Det er valg i Israel, og resultatet blir avgjørende. Vinner opposisjonen kan det skape håp for den traumatiserte befolkningen i Gaza, og arbeidsløse israelere kan gå en lysere fremtid i møte.
Opposisjonen kan også gjenoppta forhandlingene om en løsning på konflikten med Palestina, som vil skape trygghet, og er den beste sikkerhetspolitikken Israel kan føre.
Israel har vært styrt av Benyamin Netanyahu i de siste seks årene, han har blant annet liberalisert økonomien samtidig som ulikheten har steget innad i det israelske samfunnet.
I den siste tiden har Netanyahu skapt diplomatisk furore på mange kanter. Skremselsretorikk blir brukt for å skape utrygghet blant velgerne, samtidig som Netanyahu fremstår som «den sterke mann».
Men mest skremt er vel Netanyahu selv når han uttaler at skandinaviske regjeringer har investert millioner av dollar i en internasjonal kampanje for å få ham fjernet.
LES OGSÅ: «Netanyahu sliter»
Det statsministeren imidlertid vil bli husket for, er hans politikk overfor den palestinske befolkningen.
Yitzhak Herzog, leder av det israelske arbeiderpartiet, har sammen med tidligere utenriks- og justisminister Tzipi Livni etablert «Zionist Union» som går til valg på å få gjenopptatt forhandlinger med palestinerne.
Angrep er ikke det beste forsvar
Netanyahu har ført Israel i en inn i en svært farlig situasjon både militært og sosialt. I et forsøk på å eliminere Hamas, gjennom tre kriger siden 2008, er Gaza lagt i ruiner.
Over 2000 palestinere er drept i 2014. I dag lever de som ble bombet i sommer under presenninger på toppen av ruinene av sine hus. Få har et arbeid å gå til.
Jordsmonnet er ødelagt, og udetonerte eksplosiver ligger spredt. Dessverre begynner strategien å ta form av et mønster. Raketter har blitt skutt fra Gazastripen, men det kan ikke måles opp mot de massive militæroperasjonene rettet mot sivile mål.
Vi må huske at Israel er okkupant. I følge folkeretten må okkupanten sørge for sikkerhet og velferd overfor det folket som er rammet av okkupasjonen. Det er en stor utfordring at Israel ikke tar dette ansvaret. Politikk er ikke som fotball, angrep er ikke det beste forsvar.
En stadig ensrettet opinion
Mangel på motstand i det israelske samfunnet mot Gazakrigen i fjor sommer er en pekepinn på at det er en svak grobunn for kritiske røster i Israel. Veien til en løsning på okkupasjonen av Palestina går gjennom den israelske opinionen.
LES OGSÅ: «Netanyahu: – Ingen palestinsk stat under mitt styre»
Kunnskapen blant israelere om sine nærmeste naboer er alarmerende lav, og i mange tilfeller feil. Det er et fåtall av israelere som kjenner til den humanitære katastrofen som rammer palestinere i Gaza.
Det er et demokratisk problem. Dessverre har velgerne i det siste tiåret måttet ta beslutninger basert på en politisk retorikk som bygger opp om redsel og behov for militære løsninger.
Trenger et sterkere sivilsamfunn
I dag ser vi et Israel med et svakt sekulært sivilsamfunn. Kritikk av bosettingspolitikken, bombingen av Gaza og den øvrige aggresjonen mot palestinerne er ikke velkommen.
Organisasjoner som driver informasjonsarbeid blir utsatt for sanksjoner. Dette har kvelt kritiske røster i Israel.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
Svakt sivilsamfunn, kombinert med en svært ensrettet opinion, gjør at den jevne israeler ikke får tilgang til andre perspektiver på den gjeldende politikken som blir ført av regjeringen. Dette er en demokratisk utfordring.
Veiskillet for Israel
Gazas frustrasjon skaper ikke en tryggere situasjon for den israelske befolkningen. Regjeringen har måttet forsvare store militærbudsjetter med en sikkerhetspolitisk retorikk.
Arbeidsledigheten er høy, og prisene på boliger stiger. Boligpolitikken til regjeringen har først og fremst en ideologisk drivkraft. I strid med folkeretten har Israel bygget store boligfelt for israelere på okkupert land.
Dette er ikke bare ulovlig, men også kostbart ettersom infrastrukturen krever store sikkerhetstiltak. Netanyahu har skapt et Israel som stadig må bruke harde maktmidler i stedet for politiske virkemidler.
Sionistunionen har mulighet til å gi Israel en annen samfunnsutvikling. Vi må ikke glemme at arbeiderpartiet tidligere har stått for utbygging av bosettinger på okkupert palestinsk område.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
I dag, og til tross for sitt navn, ønsker unionen et territorialt kompromiss med palestinerne.
Vi står på håpets side
Selv om det skulle skje et politisk skifte, er det er vanskelig å forstå israelsk politikk. Fremtredende politikere har gjennom tidene hatt en tendens til å bytte parti, inngå uventede allianser eller etablere nye partier.
En ny regjering trenger en bredere koalisjon og derfor er det politiske bildet svært uforutsigbart. Vi må alltid stå på håpets side.
Herzog, som jeg har møtt en rekke ganger, er oppriktig opptatt av å finne en løsning på Palestinaspørsmålet. Han har nå en mulighet til å bane vei for et skifte, og forhåpentligvis noe vi i fremtiden kan se tilbake på som et positivt paradigmeskifte i israelsk politikk.
Vi ønsker Israel godt valg!
