«Jeg ønsket å støtte WHO ved å stille til rådighet dyktig helseledere». Slik oppsummerte helseminister Jonas Gahr Støre sin rolle i å finne en fallskjermjobb for den hardt pressede sykehusdirektøren Bente Mikkelsen.
Ved å stå frem på Dagsrevyen sammen med Mikkelsen viser helseministeren at det var han som tok det nødvendige grepet for å få hennes avsatt. Dermed kan han smykke seg med handlekraft og vilje til å starte den svært nødvendige oppryddingen i Helse Sør-Øst.
LES ARTIKKELEN OG SE VIDEO: Bente Mikkelsen går av.
Ville blitt tvunget til å gå av
Støre kunne latt den ordinære prosessen i helseforetaket gå sin gang. Formelt sett er det styret som ansetter og avsetter sine øverste direktører. Mye kan tyde på at Mikkelsen uansett ville blitt tvunget til å gå av. En rekke personer i både politikken og helsevesenet har krevd hennes avgang.
Hun hadde ikke lenger tillit blant de ansatte, og hun innrømmet selv at sykehusfusjonen i Oslo ikke var godt nok planlagt. Hun har uttalt at de ansatte måtte bære byrden av den dårlig planlagte fusjonen. En rekke unaturlige dødsfall på A-hus er en av de mest synlige konsekvensene.
Men til tross for at Mikkelsen ikke maktet å levere en vellykket sykehusfusjon, fant helseministeren likevel en ny toppjobb til Mikkelsen, og opposisjonen på Stortinget lot heller ikke kritikken vente.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Lojal mot regjeringen
Støres grunn kan være ganske enkel: Bente Mikkelsen har vært svært lojal mot regjeringens sykehuspolitikk. Så lojal at hun har tatt mye av støyten for tidligere helseminister Anne-Grete Strøm Erichsen, for situasjonen. I det politiske miljøet går noen så langt at de hevder at Mikkelsens lojalitet reddet Strøm-Erichsens politiske liv, slik at ministeren slapp å gå av i vanære. Denne lojaliteten er nå belønnet av hennes etterfølger, helseminister Jonas Gahr Støre.
Støre har vært en av Norges mest populære politikere gjennom tidene, og er kjent for sin teft og handlekraft. Nå viser han muskler i sin nye jobb.
Men Støre har også rykte for å være en elitepolitiker. Hans grep for å finne ny jobb til Mikkelsen, vil av mange forstås i dette perspektivet: Lojale toppledere blir sikret nye og prestisjetunge jobber, når de forlater en synkende skute. Andre må ta den tøffe jobben med å rydde opp.
Nettverk av venner og allierte
Det er dessuten grunn til å stille spørsmålet om Støre forstår hvordan Arbeiderpartiets nettverk av venner og allierte fremstår for helt vanlige velgere. Toppjobb og styreverv til næringsminister Trond Giskes politiske venner er et eksempel. Nordområde-bevilgninger til selskapet eid av Støres egen barndomsvenn, Felix Tschudi, er et annet.
For ordens skyld er det ingen grunn til direkte sammenligning mellom Støres og Giskes private venner, og Støres omplassering av Bente Mikkelsen. Men det som avtegner seg for mange velgere og vanlige folk i Norge, er et system der venner, politiske bekjente, allierte og lojale støttespillere fremstår som et nettverk. Et nettverk der mektige aktører som Jonas Gahr Støre kan gripe inn når krisen rammer.
Resirkulerer toppledere igjen og igjen
Bente Mikkelsen er heller ikke den første helsetoppen i Norge som har måttet gå fra en toppstilling, og fått tilbudet om en ny. Et av de mest nærliggende eksemplene er mannen som nå er konstituert administrerende direktør i Helse Sør-Øst: Peder Olsen. Støre fjernet ham selv fra vervet som styreleder på A-hus for kort tid siden. Hovedgrunnen skal være at Olsen også var ansatt i administrasjonen i Helse Sør-Øst, og dermed hadde to roller. Likevel er det ingen hemmelighet at A-hus under Olsens styrelederperiode hatt betydelige problemer. Nå dukker Olsen opp, som troll av eske, i ny toppjobb.
Resirkuleringen av toppledere knyttet til byråkrati og politikk forundrer mange. Og det kan fremstå forunderlig at mektige politikere ikke forstår dette, men omplasserer og resirkulerer toppledere igjen og igjen.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Skaper politikerforakt
Det er ingen tvil om at dette blir lagt merke til og diskutert blant den jevne kvinne og mann. Mange mener det skaper en avstand mellom de som styrer og de som styres, og en forakt for den politiske eliten.
Det er mulig at makt og posisjonering fremstår annerledes på toppen av den politiske maktpyramiden, enn sett nedenfra. Og det er mulig at de som sitter på toppen tar lett på kritikken om maktarroganse, posisjonering og vennetjenester. Kanskje litt for lett.
Det som ser bra ut fra toppen, kan sees mindre vakkert ut, sett nedenfra. Noen toppolitikere har erkjent dette. Kanskje etter smertefull erfaring. Den tidligere franske presidenten, Valéry Giscard d'Estaing skal i alle fall ha uttalt: «Makt gjør menneskene stygge».
Er ordtak det kan være verdt å merke seg. Særlig for de som skal velges og gjenvelges. Det er et år igjen til valget.
