Kronikk

Et sterkt Europa trenger et forent Norden

For alle landene våre har det nordiske samarbeidet alltid vært det viktigste. Etter pandemien kommer det til å merkes enda tydeligere.

Nordiske konservative partiledere

Arbeidspendling og grensehandel skal være en naturlig del av folks hverdag i Norden også i fremtiden, skriver kronikkforfatterne. Bildet er fra et møte i Stockholm i 2018. F.v.: Petteri Orpo, partileder for Samlingspartiet (F); Ulf Kristersson, partileder for Moderaterna (S); Bjarni Benediktsson, partileder for Selvstendighetspartiet (Is); Erna Solberg, leder i Høyre; Søren Pape Poulsen, partileder for Det Konservative Folkeparti (Dk).

Foto: Moderaterna

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Pandemien har satt alt internasjonalt samarbeid på harde prøver. For å komme ut av krisen kreves det nå at vi handler i fellesskap. Det gjelder både vaksinasjon, gjenoppbygging av reiselivsbransjen og forutsetningene for grensehandelen.

Norden skal fortsatt stå sterkt i en global konkurranse som kommer til å øke i tempo etter pandemiens harde prøvelser. Her kreves det at landene våre har en sterk evne til å møte utfordringer i fellesskap.

Det siste året har vi sett hvordan mennesker og bedrifter rammes av grensehindringer og reisebegrensninger som har oppstått i kjølvannet av pandemien. I årene foran oss må det nordiske samarbeidet prioriteres høyt.

Hindrene som har oppstått mellom landene våre, må rives og samhørigheten styrkes.

Arbeidspendling og grensehandel skal være en naturlig del av folks hverdag i landene våre. Derfor må vi få pandemien under kontroll og vaksine til befolkningen.

Det nordiske samarbeidet er ikke bare viktig for våre egne land. På mange områder utgjør regionen vår og samarbeidet vårt et forbilde for Europa ellers og verden. For at Norden skal stå sterkt i framtiden, vil vi framheve tre byggesteiner for et vitalisert nordisk samarbeid.

Nordisk samarbeid for jobbskaping og vekst

Når den globale konkurransen øker, stilles det store krav til vår tilpasningsevne og et nordisk samarbeid med tydelig orientering mot innovasjon og konkurransekraft. En velfungerende nordisk infrastruktur som baserer seg på fri bevegelighet, har stor betydning for vår vekst, ikke minst i grenseregionene.

Kriseberedskap og lagerbeholdning må samordnes bedre ved neste krise.

En høy grad av økonomisk frihet og reformer for konkurransekraft er en kurs vi fortsatt må følge, også etter pandemien. Det er også helt avgjørende at vi fortsetter å være et attraktivt miljø for investeringer i ny teknologi. Tilliten, de gode offentlige finansene og næringslivets konkurransekraft er vårt felles mål.

En viktig felles oppgave er også å verne EUs indre marked og dets konkurransekraft, utvikling og åpenhet. De nordiske EU-medlemmene må utgjøre en tydelig stemme i spørsmål om utformingen av finanspolitikken og frihandelen.

Nordisk lederskap i den grønne omstillingen

For at Norden skal beholde sin rolle som foregangsregion, kreves det at vi også i framtiden greier å produsere ren strøm, når økonomiene og samfunnene våre elektrifiseres i rask takt. Nordisk samarbeid om forskning så vel som infrastruktur kan styrke denne trenden.

Arbeidspendling og grensehandel skal være en naturlig del av folks hverdag.

Klimapolitikken er også et område der Norden kan være en drivkraft for resten av Europa, for eksempel i spørsmål om karbonlagring. De nordiske medlemsstatene skal også være pådrivere for skjerpede krav i utslippshandelen i EU, slik at klimamålet nås effektivt, samt at klimanytten maksimeres i planen for gjenoppbygging etter pandemien.

Taksonomien må utformes slik at en fossilfri energiproduksjon og skogbruk klassifiseres som bærekraftige investeringer.

Et Norden som leverer trygghet

Kriseberedskap og lagerbeholdning må samordnes bedre ved neste krise og utgjør et viktig område for et fordypet nordisk samarbeid. Et velfungerende samarbeid må også prege relasjonene mellom de ulike myndighetene i landene våre.

I årene foran oss må det nordiske samarbeidet prioriteres høyt.

På samme måte utgjør det nordiske forsvarssamarbeidet en viktig plattform for langsiktig trygghet i landene våre. Det nordiske og ikke minst det nordisk-baltiske samarbeidet er av stor betydning i en tid med nye sikkerhetspolitiske utfordringer i Arktis så vel som i Østersjøen.

Natos rolle og nærvær i vår del av Europa utgjør den viktigste faktoren for å verne fred, stabilitet og velstand i landene våre. Samarbeidet i hybrid- og cyberspørsmål må fordypes.

De nordiske medlemsstatene skal være pådrivere for skjerpede krav i utslippshandelen i EU.

Nordens evne til å være med på å fastsette internasjonale normer og standarder ut fra våre verdier og interesser må ikke overses, og bør fremmes gjennom økt nordisk samhandling i utenriksrelasjonene.

Vi har et felles ansvar for å styrke den regelbaserte verdensordenen, demokratiet og menneskerettighetene.

Et sterkere samarbeid mellom landene våre i de kommende årene er avgjørende for vår felles framgang. Hindrene som har oppstått mellom landene våre, må rives og samhørigheten styrkes. Interessene og verdiene våre må vernes. Som leder for de konservative partiene i Norden tar vi disse oppgavene på stort alvor.

Erna Solberg, statsminister i Norge og partileder for Høyre

Søren Pape Poulsen, partileder for Det Konservative Folkeparti, Danmark

Ulf Kristersson, partileder for Moderaterna, Sverige

Petteri Orpo, partileder for Samlingspartiet, Finland

Bjarni Benediktsson, partileder for Selvstendighetspartiet, Island

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 13.04.2021
4 165
Smittede siste 7 dager
269
Innlagte
688
Døde
835 970
Vaksinerte