Kronikk

Få trollene ut i sola

Troll sprekker i møte med dagslys. Vi håper lyskasterne rundt Birgit Skarstein på dansegulvet har samme effekt på alle trollene som har poppet opp på nettet.

Birgit Skarstein Skal vi danse 2020

Birgit Skarsteins deltakelse i «Skal vi danse» har gjort det til mer enn et underholdningsprogram. Forbilder som henne må ikke skremmes til usynlighet av trolling på internett, skriver kronikkforfatterne.

Foto: Thomas Andersen / TV 2

Personer med funksjonsnedsettelser er så mye mer enn sin funksjonsnedsettelse. Så mye mer enn beina eller øynene som ikke fungerer helt slik som de skal.

De er toppidrettsutøvere, politi, lærere, ingeniører og politikere. De er butikkmedarbeidere, økonomer, leger, frisører og jurister. Noen av dem er kanskje til og med troll i kommentarfeltene.

De bidrar på like vilkår overalt i samfunnet. De er mødre, fedre, døtre, sønner og gode venner. Og mest av alt representerer de en merverdi og viktig mangfold i samfunnet.

Kritikken er uverdig, og samtidig en nyttig påminnelse om holdningene som bor i folk.

«Skal vi danse» er i år blitt mer enn et underholdningsprogram. Det tar også temperaturen på holdninger i samfunnet vårt. Det er nyttig. Bevissthet om holdninger er første skritt på vei til endring.

Prisen for å stå ut i mengden

«Skal vi danse» har fått både ris og ros for å la Birgit entre dansegulvet i rullestol. Sist lørdag fikk hun og partneren Philip Raabe 10 poeng av alle fagdommerne. Dømmingen var basert på profesjonell vurdering av under- og overkroppsarbeid, innlevelse og formidlingsevne. Akkurat som for alle deltakerne.

Det lokket trollene ut av hulene og inn i kommentarfeltene: «Send rullestolen av dansegulvet. Passer mange steder, er klart en tøff og fin dame, men ikke i denne sammenhengen. Når det ene fine paret etter det andre må ut, og hun Rullestolguri bli stemt opp, opp og opp. Henger ikke på greip».

Kritikken er uverdig, og samtidig en nyttig påminnelse om holdningene som bor i folk.

«Skal vi danse» er i år blitt mer enn et underholdningsprogram.

Ordene betyr noe

Trollene mener kanskje ikke noe skade, men de volder skade. Nedsettende og stygge kommentarer skader de som føler seg annerledes og signaliserer at litt annerledes ikke er okei.

Det bidrar til ensomhet, psykisk uhelse og utenforskap. Hvem orker vel å bli møtt med at de ikke passer sammen med oss «normale»?

Vi trenger forbilder som viser at annerledes er okei. Forbilder som Birgit må ikke skremmes til usynlighet. De må være synlige.

Gjemmer seg bort

Mange forteller at de sjelden er i byen eller i selskapslivet. De har møtt for mange blikk og vonde kommentarer. De skygger unna.

Nedsettende og stygge kommentarer skader de som føler seg annerledes.

Denne trenden må brytes. Det skaper ensomhet, psykiske lidelser og uførhet. Vi som samfunn har en vei å gå.

Regjeringen vil, men får det ikke til

En av Erna Solbergs viktigste politiske saker er å bygge et inkluderende samfunn. Hun sier at vi sløser med menneskelige ressurser når vi ikke gir folk en sjanse, at vi trenger en kulturendring, og at utviklingen særlig blant unge er bekymringsfull.

En fersk undersøkelse fra SSB viser at folk flest har gode liv, men at dette ikke gjelder personer med funksjonsnedsettelser. Statistikk viser at de sliter med å komme i jobb. Arbeidsgiverne er mest opptatt av hva den enkelte ikke kan, og ikke hva de faktisk kan tilføre bedriften av merverdi.

Omgivelsene har allerede bestemt seg, basert på manglende kunnskap og fordommer.

Et inkluderende samfunnsliv

Når trollene dukker opp i kjølvannet av Birgits deltakelse i «Skal vi danse», er da løsningen å ta Birgit av parketten? Eller bør vi som publikum lære å se og like annerledeshet? Vi mener det siste.

Vi er alle likeverdige medlemmer av fellesskapet.

At Birgit deltar på lik linje med de andre deltakerne er viktig for å vise mangfold, og for at vi skal bli kjent med mennesker med ulike kropper og personligheter.

Hennes synlighet betyr mye for mange: For barn og unge, og for personer som har fått livet snudd på hodet etter en skade eller sykdom.

Vi må starte med oss selv

Endring i holdninger og hvordan vi ser på, og møter personer med funksjonsnedsettelser krever handling på alle nivåer: politisk, i næringslivet, i utdanningene og i NAV.

Men hver en av oss må også reflektere over egne holdninger, handlinger og ordene vi bruker.

At Birgit deltar på lik linje med de andre deltakerne er viktig for å vise mangfold.

Birgit skal ikke danse på sin egen parkett

Hennes dans tilfører noe ekstra til helheten. Vi er alle likeverdige medlemmer av fellesskapet. Og når alle kan bidra med sine styrker, utfyller vi hverandre.

Først da skaper vi de store verdiene – og gir alle mulighet til å leve gode og frie liv.