Replikk

Fakta om tv-synsing

Tv-en er større enn mange skal ha det til.

Tv-titting

Det er tøffe tak for tv-bransjen. Men det er ikke helt mørkt. Folk ser fortsatt tv på den gamle måten.

Foto: Scanpix / SCANPIX

Knut Schreiner skriver på NRK Ytring 9. oktober følgende:

«Se for deg en norsk familie i sitt hjem, en kald og mørk høstkveld.

For hundre år siden satt de samlet rundt peisen.

For seksti år siden satt de rundt radioapparatet.

For 20 år siden rundt fjernsynsapparatet.

I 2016 sitter de ikke lenger samlet, men spredt rundt i hjemmet, til lyset fra hver sin skjerm.

… Peisen i stua er i ferd med å slukke»

Tøffe tider

La oss slå fast en ting: TV-bransjen er i endring, og folk blir sagt opp fordi det ikke lenger er bruk for dem. Det er ganske tøffe tider på flere fronter. Men en del er igjen og skal jobbe med TV. Nylig fikk 177 personer varsel om at de ikke lenger skal jobbe i TV2. Veldig trist for mange av dem, så klart, men husk dette: Over 80 prosent blir igjen og skal bidra til at TV-programmer lages.

Spørsmålet er: Ser de, altså folk i tjueåra, på TV i det hele tatt?

Så kan man spørre seg: Er det så lurt når det – som Schreiner skriver – er slik at «i 2016 sitter de ikke lenger samlet, men spredt rundt i hjemmet, til lyset fra hver sin skjerm»? Hvis Schreiner har rett, så virker dette som en meget dårlig idé.

Ser vi fortsatt på vanlig tv?

Schreiner snakker om en mørk høstkveld. La oss derfor se på høstkvelder. Hvis man sammenligner oktober (så langt) med oktober (tilsvarende periode) i 2005, så har seingen gått ned – ja, nå ber jeg deg tenke inni deg. Hva tror du svaret er? Ikke se videre før du har svaret inni deg. Altså: Hvor mange prosent har den daglige seingen gått ned de siste 11 åra? Ok, her er svaret: Totalt sett, for befolkningen sett under ett, har seingen gått ned 3,8 prosent.

Følg debatten på Twitter og Facebook

Så tenker du kanskje: «Ja, det var kanskje ikke så mye seing i 2005 heller, da.» Nå skal du gjette en gang til: Hvor mye så en gjennomsnittsnordmann på TV i døgnet (for perioden 1–10. oktober, noe som vel kan kalles «en kald og mørk høstkveld») i 2005? Jo, to timer og 40 minutter. Per dag!

Det hadde du ikke gjettet (jeg har testet dette og vet at det er stor sannsynlighet for at du har gjettet mye lavere). Og fra dette er det altså en nedgang på kun 3,8 prosent fra 2005 til 2016.

Bestilt eller levert

«Men Norge er fullt av gamle folk som ser så mye på TV at det drar opp gjennomsnittet av seingen kraftig», kan det også hende at du tenker. La oss derfor se nøyere på hvor mye yngre folk ser på TV. Hvis vi kikker nøyere på en ung gruppe de fleste i TV-bransjen tenker på som meget attraktiv, folk i tjueåra, så er det slik at de ser mye mindre på TV enn eldre folk. Og slik har det alltid vært. Spørsmålet er: Ser de, altså folk i tjueåra, på TV i det hele tatt?

Det ses fortsatt mye TV!

Vi ser igjen på tallene for i år. Og der ser vi at denne unge gruppa bruker såpass mye som en og en halv time på lineær («vanlig») TV per dag (snitt for perioden 1.–10. oktober – som ikke er høysesong engang, den er først når det er enda kaldere og mørkere). Med andre ord: En person som ofte beskrives som en som stort sett hele tida enten er på sosiale medier eller ser på Netflix eller HBO og som kanskje ikke har TV engang – denne personen ser altså masse TV hver dag. Mindre enn før – for all del, vi må ta inn endringene og realitetene – men det ses fortsatt mye TV!

Se inn i norske hjem

Dette handler om å ha to tanker i hodet samtidig: Den ene er at endringer skjer, og at vi må tilpasse oss dette, den andre er at mange mennesker ser mye på TV. Et program som Farmen på TV2, for eksempel, samler opptil 800.000 seere på en hverdag. Og NRKs Nytt på Nytt ligger på rundt en million seere på fredager, og når det er store sportsarrangementer, som for eksempel VM på ski, så sitter godt over en million nordmenn og ser på flere av øvelsene.

I tillegg til at det fortsatt altså er mye lineær/«vanlig» TV-seing, så brukes den store skjermen i stua til flere av de andre tingene. De fleste – også blant de yngre – bruker TV-skjermen når de ser Game of Thrones, The Knick, House of Cards og andre serier, men også når de ser NRK TV eller TV2 (Sumo) på nett.

Når det er store sportsarrangementer, som for eksempel VM på ski, så sitter godt over en million nordmenn og ser på flere av øvelsene

Så – ja: Hvis du ringer på i en del norske hjem en høstkveld i 2016, så vil du med stor sannsynlighet komme inn i en stue der en stor TV står på. Det er også nokså sannsynlig at det er et vanlig TV-program som står på. Men husk å sjekke andre steder enn Grünerløkka, Ullevål Hageby og Tåsen i Oslo. Der bor nemlig mange folk som jobber med media. Og DE ser ikke så mye på TV.