Hopp til innhold
Kronikk

Et trygt hjem

Ordningen med fosterhjem gir kø, kaos og krise. Barna trenger trygge og stabile rammer.

Barn og forelder

Barna må få avklaring på om de skal flytte tilbake til foreldrene eller ikke. Barna kan ikke leve i «evig midlertidighet», skriver Barneombudet.

Foto: Shutterstock

Akkurat nå sitter det 200 barn og venter på å få en fosterfamilie. Dessverre sliter de fleste kommuner med å rekruttere nok fosterhjem, og mange fosterforeldre forteller om et system som gjør at de ikke vil bli fosterhjem igjen.

Kritikken fra fosterforeldrene er gjenkjennelig. Barneombudet har det siste året snakket med barn og unge som bor eller har bodd i fosterhjem. Vi har også snakket med fosterforeldre og ansatte i barnevernet for å komme til bunns i styrker og svakheter i ordningen.

Barn i fosterhjem må få sterkere rettigheter.

Dessverre ser vi en fosterhjemsomsorg som er bygget på midlertidighet og berøringsangst fra myndighetenes side. Lovverket fører til at mange barn, selv etter flere år i fosterhjem, ikke får en avklaring på hvor de skal bo neste uke, neste måned eller neste år. Det er et paradoks med tanke på at det barna trenger, først og fremst er ro og stabilitet.

Barn i fosterhjem må forholde seg til mange møter med barnevernet, tilsynspersoner og andre hjelpere. Kontaktpersoner byttes ofte ut, noe som øker antall personer barna må forholde seg til.

De fleste har samvær med sine foreldre. For en del barn er foreldrene fortsatt en viktig ressurs, så lenge samarbeidet fungerer godt. Men for andre er det vanskelig, og oppveksten i fosterhjem kan innebære langvarige prosesser i barnevernsnemnd og domstol. Summen av dette gjør hverdagslivet kaotisk og uforutsigbart.

Hør podkaster: På innsiden av barnevernet

Myndighetene må tørre å ta flere endelige beslutninger, slik at barna slipper å vokse opp i uforutsigbarhet. Det er derfor behov for å tenke nytt og lage bedre rammer rundt fosterhjemsordningen.

Fosterforeldre må få ta flere avgjørelser for barna.

Barn i fosterhjem må få sterkere rettigheter. Selv om barn har en rett til å medvirke, opplever mange at deres mening ikke blir vektlagt. Derfor bør alle barn i fosterhjem ha rett til advokat, og barn over 12 år bør få partsrettigheter.

Fosterforeldre må få ta flere avgjørelser for barna. Hverdagen blir komplisert når fosterforeldre ikke har myndighet til å ta de samme avgjørelser som foreldre ellers tar, som henvisning til hjelpetjenester, søke skolefritidsordning, opprette bankkonto og Vipps, eller få tilgang til helsenorge.no og offentlige dokumenter som gjelder barnet.

Barna må slippe så mange rettsprosesser. Barn forteller til oss at de blir utslitte og utrygge av gjentatte rettssaker om hvor de skal bo. I dag kan foreldre hvert eneste år be nemnda ta stilling til om barna skal flytte tilbake. Det er for ofte.

Barna må på et tidspunkt få avklaring på om de skal flytte tilbake til foreldrene eller ikke. Selv om opphold i fosterhjem er midlertidig, og målet er gjenforening med foreldrene, kan ikke barna leve i «evig midlertidighet». Myndighetene må på et tidspunkt ta stilling til om fosterhjemmet skal bli barnets permanente omsorgsbase. I Sverige åpner regelverket for at barn etter to år i fosterhjem kan få en avklaring på hvor de skal bo permanent. Barnevernsutvalget har nylig foreslått noe lignende i Norge, noe vi støtter.

Barna må slippe så mange rettsprosesser.

For å forbedre systemet må vi lytte til barnas erfaringer og samle kunnskap fra aktører på feltet og forskning.

På den måten kan myndighetene lykkes med å sette fosterhjemmene i stand til å gi barn og unge den omsorgen og hjelpen de trenger.

LES OGSÅ: