Etikken ut av vinduet

Selv om resultatene kan være interessante kan man ikke kaste etikken på båten. Trekk programmet!

Rektor ved UiB - Dag Rune Olsen

Når Folkeopplysningen bryter med forskningsetikk og er uredelig virker programmet mot sin hensikt. Det bidrar til konspirasjon istedenfor opplysning, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Mikal Olsen Lerøen / NRK

NRK-programmet Folkeopplysningens valgmanipulasjon er forskningsetisk forkastelig.

En av forskningsetikkens grunnleggende prinsipp er at man skal ha samtykke fra deltakerne i eksperimentet. Dette ble spesielt et krav etter de forferdelige menneskelige eksperimentene fra andre verdenskrigs konsentrasjonsleirer. Derfor krever man at forskere skal respektere individet og ha deltakeres samtykke.

Konspirasjonsteoretikere fryder seg når store organisasjoner opptrer uærlig.

Andreas Wahl og NRK-produksjonen har ikke informert deltakerne i sitt eksperiment og dermed bryter de med grunnleggende forskningsetiske normer.

Feilvurdering

NRKs etikkredaktør skriver at: «Målet med dette prosjektet har ikke vært å lure elever og ungdomspolitikere, men å gjøre dem mer oppmerksomme på faren for å bli manipulert gjennom målrettede kampanjer som bruker desinformasjon og falske nyheter som våpen.»

Her begår etikkredaktøren en grunnleggende feilvurdering ved å forsvare at målet helliger midler. Det gjør det ikke når det bryter med normer om forskningsetikk. Da forsvarer man at forskere ikke skal kunne stilles til rette ved norm- og lovbrudd, om resultatene deres er interessante nok.

Til vanlig gleder jeg meg over at Folkeopplysningen setter kunnskap fra forskning i høysetet.

Slik formidling er viktig for å bekjempe konspirasjonsteorier og feilinformasjon om alt fra vaksiner, til alternativ behandling og manipulasjon av media.

Målet helliger ikke middelet

Andreas Wahl er dessuten kjent for å fremme god forskningsmetode i andre sammenhenger, f.eks. ga han i forkant av eksamenstiden 13 råd om kildekritikk. Men her blir Folkeopplysningen selv et eksempel på hvordan man ikke skal utføre forskning.

Det er trist, for konspirasjonsteoretikere fryder seg når store organisasjoner eller statlige instanser opptrer uærlig. Slikt er jo gjødsel for deres vrangforestillinger. Så når Folkeopplysningen bryter med forskningsetikk og er uredelig, da virker programmet mot sin hensikt. Det bidrar til konspirasjon istedenfor opplysning.

Sånn her skal det gjøres

Sammen med Universitetet i Bergen har elevene ved Metis videregående skole nylig gjennomført Prosjekt valgobservasjon 2019. Ideen kommer fra lærer Erik Aarebroth, og elevene har opptrådt som valgobservatører ved tre ulike skolevalg, med råd og veiledning fra UiB-forskere.

Slik har de nå observert og kontrollert at skolevalgene avholdes i henhold til loven. Elevene bryner seg rett og slett på valglovens § 1-1, og sikrer frie og uavhengige valg istedenfor at de holdes for narr.

Slik ruster man elever mot farlig manipulasjon og falsk informasjon.

Til vanlig gleder jeg meg over at Folkeopplysningen setter kunnskap fra forskning i høysetet.

Målet helliger ikke middelet. Et forskningsarbeid som ikke holder forskningsetiske mål vil i forskningsverdenen måtte trekkes.

Ellers vil forskningens troverdighet smuldre hen.

Kringkastingssjefen tror intensjonen og metodikken vil bli diskutert på en annen måte etter at programmet vises.

Her bør kringkastingssjefen lære av forskningen og trekke programmet når det så åpenbart bryter med grunnleggende etiske normer.

I hvert fall dersom han er opptatt av troverdigheten til Folkeopplysningen.