NRK Meny
Kronikk

Exxon forbereder neste oljekatastrofe i Arktis

25 år etter en av verdens mest alvorlige oljekatastrofer vil Exxon igjen risikere det sårbare Arktis. Og Norge stiller med en pent brukt oljeplattform for anledningen.

Exxon Valdez

Supertankeren Exxon Valdez taues mot land etter oljekatastrofen i 1989.

Foto: Al Grillo / Ap

I dag er det 25 år siden ExxonMobils oljetanker Exxon Valdez forårsaket en av verdens mest alvorlige oljekatastrofer. I sommer planlegger det samme oljeselskapet å bli først i verden med å bore etter olje i et av de mest forblåste og avsidesliggende steder på jorda, det russiske Karahavet i Arktis.

25 år etter Exxon Valdez-ulykken er vi dessverre ikke stort nærmere å løse utfordringene som gjorde katastrofen så enorm.

Økologisk kollaps

24. mars 1989 gikk supertankeren Exxon Valdez på grunn i Bligh Reef i Alaska, og mer enn 40.000 tonn olje fosset ut i et av verdens mest produktive og til da urørte kystøkosystemer. Tre dager senere skylte en storm oljen opp på strendene langs 2.000 kilometer av Alaskas kyst og nasjonalparker. Skadene både synes og merkes fortsatt i dag, 25 år etter.

Tusenvis av marine pattedyr og hundretusenvis av sjøfugler døde av utslippet, som også resulterte i langvarige, kroniske effekter på fisk og dyreliv i form av misdannelser, redusert vekst, genetiske skader og svulster. Den økologisk viktige bestanden av stillehavssild i sundet totalkollapset.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Redningen er langt borte

Exxon brukte mer enn 2 milliarder dollar på å forsøke å rydde opp etter ulykken, men likevel fikk de bare til å fjerne mindre enn 7 prosent av oljen. Når det skjer oljeutslipp til havs, er det faktisk sjelden mer enn 10 prosent av oljen som samles inn. Vi bør kreve at oljeindustrien og regjeringer er forberedte på å håndtere oljeutslipp, men vi kan ikke forvente at noe oljeberedskap er særlig effektiv. Spesielt ikke i isfylte, arktiske farvann.

Å lete etter nye fossile brenselskilder i Arktis, er vanvittig.

Erlend Tellnes, arktisrådgiver i Greenpeace Norway

Hvis vi ser bort fra avstandene, isen og utfordringene med å få oljevernutstyr dit det trengs, har rett og slett ingen av de arktiske statene kapasitet til å nå et utslipp i tide, langt mindre begrense det. Størsteparten av skadene som følge av Exxon Valdez-ulykken inntraff de første dagene etter katastrofen.

Ekspertene sier at om ikke oljevernutstyr er på plass i løpet av de tre første dagene, kommer oljen til å ha spredd seg utenfor kontroll. Hvis en ulykke skjer i Arktis, kommer redningen med andre ord til å være langt borte.

AUSTRALIA-THAILAND-ENVIRONMENT-POLLUTION-SPILL AUSTRALIA-THAILAND-ENVIRONMENT-POLLUTION-SPILL

En mann studerer utslipp fra en oljelekkasje i Timorhavet.

Foto: Kara Burns / AFP

Ulovlig å bore

Akkurat nå holder ExxonMobil på å ruste opp den nesten 30 år gamle norske oljeriggen West Alpha i Norge, før de i sommer skal begi seg ut og bore i et av de mest avsidesliggende områdene i russisk Arktis.

Ulykker vil skje. De kan ikke ryddes opp, og de gir langvarige skader.

Erlend Tellnes, arktisrådgiver i Greenpeace Norway

Jeg har selv vært på det forblåste Karahavet. Jeg besøkte området ombord på Greenpeace-skipet Arctic Sunrise i fjor høst. Mellom 270 og 300 dager i året er Karahavet dekket av 1,2–16 meter tykk is, og om vinteren kan temperaturen synke til -46 °C. Den isfrie perioden da det i det hele tatt er mulig å bore etter olje beregnes å være mellom 8 og 10 uker. I dag fins det ingen måte å rydde opp et oljeutslipp fra isfylte farvann, noe Godafoss-ulykken utenfor Hvaler viste oss i 2011.

Området ExxonMobil skal bore i, overlapper dessuten med en russisk nasjonalpark, som er kjent for sitt unike dyreliv, med store hvalrosskolonier og en av de største fuglebestandene på den nordlige halvkule. Ifølge russisk lov er det ulovlig å bore etter olje her. Men det ser ikke ut til å stanse verken myndighetene eller Exxon.

Mer enn nok olje

På tidspunktet da Exxon Valdez-utslippet skjedde, brukte verden 63 millioner fat olje hver dag, og CO2-nivået i atmosfæren lå på 350 ppm. Allerede da var det mange som krevde en akutt overgang til utslippsfrie energikilder. 25 år senere er verden oljeforbruk oppe i 91 millioner fat per dag, flere kriger har blitt utkjempet for olje, CO2-nivået er nå 400 ppm og økende, sjøisen i Arktis er omtrent halvert, isbreer er i ferd med å forsvinne, og klimaendringer koster millioner av menneskeliv og milliarder av dollar.

Hvis en ulykke skjer i Arktis, kommer redningen til å være langt borte.

Erlend Tellnes, arktisrådgiver i Greenpeace Norway

Vi vet at olje, kull og gass er ikke-fornybare ressurser, og vi vet at bruken av dem ødelegger planeten. Vi har allerede funnet nok olje til å forårsake en klimakatastrofe. Å lete etter nye kilder med fossile brensler, i områder hvor oljeproduksjon beviselig utgjør en alvorlig trussel mot lokale økosystemer, er vanvittig.

Exxon Valdez

Exxon Valdez på grunn under oljekatastrofen i 1989. Deler av oljesølet er synlig rundt skipet.

Foto: John Gaps III / AP

Ingen unnskyldninger

Det er sannsynlig at det kystnære økosystemet som ble skadet i Exxon Valdez-utslippet aldri kommer til å ble helt som det var før ulykken i 1989. Exxon Valdez bør være en påminnelse for beslutningstagere som forbereder seg på å åpne Arktis for enda mer oljeboring og skipsfart.

Ulykker vil skje. De kan ikke ryddes opp, og de gir langvarige skader som er umulige å gjøre om på. Vi må få slutt på verdens fossilavhengighet og få fart på overgangen til et bærekraftig samfunn.

La oss lære fra Exxon Valdez at oljeboring ikke hører hjemme i arktiske farvann, der konsekvensene blir ødeleggende. Som arktisk stat, og medlem av Arktisk Råd, må Norge ta ansvar for å innføre internasjonale regler som holder Exxon og andre oljeselskap borte fra Arktis. Vi vil også oppfordre Exxon til å ta til vettet og avlyse planene om å bore i Karahavet. Det at Putin gir dem lov er ingen unnskyldning.