Et falskt bilde av Israel har festet seg i store deler av befolkningen. Det beste beviset kom i en rapport fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).
Deltakerne ble presentert for påstanden: «Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under andre verdenskrig.» Ni prosent svarte at det stemmer helt, 29 prosent at det stemmer nokså godt. 29 prosent mente det var umulig å svare. Kun 12 prosent kunne slå fast at det stemmer ikke i det hele tatt, 21 prosent svarte at det stemmer nokså dårlig.
En sammenligning
Er sammenligningen med Holocaust rettferdig? La oss stoppe opp et øyeblikk og tenke over hva parallellen faktisk innebærer. I de land som nazistene kontrollerte ble to tredeler av den jødiske befolkningen utryddet i et industrielt massemord i løpet av noen få år.
Den palestinske befolkningen har økt med minst åtte ganger de siste hundre år, til tross for stor utflytting. Forventet levealder for palestinerne under israelsk kontroll har økt fra 54 år i 1970 til over 73 år.
Til tross for alt Israel med rette og urette anklages for å ha gjort, ligger palestinerne på nivå med Egypt (113. og 114. plass) på FNs Human Development Index. De har bedre levekår enn indonesiere, marokkanere, indere og folk i 70 andre land.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Israelske konflikter overdekkes
HL-målingen avslører altså en skrikende kunnskapsløshet. I mediene ser vi særlig tre teknikker brukt som har resultert i et falskt bilde av Israel.
1. Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv.
Vi så dette på ny i den siste konflikten med Hamas i november. I uke 46 og 47 sendte NTB ut 82 artikler hvor Syria er nevnt, 353 artikler hvor Israel er nevnt. De totale dødstallene etter ti dager med IDF-aksjoner på Gaza er mindre enn det som drepes i Syria hver dag, likevel skriver NTB fire ganger mindre om det. Den samme tendensen ser vi også i andre medier.
Jeg forstår at Gaza-konflikten hadde større nyhetsinteresse enn den langvarige borgerkrigen. Men den samme tendensen har vi sett i årevis. De siste 25 år er omlag åtte tusen palestinere, stridende og sivile, drept av israelske sikkerhetsstyrker.
Det tilsvarer ca. en person i døgnet. Etter andre verdenskrig er antall muslimer drept i væpnet konflikt over 450 per døgn (ca. 11 millioner). Tenk etter hvor mye sendetid den ene palestineren har fått, sammenlignet med de 449 andre muslimene.
Lavere sivile tap enn i Vestens kriger
2. Israels krigføring blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring.
Under Gaza-krigen i 2009 var det lynsjestemning mot norske jøder og Israel-venner i Oslo, i stor grad fordi Israels krigføring ble framstilt som grusomt brutal.
Faktum er at Israel fulgte reglene for krigføring «godt over gjennomsnittlig» i forhold til hva som er vanlig ellers i verden. Det er vurderingen til seniorforsker Cecilie Hellestveit, en av de fremste ekspertene i Norge på krigens folkerett.
Dette synspunktet kom overhodet ikke fram i norske medier. Andelen sivile tap var lavere enn Vestens kriger, inkludert den Norge er med på i Afghanistan.
Korrespondenter i vante spor
Under den nåværende konflikten har det kommet bedre fram at Israel forsøker kun å ramme militære mål, men noen korrespondenter fortsetter i vante spor. I Søndagsrevyen 18. november snakker Odd Karsten Tveit om at «[Hamas] ønsker at Israel skal stanse bombardementet av Gaza-stripens 1.7 millioner mennesker». «Inntrykket mitt er at Israel prøver å unngå sivile tap», sa kollega Sigurd Falkenberg Mikkelsen i samme sending.
Dersom Israel var ute etter å «bombardere mennesker» ville langt flere enn 170 palestinere (av dem 120 stridende, ifølge den israelske hæren) bli drept i over 1.500 israelske bombetokt.
Jødiske flyktninger forskjellsbehandles
3. Palestinske flyktninger blir nevnt utstanselig. Men jødiske flyktninger fra arabiske land siden 1940-tallet blir så godt som aldri nevnt, selv om de var flere enn de palestinske. Det var en befolkningsutveksling.
Til tross for det ekstreme fokuset på palestinske flyktninger og deres krav, hører vi aldri at disse blir behandlet helt annerledes enn andre flyktninger.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Rettferdig dekning
I HL-rapporten sier 39 prosent at Israels handlinger påvirker deres holdning til jøder generelt. Medienes dekning forsterker og legitimerer fordommer og hat, ikke bare mot Israel, men også mot jøder.
Den beste måten å bekjempe jødehat på er dermed å dekke Israel slik man dekker andre land. Norske politikere og journalister som ønsker å bekjempe antisemittisme har ingen troverdighet dersom de ikke samtidig arbeider for en rettferdig mediedekning.
Som nevnt var dekningen noe bedre i denne siste konflikten enn før, men det er fremdeles en sterk overdekning.
Heldigvis tok utenriksminister Espen Barth Eide brodden av noe av fordømmelsen da han fra konfliktens første dag understreket at Israel har rett til å forsvare sine innbyggere mot rakettene fra Gaza. Disse få setningene, som burde være selvsagte, kan ha bidratt mer i kampen mot antisemittisme enn de siste års mange komitémøter.
Kronikkforfatteren diskuterer ytterligere eksempler på urettferdig mediedekning av Israel i dette foredraget.
