Sjefen for e-tjenesten, Morten Haga Lunde, går i et innlegg på NRK Ytring til angrep på Datatilsynets høringsuttalelse til forslag om ny e-tjenestelov, og mener vi roper «ulv ulv».
I eventyret roper gutten ulv så mange ganger at når ulven først kommer, så er det ingen i landsbyen som bryr seg.
Når Datatilsynet oppdager en fare for personvernet, skriver vi et høringssvar på 60 sider med 29 konstruktive forslag til forbedringer og 100 fotnoter som dokumenterer våre påstander.
Skivebom
Det er ikke bare eventyret E-sjefen har misforstått, men også i sin beskrivelse av lovforslaget blir det feil.
Han bommer på forslagets brudd på Menneskerettighetskonvensjonen (EMK), han bommer på at forslaget ikke vil innebære overvåking, og han bommer på kontrollmekanismene.
Når han mener Datatilsynet har misforstått, så kan han umulig ha fått med seg høringssvarene fra Riksadvokaten, PST og EOS-utvalget. Eller har kanskje de også misforstått og ikke klart å lese lovforslaget på riktig måte?
Riksadvokaten er kritisk
En grunnleggende svakhet med forslaget er at e-tjenestens mandat er uklart beskrevet, både til hvem som vil bli utsatt for overvåkning og hvilke typer data som vil omfattes.
E-sjefen mener dette er krystallklart, og skriver at «borgernes vanlige kommunikasjon, som bruk av sosiale medier og søk på internett, aldri vil bli sett på eller på annen måte behandlet av e-tjenestens ansatte.»
Det er hevet over enhver tvil at denne typen informasjon, sammen med lokasjonsdata, hvem man har sendt SMS og e-poster til, vil havne i metadatalageret. Forslaget innebærer lagring av «ikke ubetydelige mengden metadata om kommunikasjon mellom norske borgere», for å sitere høringsnotatet.
Riksadvokaten skriver: «vag begrepsbruk, uklare begrunnelser og fravær av spesialmotiver, (gir) stor usikkerhet knyttet til hvem som faktisk berøres, og hva slags opplysninger som vil bli innhentet.» PST uttrykker, til e-tjenesten mandat om å overvåke «kilder», at dette «muliggjør til dels vidtrekkende innhenting mot norske statsborgere og andre personer og virksomheter i Norge».
Flere kritikere
EOS-utvalget sier at: «forslaget ikke løser sentrale uklarheter for Etterretningstjenesten overvåking av personer i Norge». Tjenesten vil få «utvidede fullmakter i Norge». PST går så langt som til å foreslå at «de delene av loven som omhandler Etterretningstjenestens mandat på norske territorium og grensedragningen mot PST, tas ut av loven og underlegges en nærmere utredning og vurdering».
Tekna, Advokatforeningen, Norges Nasjonale institusjon for menneskerettigheter og flere peker på uklarhet knyttet til overvåkingen. Dersom sjefen for e-tjenesten er den eneste som har forstått forslaget, leder for en etat som skal forvalte en uklar lov i hemmelighet, er det et dypt og alvorlig problem.
Det er sikker rett at inngrepet i den enkelte borgers rett til privatliv etter EMK og Grunnloven § 102, oppstår ved innhenting, og ikke ved bruk. Som vi skriver i vårt høringssvar erkjenner vi at tilrettelagt innhenting kan være lovlig, men bare dersom loven er tilstrekkelig klar og gode kontrollmekanismer er på plass. Vi, og mange andre høringsinstanser, mener forslaget ikke oppfyller disse kravene.
Tilliten kan svekkes
De hemmelige tjenestene er helt avhengige av tillit. Riksadvokaten skriver klokt «For vidtgående kontrollregimer vil før eller siden utfordre det alminnelige publikums tillit til kontrollørene og de systemene de representerer».
Det er forbilledlig at både Riksadvokaten og PST så tungt understreker behovet for at de grunnleggende rettsprinsippene, som forutberegnelighet og klarhet, og ikke minst at en tydelig rollefordeling mellom de ulike tjenestene, følges. Etterretningstjenesten synes å være blottet for evnen til den type refleksjon.
I stedet blir vi servert feilaktige juridiske fortolkninger, påstander om at lovforslag som av sentrale høringsuttalelser kritiseres som uklart, fremstår som krystallklart, og lettvinte påstander om at Datatilsynet ikke har tillit til domstolene og Stortinget.
Vi har selvsagt dyp respekt for disse institusjonene.
Gjennomarbeidet uttalelse
Jeg minner om at i 2011 vedtok Stortinget datalagringsdirektivet, som senere ble kjent ugyldig av Eu-domstolen. I forkant var det en opphetet debatt, og sannsynligvis står politiet i dag tilbake med færre fullmakter enn dersom det ble fremmet en moderert utgave av direktivet.
Jeg er redd vi kommer i samme situasjon nå. De to dommene e-sjefen refererer til skal behandles i EMDs storkammer, noe som indikerer at rettstilstanden rundt masseovervåking ikke er avklart.
E-sjefen beskylder meg for å snakke med utestemme. Vi har levert en meget grundig høringsuttalelse, som flere andre høringsinstanser refererer til og støtter seg på.
Det er mulig dette er å snakke med utestemme, men jeg ville heller gått i meg selv og spurt om dette utsagnet bidrar til en god debatt: «Det blir fest i Kina, Russland og IS dersom vi dropper datalagring».
Signert sjefen i e-tjenesten, med høy utestemme.
