Hopp til innhold
Kronikk

Et umettelig kraftbehov

Kunstig intelligens vil kreve enorme mengder energi. Dette har vi ingen plan for.

Storheia vindpark er den største av anleggene i porteføljen til Fosen Vind.

For å gjøre KI-modeller i stand til å løse flere og mer kompliserte arbeidsoppgaver, trengs det enorme mengder ny energi, skriver kronikkforfatterne. Bildet er fra vindkraftanlegget på Fosen i Trøndelag.

Foto: Heiko Junge / NTB

Kunstig intelligens (KI) har et uforløst potensial. Det kan sprenge grenser innen helse, produktivitet, utdanning og innenfor områder langt forbi vår egen fatteevne.

I motsetning til mennesker, kan KI lese og analysere enorme mengder data raskt og effektivt. KI er mer enn genererte kattevideoer på YouTube. De samme KI-verktøyene kan gjøre kloden vår mer ressurseffektiv, gi oss bedre medisiner og erstatte eller effektivisere millioner av kjedelige jobber.

Men om vi skal forløse KI sitt potensial, kreves det enorme energimengder. I en ny forskningsartikkel har vi kartlagt de kommende kraftbehovene ved KI, og vi belyser viktigheten av stabil tilgang på kraft.

«Databeregninger kan kreve en ubegrenset mengde kraft.»

Datasentre er hjørnestenen i det digitale samfunnet. De bruker i dag cirka 2 prosent av verdens kraft. Men prognosene tilsier at dette er bare begynnelsen. For å skalere opp og gjøre KI-modeller i stand til å løse flere og mer kompliserte arbeidsoppgaver, må utbygging av datasentre skyte fart.

Samtidig som det i dag er et stort gap mellom potensialet til KI og hva vi klarer å utrette med KI, er det et tilsvarende stort gap for å dekke kraftbehovene til KI. Uten nok strøm blir det ingen videre utvikling innen KI. Et KI-støttet Google-søk vil øke kraftbehovet per søk med nesten tretti-gangeren.

«KI er mer enn genererte kattevideoer på Youtube.»

Den tidligere begrensningen for KI har vært infrastruktur. Nå ser vi at det er elektrisk kraft som blir den store flaskehalsen.

Neste år vil KI-giganten NVIDIA sine servere alene øke kraftbehovet med 20 terawattimer (TWh) årlig. Allerede i 2027 kan vi se en akselerert utvikling mer enn tigangen – hvis krafttilgangen tillater det.

Det vil si at om bare fire år, vil den årlige økningen for all kunstig intelligens i verden tilsvare dobbelt så mye kraft som norsk vannkraft produserer på ett år!

NVIDIA sin produksjon alene vil kunne kreve mer kraft enn det de globale prognosene til det internasjonale energibyrået (IEA) tilsier.

Dette kan forandre alt. Det har vært vanskelig nok å skulle oppnå klimamålene i håp om ingen eller lav økning i den totale energibruken. Men en slik kraftig økning som KI kan medføre, har ingen planlagt for.

«Uten nok strøm blir det ingen videre utvikling innen KI.»

Det er likevel håp om at de pågående forbedringene i effektiviteten til datasentre vil kunne hjelpe. Men det kan like gjerne forårsake en rekyleffekt: Effektivisering gir enda mer insentiv for å utnytte seg av mer datakraft og kan dermed skape et enda høyere kraftbehov. Dette noe kontraintuitive fenomen kalles Jevons paradoks og har vært kjent siden 1800-tallet.

Tidligere har vi mennesker forholdt oss til endelige energibehov. For eksempel er det begrenset hvor mye mat vi klarer å spise, eller hvor mye stål vi trenger til et konkret byggeprosjekt.

Men databeregninger kan kreve en ubegrenset mengde kraft. Vi kan alltid få behov for enda bedre, flere og nye databeregninger.

«Skal vi forløse KI sitt potensial, kreves det enorme energimengder.»

Det finnes ingen naturlig endedestinasjon for ressursbehovet når det gjelder KI og dets behov for å prosessere, lagre og transportere data.

Hvis vi skal holde tritt i KI-kappløpet og utnytte det uforløste potensialet, må vi sørge for at energiproduksjonen ikke blir en begrensende faktor.

Spørsmålet blir derfor om vi evner å skaffe til veie den utslippsfrie kraften som trengs?