgi en bok av Dominique Venner, som ifølge henne «er omfavna av rent ut fascistiske partier eller grupper som Gyllent Daggry i Hellas og Casa Pound i Italia». Vel, Karl Marx har blitt omfavnet av venstreekstreme terrorister verden over. Er det et argument for å ekskludere marxistiske forlag fra Forleggerforeningen?
Videre hevdet Pihlstrøm i Dagsnytt 18 at vi har utgitt en «konspibok». Det stemmer ikke. Vi har utgitt en bok om «Den store utskiftningen», som er et begrep som brukes for å beskrive de radikale demografiske endringene som nå foregår i Vest-Europa og USA. FN kaller det «utskiftningsmigrasjon», andre kaller det «befolkningsutskiftning» eller «Den store utskiftningen». Men dette er bare ulike navn på en godt dokumentert demografisk prosess som ingen benekter at finner sted. Pihlstrøm tilhører den delen av venstresiden som forsøker å stemple de som kaller det «Den store utskiftningen» som konspirasjonsteoretikere for å delegitimere dem.
Hun tyr til den lett gjennomskuelige hersketeknikken med å sette stigmatiserende merkelapper som ekstremist, fascist og konspirasjonsteoretiker på mennesker som ikke deler hennes verdenssyn og deretter bruke dette som påskudd for å innskrenke deres ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfrihet. Er det noen som vitterlig truer demokratiet i dag, er det folk som Pihlstrøm.
