NRK Meny
Kronikk

Europas grenseløse terrorceller

Jihadister og potensielle ekstremister har lenge fått gå i fred i bydelen Molenbeek i Brussel. Det har blitt en europeisk utfordring.

A man lights candles a makeshift memorial in front of the stock exchange in Brussels

En mann tenner et lys til minne om ofrene for terrorangrepene i Brussel utenfor børsen i den belgiske hovedstaden. 'Belgiske myndigheter har i årevis blitt kritisert for å ikke ta tak i fremveksten av ekstremisme', skriver Åse Marit Befring.

Foto: AURORE BELOT / Afp

I to og et halvt år var den mitt andre hjem – jeg sjekket inn på Zaventem for å dekke hendelser som flyktningkatastrofer i Italia, økonomisk krise i Hellas, valg i Spania og flyulykken i de franske alpene.

Denne uken gjorde Brussels travle flyplass seg klar til å ta imot ferieklare belgiere og EU-byråkrater. Langfredag starter den to uker lange påskeferien.

Men terroristene kom dem i forkjøpet. I sin trang etter å skape død og kaos rev de uskyldige mennesker med seg. Ikke bare på Zaventem, men også på T-banen like ved EU-kvartalet..

– Det vi fryktet har skjedd, sa statsminister Charles Michel. Men, til forskjell fra terrorangrepene i Paris var dette angrepet ventet.

Overhengende terrorfare

Faren for terrorangrep i Belgia har vært overhengende helt siden angrepet mot Charlie Hebdo i fjor. Beredskapsnivået i landet ble hevet og mange arrestert.

Etter angrepene i Paris i november samme år, offentliggjorde belgiske myndigheter at de igjen hadde informasjon om at et tilsvarende angrep var planlagt mot Brussel.

Innbyggerne ble advart mot å oppsøke store folkemengder. Skoler ble stengt. Kinoer, kulturhus og t-banen like så. Nok en gang ble beredskapsnivået hevet til det høyeste.

Militære kjøretøy, soldater og væpnet politi var en del av bybildet i dagevis. Politiet gjennomførte gjentatte aksjoner i sentrum av Brussel i jakten på den ettersøkte terroristen Salah Abdeslam.

Ingen land i Europa har rekruttert flere jihadister til terrororganisasjonen IS i forhold til folketallet.

De gjennomsøkte hus, stengte av gater og arresterte personer som kunne settes i forbindelse med angrepene i Paris. Ifølge flere medier hadde de ham nesten. Politiet skal til og med ha omringet huset hvor Abdeslam oppholdt seg. Men, grunnet en lov som forbyr husransakelser om natten, kom han seg unna.

Da han til slutt ble pågrepet for noen dager siden, informerte myndighetene om at det var fare for at hevnangrep kunne finne sted. Abdeslam ble funnet i en leilighet full av våpen, og alt tydet på at de skulle brukes i en terrorhandling. Det var en seier å få fatt i ham i live, men ingen grunn til å senke beredskapsnivået.

– Vi vant en kamp, men ikke krigen, sa Paul Van Tigchelt, som er leder for det belgiske antiterrororganet OCAD etter pågripelsen.

Europas jihadisthovedstad

For, var det en ting Paris-angrepene avdekket, så var det at Belgia har store utfordringer: Ingen land i Europa har rekruttert flere jihadister til terrororganisasjonen IS i forhold til folketallet. Over 400 belgiere har reist til Syria og Irak for å kjempe med IS. 100 av disse har returnert.

Men, det er ikke bare fremmedkrigere som utgjør en fare.

Bydelen Molenbeek i Brussel har gjentatte ganger blitt trukket frem som «Europas jihadisthovedstad». Mange vokser opp her uten å noen gang føle at de tilhører storsamfunnet. Arbeidsledigheten er høy. De sosiale problemene like så. Grobunnen for ekstremisme er god.

I det stille ble bydelen et utklekkingssted for jihadister, uten at politikerne grep inn.

Jeg hadde ikke bodd lenge i Belgia før jeg fikk høre om denne bydelen, hvor det er så høy kriminalitet og stor uro at politiet helst ikke ville patruljere der.

– Gjengene der får ordne opp seg imellom, fikk jeg høre.

I det stille ble bydelen et utklekkingssted for jihadister, uten at politikerne grep inn.

Med EU-hovedkvartalet og NATOs hovedkvarter et steinkast unna, er det ikke uten betydning at potensielle ekstremister har fått gå i fred i Molenbeek.

Angrepene mot det jødiske museet i Brussel, Charlie Hebdo og det mislykkede angrepet mot hurtigtoget Thalys mellom Amsterdam og Paris kan knytes til bydelen. Det samme kan også angrepene i Paris og gårsdagens terrorhandlinger i EUs hovedstad.

Salah Abdeslam pågripes

Den antatte Paris-terroristen Salah Abdeslam ble såret og pågrepet i en politiaksjon mot en leilighet i Brussel-bydelen Molenbeek fredag forrige uke.

Foto: REUTERS TV / Reuters

Belgisk unnfallenhet

Belgiske myndigheter har i årevis blitt kritisert for å ikke ta tak i fremveksten av ekstremisme. Og ordføreren i Molenbeek har blitt eksempelet på belgiske myndigheters unnfallenhet:

Da ordføreren, Francoise Schepman, mottok en liste over mistenkte ekstremister med over 80 navn, gjorde hun ingenting. Det var avisa The New York Times som skrev om hendelsen.

På denne lista var blant annet Salah Abdeslam og broren hans – en av selvmordsaktivistene utenfor Stade de France i Paris i november 2015 – oppført.

Schepman mente det ikke var hennes jobb å forfølge mulige terrorister, men det føderale politiets.

FØLG DEBATTEN: Ytring på @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook

Splittet land

Flere eksperter mener det at Belgia er et splittet land forklarer problemene den lille staten sliter med: Belgia har tre språkgrupper og tre regionale parlamenter, i tillegg til det nasjonale parlamentet. De fransktalende vallonere i sør og nederlandsktalende flamlendere i nord er de største gruppene.

Det betyr at belgiere fra Vallonia ikke leser de samme avisene, går på de samme skolene eller ser på de samme TV-kanalene som de belgiske flamlenderne.

De stemmer ikke engang på de samme politikerne ved nasjonale valg. Den fransktalende statsministeren, som leder dagens regjeringskoalisjon, har altså ikke fått en eneste stemme fra sine undersåtter i Flandern.

De sterke regionene, med sine egne parlamenter, gjør i tillegg lovarbeidet og samarbeid mellom ulike politidistrikt, eller samarbeid mellom politi og myndigheter, mer utfordrende.

Først nå har myndighetene begynt å forstå dybden av dette problemet. Dersom det viser seg at miljøer de har overvåket og jaktet siden Paris-terroren står bak angrepene i Brussel, er det på høy tid.

De siste måneders terrorhandlinger har avdekket at deling av informasjon over grensene er viktigere enn noen gang.

Europeisk utfordring

I lang tid har overvåkingspolitiet ment at de har altfor få ressurser for å klare å håndtere alle sakene. Med terrorhandlingen i Brussel kan de få videre fullmakter og flere folk. Det eri nok å ta tak i.

I fjor åpnet påtalemyndighet 315 terrorsaker, og det var rekord. Så langt i år har påtalemyndigheten åpnet 57 saker.

Og Belgias problemer i kampen mot terror er også en europeisk utfordring. De siste måneders terrorhandlinger har avdekket at deling av informasjon over grensene er viktigere enn noen gang. For terrorcellene viser seg å være grenseløse.